Den resultatbaserte metoden (som også kan omtales som målbasert metode) innebærer at oppdragsgiver beskriver anskaffelsesobjektet som en rekke ønskede resultater. Hva de ønskede resultatene er, vil variere fra anskaffelse til anskaffelse. Resultatene er vanligvis av en art som betyr at ikke bare leverandøren, men også oppdragsgiver og kanskje andre aktører må iverksette tiltak. Derfor er det hensiktsmessig å bryte ned hvert resultat eller mål i mer konkrete delresultater eller milepæler som beskriver nærmere hva leverandøren forventes å oppnå for at det overordnede resultatet eller målet skal oppnås. Denne måten å beskrive anskaffelsesobjektet på må selvfølgelig suppleres med tekniske krav, regulatoriske krav mv.
Beskrivelse av anskaffelsesobjektet
Nedenfor er tre generelle eksempler på hvordan resultatspesifikasjonen kan utformes ved anskaffelse av tjenester for journalføring, fjernoppfølging og responssentre. Merk at dette ikke er ment å brukes i en konkret anskaffelse, men må bearbeides videre. Spesifikasjonen inneholder strategiske mål, milepæler og måleindikatorer. Det bør bemerkes her at måleindikatorene ikke er den typen måleindikatorer som vanligvis brukes til å følge opp leverandører, men snarere for å måle nettopp måloppnåelse. Det bør også bemerkes at ulike organisasjoner – for eksempel sykehus og kommuner – vil ha ulike muligheter til å følge opp ulike typer måleindikatorer. Til slutt bør det påpekes at flere av milepælene og måleindikatorene selvsagt kan brukes i flere av eksemplene, selv om de bare forekommer én gang nedenfor.
Strategisk mål | Milepæler | Måleindikatorer |
|---|---|---|
Etablere et velfungerende partnerskap mellom oppdragsgiver og leverandør |
| indeks for tilfredshet med partnerskapet |
Forbedre pasientsikkerheten |
|
|
Effektivisere dokumentasjonsprosesser |
|
|
Optimalisere samordning og kommunikasjon mellom helsepersonell |
|
|
Forebygge og håndtere sikkerhetsrisikoer |
|
|
Strategisk mål | Milepæler | Måleindikatorer |
|---|---|---|
Etablere et velfungerende partnerskap mellom oppdragsgiver og leverandør |
|
|
Redusere behandlingstider og behovet for fysiske besøk |
|
|
Forbedre pasientens livskvalitet og muligheter til egenomsorg |
|
|
Frigjøre kapasitet i helsevesenet |
|
|
Redusere unødvendige sykehusbesøk og akuttbehandlinger |
|
|
Strategisk mål | Milepæler | Måleindikatorer |
|---|---|---|
Etablere et velfungerende partnerskap mellom oppdragsgiver og leverandør |
|
|
Øke tryggheten for eldre og risikogrupper |
|
|
Redusere belastningen på akutthelsetjenesten |
|
|
Tilrettelegge for selvstendighet og livskvalitet |
|
|
Optimalisere ressursforvaltningen i helsevesenet |
|
|
Legg merke til det første målet relatert til partnerskap for alle eksemplene. I relasjonskontrakter kan det ofte være hensiktsmessig å sette etableringen av et partnerskap som et eget mål.
Evalueringsmodell
Resultatmetoden for å beskrive anskaffelsesobjektet kan også brukes med hell som grunnlag for evaluering av innsendte anbud i anskaffelsen. I utgangspunktet handler det om å finne leverandøren man anser vil skape mest mulig verdi for pengene, der verdien vurderes som sannsynligheten for at leverandøren vil kunne oppnå resultatene som er satt opp.
Metoden foregår slik at oppdragsgiver beskriver de ønskede resultatene og milepælene, og ber potensielle leverandører om å beskrive hvordan de har til hensikt å oppnå milepælene knyttet til leverandørens leveranse. Tilbudet evalueres deretter basert på hvor godt leverandøren har beskrevet hvordan de ulike resultatene skal oppnås. For å sikre en tydelig, transparent og objektiv vurderingsprosess i en offentlig anskaffelse må poengbeskrivelsene være så konkrete som mulig. Dette bidrar til å unngå vilkårlighet og sikrer at alle observatører er enige om hvordan de skal sette poeng. Nedenfor er et eksempel på hvordan poengsettingen kan gjøres.
