Det finnes et stort antall forebyggende tiltak på rusmiddelfeltet. Med dette mener vi tiltak som har en spesifikk målsetting om å forebygge rusmiddelbruk eller relaterte skader, enten som hovedmålsetting eller som en av flere målsettinger. Andre typer av tiltak med en annen og/eller mer vidtfavnende målsetting, som for eksempel velferdsordninger, boligpolitikk, skolemiljøtiltak, osv., kan tenkes å være viktige med hensyn til å forebygge rusproblemer, men vi tar ikke dette i betraktning her.
I flere av innspillene fra representanter fra målgruppen og blant aktørene er det også påpekt bredere målsettinger for det forebyggende arbeidet, som trygge oppvekstsvilkår og god livsmestring.
Tiltak for å forebygge rusrelaterte problemer blant barn og unge, favner vidt og varierer med hensyn til hva som er målsetting, hvem som er målgruppen, hvem som iverksetter tiltakene, og hvilke forebyggingsarenaer som blir benyttet. De er også forskjellige med hensyn til innhold og varighet. Ulike typer tiltak kan ha til dels overlappende målsettinger og målgrupper, og overlappende arenaer og leverandører. Barn og unge med liten eller ingen erfaring med rusmidler, er ofte målgruppen.
Mange forebyggende tiltak iverksettes og blir videreført over tid uten at det foreligger noen studier som har vist at de har effekt på bruk eller skader. Det finnes også mange tiltak som har vist en gunstig effekt på bruk og/eller skader i en eller flere studier, men som man – ved vurdering av en samlet forskningslitteratur – likevel ikke vil anbefale som effektive tiltak. Det kan skyldes ett eller flere av følgende forhold: At en gunstig effekt bare er funnet i en enkelt eller noen få studier, at andre studier ikke har funnet noen gunstig effekt (eller en ugunstig effekt), at effekten har vært svært liten og kortvarig, eller at forskningen har anvendt svake metoder som gir usikker effektfortolkning. Det er heller ikke gitt at en gunstig effekt som er oppnådd i en type kontekst, lar seg reprodusere under andre forhold, som i en norsk kontekst.
Vi har tatt utgangspunkt i nyere kunnskapsoppsummeringer om tiltak med evidens for effekt på rusmiddelbruk og/eller rusmiddelrelaterte skader og trukket ut det som er relevant for barn og unge. Denne forskningslitteraturen favner dels brede kunnskapsoppsummeringer som omhandler alkohol og/eller illegale rusmidler [2, 3, 29-31] og dels kunnskapsoppsummeringer som er spesifikke for bestemte tiltak (referanser til litteraturen er gjengitt under de enkelte tiltakene).
Både UNODC[5] og EMCDDA[6] har sammenfattet forebyggende tiltak med evidens for effekt på rusmiddelbruk og/eller relaterte skader/problemer. Vi har sett hen til disse anbefalingene, men vi har også selv vurdert evidensgrunnlaget for tiltak som er vurdert som effektive med hensyn til å forbygge rusmiddelbruk (UNODC) eller er anbefalt som ‘best practice’ (EMCDDA). Vedlegg D beskriver kort hvorfor vi mener det er behov for en nærmere vurdering av disse anbefalingene.
I vår vurdering har vi vektlagt om det foreligger systematiske kunnskapsoversikter (‘systematic reviews’, meta-analyser) fra presumptivt metodologisk gode primærstudier, om funnene i hovedsak gir støtte for en gunstig effekt av tiltaket, og om gunstige effekter er funnet i ulike land/kontekster. Der alle disse betingelsene er oppfylt, har vi vurdert at det er god evidens for et tiltak. I tillegg har vi vurdert studier fra Norge som belyser tiltakets relevans, effekt eller implementerbarhet.
