Denne guiden er utviklet for ledere i helse- og omsorgstjenesten, samt kvalitetsrådgivere, fagutviklere og annet personell som bidrar og har ansvar i implementeringsprosesser. Den er laget for å gi kunnskap, inspirasjon og veiledning ved implementering av Helsedirektoratets nasjonale krav og anbefalinger. Guiden er ikke et normerende produkt.
Guiden er utviklet på bakgrunn av behovet for en strukturert tilnærming og et praktisk verktøy for implementering av Helsedirektoratets nasjonale krav og anbefalinger. Den skal støtte arbeidet med å etablere og sikre en kunnskapsbasert praksis i tråd med disse kravene og anbefalingene. Den kan være særlig nyttig ved større endringer som påvirker mange, og ved endringer som ikke kan håndteres innenfor ordinær drift, men som bør løftes ut som egne prosjekter. Samtidig må guiden alltid tilpasses lokale forhold og brukes fleksibelt for å unngå unødig arbeid eller forsinkelser. Det finnes en rekke verktøy og metoder innen implementering og forbedringsarbeid. I enkelte tilfeller kan det være mer hensiktsmessig å videreutvikle eksisterende praksis for endringsarbeid fremfor å innføre en ny implementeringsmetode.
Guiden bygger på flere anerkjente rammeverk og modeller for implementering, men er hovedsakelig strukturert etter Kunnskap- til- handling-modellen (KTA) (helsebiblioteket.no), utviklet av Graham et al. (2006) og oversatt til norsk av Regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR) ved Sunnaas sykehus. Modellen brukes i ulike deler av helse- og omsorgstjenesten og i norsk implementeringsforskning. Guiden er i tillegg utformet i tråd med de krav og roller beskrevet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).
Implementering er delt inn i tre faser:
- utforskningsfase
- planleggingsfase
- implementering, justering og opprettholdelse
Den første fasen gir veiledning for utforskning, prioritering og igangsettelse av en implementeringsprosess. Den andre fasen omhandler planlegging for implementering i praksis, mens den tredje fasen gir veiledning for gjennomføring og opprettholdelse av implementeringen. Til guiden er det utviklet verktøy og maler som skal brukes sammen med guiden for å støtte implementeringen av nasjonale krav og anbefalinger (Centrum för epidemiologi och samhällsmedicin region Stockholm; Graverholt et al., 2024; RNAO, 2012, 2025).
I denne guiden brukes begrepet ny praksis for å betegne de praksiser, rutiner og strukturer som skal innføres eller endres. Begrepet favner både konkrete handlinger i arbeidshverdagen og de mer overordnede endringene i virksomhetens måte å arbeide på. For oversiktlighet vil begrepet ny praksis benyttes konsekvent gjennom hele guiden.
I tillegg til at den nye praksisen som innføres må være kunnskapsbasert, er høy implementeringskvalitet avgjørende for å kunne vurdere om praksisen har hatt ønsket effekt. Om ikke praksisen blir implementert som tiltenkt, kan vi heller ikke vite om den fungerer. Denne guiden kan bidra til å fremme høy kvalitet i implementeringen, slik at den nye praksisen tas i bruk som tiltenkt og kan evalueres og integreres i virksomheten over tid (Amlund-Hagen, 2018; Engell, 2025a).