Poeng | Beskrivelse |
|---|---|
0 poeng | Utilstrekkelig eller manglende beskrivelse: Leverandøren har ikke beskrevet på en relevant måte hvordan de skal oppnå delresultatet. Beskrivelsen kan være vag eller helt fraværende, uten at det er gjort noen kobling til oppdragsgivers krav. Det finnes ingen beskrivelse av tiltakene eller metodene som kreves for å oppnå målet; eller leverandøren foreslår metoder som ikke er gjennomførbare eller relevante for å oppfylle målet. |
1 poeng | Svært vag eller ufullstendig beskrivelse: Leverandørens beskrivelse er svært generell og mangler konkrete detaljer om hvordan de skal oppnå målet. Det kan fremkomme en generell forståelse av målet, men tiltakene er ikke tydelige eller spesifikke nok. Leverandøren har ikke oppgitt nok detaljer til å vise at løsningen deres er realistisk, gjennomførbar eller tilpasset oppdragsgivers behov. |
2 poeng | Delvis konkret og gjennomførbar beskrivelse: Leverandøren har en grunnleggende forståelse av målet og beskriver en metode for å oppnå det, men mangler visse viktige detaljer eller aspekter knyttet til gjennomførbarhet. Det kan være mangler i beskrivelsen av hvordan de planlegger å implementere løsningen, eller hvordan de har tenkt å håndtere potensielle hindringer. Det er mulig at metoden er gjennomførbar, men krever ytterligere avklaringer eller forbedringer for å sikre fullstendig suksess. |
3 poeng | Tydelig og gjennomførbar beskrivelse: Leverandøren har beskrevet en tydelig og gjennomførbar metode for å oppnå milepælen, der de fleste aspekter av prosessen er konkret beskrevet og gjennomførbare. Det fremgår tydelig hvordan løsningen skal gjennomføres i detalj, og leverandøren har forevist en realistisk plan som har gode sjanser til å nå det fastsatte målet. Det kan finnes små forbedringer eller detaljer som kan avklares for å styrke troverdigheten ytterligere, men den samlede løsningen er veldig god. |
4 poeng | Fullstendig detaljert og gjennomtenkt beskrivelse: Leverandøren har gitt en meget detaljert, konkret og realistisk beskrivelse av hvordan de skal oppnå delresultatet. Alle viktige aspekter av løsningen er nøye beskrevet, inkludert metodikk, tidsrammer, risikostyring og hvordan de skal sikre suksess. Leverandøren har en gjennomtenkt plan og en realistisk tidsramme for implementering, og de har tydelig skissert hvordan de har til hensikt å håndtere potensielle hindringer eller problemer. Den foreslåtte løsningen er godt tilpasset for å oppnå det angitte målet og sikre suksess. |
La oss anta at oppdragsgiver velger å gi pris 30 % vekting og oppnåelse av milepæler 70 %. Det finnes da to ulike hovedalternativer for å utforme en evalueringsmodell som evaluerer pris og milepæler. I det ene alternativet poengsettes prisen, og i det andre angis poengene fra milepælene. Begge modellene har fordeler og ulemper. Her gis det et eksempel på poengsetting av prisen.
1. Vurdering av milepæler
Det finnes fem milepæler i denne anskaffelsen, og hver milepæler mottar poeng i henhold til den tidligere definerte poengskalaen (0-4 poeng). Leverandøren kan få totalt 20 poeng for de fem milepælene (4 poeng per milepæl, 5 delmål totalt).
For å oppnå en rettferdig avveining mellom milepælene brukes følgende vekting:
Hver milepæl får 14 % av den totale vektingen (siden det finnes 5 milepæler, og 70 % av vektingen går til milepæler, slik at hvert milepæler veies som 70 % / 5 = 14 %.
Merk: Her skjer det ingen ytterligere vekting mellom milepælene – alle tildeles samme vekt.
2. Evaluering av pris
Prisen står for 30 % av den totale vektingen, noe som betyr at prisen får en direkte innvirkning på den totale poengsummen i evalueringen.
For å vurdere prisen rettferdig brukes en relativ poengsetting. Leverandøren med lavest pris får full pott for prisen (12 poeng, hvis vi angir maksimalt antall poeng som 12). De andre leverandørene får poeng basert på hvordan prisen deres er sammenlignet med den laveste prisen.
Formelen for å beregne poengene for prisen er:
Prispoeng: (Laveste pris / leverandørpris) x 12
Eksempel, med leverandørene A, B og C, på hvordan evalueringen kan se ut i praksis.
Leverandør A:
- Milepælspoeng: 18 poeng (av 20 mulige)
- Pris: NOK 90 000 (laveste pris)
- Laveste pris i anbud: NOK 90 000
Leverandør B:
- Milepælspoeng: 16 poeng (av 20 mulige)
- Pris: NOK 110 000
- Laveste pris i anbud: NOK 90 000
Leverandør C:
- Milepælspoeng: 19 poeng (av 20 mulige)
- Pris: NOK 95 000
- Laveste pris i anbud: NOK 90 000
Beregninger
Leverandør A (laveste pris):
- Milepælspoeng: 18 poeng (milepælene vektes ikke her, da de allerede har makspoengene, og skal utgjøre 70 %)
- Prispoeng: Ettersom leverandør A har den laveste prisen (NOK 90 000), får de full pott for prisen: 12 poeng
- Totalt antall poeng for leverandør A: 18 + 12 = 30 poeng
Leverandør B:
- Milepælspoeng: 16 poeng
- Prispoeng: (90 000 / 110 000) × 12 = 9,82
- Sammenlagte poeng for leverandør B: 16 + 9,82 = 25,82 poeng
Leverandør C:
- Milepælspoeng: 19 poeng
- Prispoeng: (90 000 / 95 000) × 12 = 11,37
Sammenlagte poeng for leverandør C: 19 + 11,37 = 30,37 poeng
Sammendrag:
- Leverandør A: 30 poeng
- Leverandør B: 25,82 poeng
- Leverandør C: 30,37 poeng
I dette eksempelet ville leverandør C vunnet anbudet med den høyeste totale poengsummen på 30,37 poeng, selv om de ikke hadde den laveste prisen. De fikk en høyere poengsum for milepælene, som veide tyngre enn prisforskjellen.
Merk at dette bare er én av flere mulige måter å etablere evalueringsmodellen på. Det viktigste å huske på er at det handler om å vurdere hvilken leverandør som forventes å gi mest verdi for pengene, noe som betyr at prisen og poengene fra vurderingen av hver milepæl må veies sammen.