I kommunal forvaltning
Håndheving av aldersgrense
Studier fra en del år tilbake viste at mindreårige ofte fikk kjøpt alkohol i butikker og på skjenkesteder [52-54]. Vi har ikke funnet nyere forskning fra Norge som har belyst hvordan aldersgrensen for kjøp av alkohol håndheves. Juventes rapporter om kjøpsforsøk i butikker (for eksempel Juventes kontrollrapport 2018[7]) viser at mindreårige får kjøpt alkohol i omkring en sjettedel av kjøpsforsøkene. Kartlegging av kommunenes forvaltning av alkoholloven, deriblant håndheving av aldersgrense, viser at norske kommuner i liten grad avdekker brudd på aldersgrensen. I 2021 ble det i hele Norge avdekket til sammen fire tilfelle av skjenking til en mindreårig [55]. Dette tyder på at kommunenes salgs- og skjenkekontroller kan ha et betydelig potensial for å avdekke og sanksjonere brudd i større grad og derved bedre kunne forebygge salg og skjenking til mindreårige.
Faggruppen anbefaler at arbeidet med håndhevingen av aldersgrenser for kjøp av alkohol styrkes.
I primærhelsetjenesten
Kartlegging og tidlig intervensjon
Det har vært kjent i mange år at kartlegging og tidlig intervensjon har god effekt på risikofylt alkoholbruk i den voksne befolkningen [56-61]. Tilsvarende er også funnet for unge mennesker [62]. Likevel er tiltaket i liten grad tatt i bruk i helsetjenestene, dette gjelder både her i Norge [63] og i andre land [64].
Flere studier har undersøkt barrierer for å iverksette dette tiltaket, og ett gjennomgående funn er helsepersonells frykt for at tematisering av alkoholbruk vil kunne ødelegge relasjonen til pasienter [65]. Tilsvarende har studier fra Norge vist at fastleger synes det er vanskelig å snakke med pasientene sine om alkohol og alkoholproblemer, at temaet er skambelagt og at man nødig vil framstå som moralist [66]. På den annen side, ser det ut til at alkoholbruk lettere kan tematiseres i pasientsamtalen når alkohol kan knyttes til en aktuell skade eller sykdomssymptomer [67]. Det er imidlertid ikke en forutsetning at det er fastlegen som foretar kartlegging og motivasjonssamtaler. Annet helsepersonell, som for eksempel sykepleiere, kan gjerne foreta kartleggingen og motivasjonssamtalene [56].
Blant ungdom og unge voksne i Norge er det om lag en av tre som har en risikofylt alkoholbruk, og for disse kan rådgivning og eventuelt videre oppfølging være hensiktsmessig [68]. Det forebyggende potensialet for dette tiltaket synes derfor betydelig. Samtidig må implementeringsbarrierer i helsetjenesten reduseres, og det er foreslått at dette kan gjøres ved å avgrense kartleggingen til de pasientene der det er klinisk relevant eller det er andre klare grunner til å kartlegge alkoholbruken (‘pragmatisk case-finding’ [67]).
Faggruppen anbefaler at helsetjenestene i større grad tar i bruk kartlegging og tidlig intervensjon.
[7] https://www.kommunetorget.no/globalassets/juventes-kontrollrapport-20182.pdf