En vesentlig begrensning i vår gjennomgang av forebyggende tiltak, er at vi ikke har hatt mulighet til å vurdere alle typer av forebyggende tiltak som er relevante for å forebygge rusrelaterte skader og problemer blant barn og unge. De tiltakene vi har vurdert, er tiltak som typisk er gjennomgått i nylige litteraturoppsummeringer på feltet [2, 3, 29-31] og hvor effekter på bruk eller skader blant barn og unge er belyst. Men, det vil utvilsomt være flere forebyggende tiltak som er blitt evaluert i flere studier og hvor det er gjort minst én systematisk litteraturgjennomgang som har konkludert med gunstig effekt på bruk eller skader blant barn og unge, og som likevel ikke er vurdert her. Dette skyldes i første rekke tidsnød og manglende kapasitet til å få en fullstendig oversikt. Vi anbefaler derfor at det blir foretatt en mer omfattende og systematisk litteraturgjennomgang (se 4.2.1).
Vi har bare i noen grad sett spesifikt på hva vi vet om effekt av tiltak i familier hvor forelder/omsorgsperson har en rusbrukslidelse. Innspillet fra organisasjonen Barn av Rusmisbrukere (BaR) viser til en multisenterstudie [32] som sammenlikner situasjonen for barn hvor én forelder er pasient i spesialisthelsetjenesten, deriblant TSB, og BaR gjengir forslag fra denne rapporten til noen konkrete tiltak for barn/familier med voksne som har rusproblemer. I den internasjonale forskningslitteraturen har vi funnet en systematisk kunnskapsoversikt over effekt av ulike selektive tiltak for barn av personer med rusbrukslidelse [33], men her var funnene ikke tilstrekkelig entydige til at vi har vurdert dem nærmere.
I den etterfølgende gjennomgangen av evidensbaserte effektive tiltak, kommer det klart fram at ‘verktøykassen’ av tiltak er adskillig mer innholdsrik med hensyn til å forebygge bruk og skader knyttet til alkoholbruk enn narkotikabruk. Denne forskjellen handler i stor grad om at for alkohol, som jo er en lovlig vare, er det en rekke effektive regulatoriske virkemidler, som ikke er relevante for illegale rusmidler. I arbeidet med å begrense skader blant barn og unge som skyldes rusmiddelbruk, er effektive tiltak for å forebygge alkoholrelaterte skader svært viktig, og de bør prioriteres høyt. Alkoholbruk er den viktigste risikofaktoren for helsetap blant barn og unge på global basis [1], mens bruk av illegale rusmidler kommer på 7. eller 8. plass. Antakelig er bildet omtrent tilsvarende i Norge. Alkoholbruk er langt mer utbredt enn bruk av illegale rusmidler blant barn og unge voksne [17, 34], og en studie viste at unge voksne langt oftere hadde brukt alkohol enn illegale rusmidler i forkant av alvorlige skader [35]. Mange studier, hvorav også noen norske, viser at ungdoms bruk av cannabis eller andre illegale rusmidler ofte skjer i forbindelse med alkoholbruk [36-38].
I tillegg til å anbefale tiltak der det foreligger god evidens for effekt, har vi også vurdert noen andre tiltak, hvor det vil være viktig å få et bedre kunnskapsgrunnlag. Vi har derfor i det følgende skilt mellom ‘anbefalte tiltak’, der det etter vår vurdering er god evidens for effekt på rusmiddelbruk og/eller rusrelaterte skader, og ‘tiltak hvor vi anbefaler å få et bedre kunnskapsgrunnlag’. Sistnevnte er et utvalg av tiltak hvor vi – ut fra foreliggende forskning og vurdering av norsk kontekst – mener at det er en eller flere grunner til å styrke kunnskapsgrunnlaget. Svært mange tiltak vil utvilsomt kunne komme i denne kategorien, men vi har valgt ut noen relativt få til et første trinn i programmet.
Dette innebærer en utvidelse av den tidligere skisserte illustrasjonen av programmets struktur, slik at vi i vurderingen av hva som er effektive tiltak, skiller mellom tiltak med god evidens for effekt og tiltak med behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget i en norsk (eller lokal) kontekst.
Forebyggende tiltak kan grupperes på ulike måter, for eksempel med hensyn til målgruppe: (universelle, selektive og indikative), med hensyn til virkemidler/-mekanismer (regulatoriske og andre) eller arena og iverksettings-/aktørnivå (nasjonalt, regionalt og lokalt). Vi har valgt det siste, fordi vi her skal vurdere effektive tiltak med hensyn til hvordan de best mulig kan bli iverksatt.
[5] https://www.unodc.org/documents/prevention/UNODC-WHO_2018_prevention_standards_E.pdf