Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.2. Karakteristikker ved utvalget

Kartlagte pasienter på sykehusene

Figur 3 viser at det er stor forskjell i datainnsamlingen mellom forsøkssykehusene. St. Olavs, Haukeland universitetssykehus (HUS) og Oslo Universitetssykehus (OUS) har gjennomført flest undersøkelser. Lovisenberg sykehus (LDS) har hatt utfordringer med gjennomføringen av kartleggingen som følge av covid-19 og andre uforutsette årsaker, mens Universitetssykehuset i Nord -Norge (UNN) har hatt mindre kapasitet til kartlegging enn de andre forsøkssykehusene.

oral figur 3.JPG
Figur 3 Kartlagte pasienter på forsøkssykehusene
N=1996 pasienter.

Kartlegging over tid

Kartleggingen pågikk fra januar til desember 2020, men som følge av covid -19 ble datainnsamlingen midlertidig stoppet på enkelte avdelinger og redusert på andre avdelinger mellom april og august, jf. figur 4.

Før covid-19-tiltakene ble vedtatt i mars ble det gjennomført rundt 200 undersøkelser per måned. I september økte antallet undersøkelser betydelig og antallet ble liggende høyt ut året. Siden kartleggingen ble avsluttet medio desember er antallet registreringer i desember lavere enn de foregående månedene.

oral figur 4.JPG
Figur 4 Kartlegging over tid
N=1996 pasienter.

Type undersøkelse

I kartleggingen ble det gjennomført undersøkelser i både seng og tannlegestol, jf. figur 5. HUS har gjennomført flest undersøkelser i tannlegestol, mens St. Olavs og OUS har gjennomført om lag like mange undersøker i seng som i tannlegestol. UNN og LDS har flest undersøkelser i seng , ved UNN skyldes det at undersøkelsene ble gjennomført ute på avdelingene.

oral figur 5.JPG
Figur 5 Type undersøkelse gjennomført
N=1996 pasienter.

Sykehusavdeling

I samarbeid med sykehusene gjennomførte Helsedirektoratet en kategorisering av sykehusenes avdelinger for å kunne sammenstille resultatene på tvers av sykehusene. Figur 6 viser at de fleste undersøkelsene ble gjennomført på hjerteavdelinger etterfulgt av andre indremedisinske avdelinger. Avdelingen omfatter blant annet infeksjon, lunge og geriatri. Barneavdeling ene omfatter blant annet BTXS avdelingene på Rikshospitalet og HABU-avdelingen på HUS.

figur 6.JPG
Figur 6 Sykehusavdeling
N=1982 pasienter.

Generell anamnese

Under generell anamnese har kartleggingen registrert pasientenes kjønn, alder, antall faste medisiner pasientene benytter og grunndiagnosen ved innleggelse/tidspunkt for undersøkelse. Disse benyttes senere for å se nærmere på behovet for tannbehandling.

Kjønn

I kartleggingen har det blitt undersøkt flere menn enn kvinner, jf figur 7. Kjønnsforskjellen er størst for voksne i alderen 19-69 år (65 vs 35 pst.) og for personer over 70 år (60 vs 40 pst.), mens for barn og unge under 18 år er kjønnsforskjellen mindre fremtredende (53 vs 47 pst.).

oral figur 7.JPG
Figur 7 Kjønn
N=1993 pasienter. 3 personer har svart «ikke aktuelt».

Alder

Figur 8 viser antall undersøkelser fordelt på aldersgrupper. Det er gjennomført flest undersøkelser i aldersgruppen 70-79 år, etterfulgt av aldersgruppene 80-89 år og 60-69 år. Blant barn (0-18 år) er aldersgruppe relativt like store bortsett fra den yngste aldersgruppen (0-1 år) som er relativt liten i størrelse.

oral figur 8.JPG
Figur 8 Alder
N=1996 pasienter.

Antall faste medisiner

Litt over 10 pst. av pasientene som inngår i kartleggingen tar ingen faste medisiner, jf. figur 9. Blant pasienten som tar medisiner fast, øker andelen pasienter fra en til tre medisiner, for deretter å flate ut. Fra seks faste medisiner synker antall pasienter jevnt, og kun ett fåtall pasienter tar mer enn 5 medisiner fast. Når vi deler utvalget etter alder, er medisinbruken betydelig høyere blant voksne (18+ år) enn blant barn og unge (0-18 år). Eldre pasienter (over 70 år) er overrepresentert blant pasientene som tar 4 faste medisiner eller mer.

oral figur 9.JPG
Figur 9 Antall faste medisiner
N=1961.

Grunndiagnose ved innleggelse/behandling i poliklinikk

Figur 10 gir en oversikt over pasientenes grunndiagnose ved innleggelse på sykehus/behandling i poliklinikk. Av de undersøkte pasientene er det markant flest pasienter i kapittel IX «Sykdommer i sirkulasjonssystemet» (43 pst.), dvs. hjerte- og karsykdommer. Den største enkeltdiagnosen i gruppen er aortastenose, som i overkant av halvparten av pasientene i gruppen er diagnostisert med. Den nest største diagnosegruppen er kapittel II «Svulster» (20 pst.), hvor de største enkeltdiagnosene er ulike varianter av leukemi og svulster i lungene. Den tredje største diagnosegruppen er kapittel V «Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser» (6 pst.).

oral figur 10.JPG
Figur 10 Grunndiagnose ved innleggelse/behandling i poliklinikk
N=1994.

Odontologisk anamnese

Resultatene fra den odontologiske anamnesen er presentert i vedlegg A. Resultatene viser bl.a. at 75 pst. av pasientene i utvalget går regelmessig til tannlege, ref. figur A.3.

Sist faglig oppdatert: 04. oktober 2021