Prisregulering og særavgifter på alkohol
Høye særavgifter på alkohol bidrar til høye priser på alkohol og er et viktig virkemiddel for å dempe etterspørselen og skadevirkningene i befolkningen generelt [2, 39-41], og også blant unge mennesker er det et viktig tiltak for å forebygge alkoholbruk og alkoholrelaterte skader [2, 39-41].
Høye priser demper også etterspørselen blant dem med et svært høyt alkoholforbruk og alkoholbrukslidelser [2, 41]. Høye særavgifter kan derfor tenkes å forebygge skader som følge av å vokse opp med foreldre med alkoholproblemer, men vi har ikke funnet evidens som direkte understøtter dette.
Norge har et høyt avgiftsnivå sammenliknet med andre europeiske land, og særavgiften utgjør en høyere andel av alkoholprisen i Norge enn i noe annet europeisk land [42].
Faggruppen anbefaler å opprettholde eller øke de høye særavgiftene i forhold til kjøpekraften som et viktig forebyggende tiltak for å forebygge alkoholbruk og relaterte skader blant unge.
Aldersgrense for kjøp av alkohol
En nedre aldersgrense for å få kjøpt alkohol i butikk og på skjenkesteder er et effektivt tiltak for å begrense alkoholbruk og alkoholrelaterte skader blant unge [2, 43]. Aldersgrensen i Norge er 18 år for kjøp av øl og vin og 20 år for kjøp av brennevin. Det er også forbud mot ‘langing’ av alkohol til mindreårige. Aldersgrensen i Norge er på nivå med – eller litt høyere enn – aldersgrensen i flertallet av andre land i EU-/EØS-området [44]. Det er betydelig oppslutning i befolkningen om aldersgrensen [45].
Faggruppen anbefaler at de nåværende aldersgrenser for kjøp av alkohol opprettholdes. Håndheving av aldersgrensen er imidlertid en utfordring, men dette er et tiltak på lokalt nivå og omtales nærmere der.
Forbud mot reklame og markedsføring av alkohol
Norge innførte i 1975 forbud mot reklame og markedsføring av alkohol, og en viktig begrunnelse for forbudet var å skjerme unge mennesker mot påvirkning fra alkoholreklame/-markedsføring [46]. Senere er det kommet til en betydelig forskningslitteratur som viser at reklame og markedsføring, også på digitale plattformer som sosiale medier, påvirker ungdoms alkoholbruk både med hensyn til alkoholdebut og konsummengde [47-49]. Det omfattende reklameforbudet i Norge inkluderer også sosiale medier og er en mer restriktiv regulering enn det de har i de fleste andre OECD-land [50]. Det er lite direkte evidens for effekten av reklameforbud, men en studie fra Norge viste at innføringen av reklameforbudet hadde en umiddelbar og vedvarende effekt som ga en nedgang i alkoholomsetningen på 7,4 % [51]. Vi kjenner ikke til at det er gjort noen studier som har undersøkt om innføring av reklameforbud har effekt på ungdoms alkoholbruk. Men, ettersom det er god evidens for at reklame og markedsføring har effekt på unges alkoholbruk og at reklameforbudet i Norge førte til lavere totalforbruk, mener faggruppen at det er viktig å opprettholde reklameforbudet.
Faggruppen anbefaler at reklameforbudet håndheves strengt, både på nasjonalt og lokalt nivå.
En nærmere redegjørelse for håndheving av reklameforbudet på nasjonalt nivå og lokalt nivå er beskrevet i Vedlegg E.