Kapittel 7.2Pasienter underlagt tvang i psykisk helsevern

Som vist i kapittel 4 var 4259 pasienter i utvalget (27 prosent) underlagt tvang i psykisk helsevern i 2020, i form av tvangsinnleggelse og/eller behandling uten eget samtykke. Figur 23 sammenligner bruk av tjenester i løpet av 365 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern blant pasienter med og uten tvang. For å belyse forskjeller uavhengig av diagnose, sammenligner vi bruk av tjenester både i hele pasientutvalget og i diagnosegruppen med størst omfang av tvang, schizofreni (n = 1914, se tabell 3).

Pasienter som var underlagt tvang hadde mindre kontakt med fastlege, men et høyere forbruk av andre typer tjenester etter utskrivning, sammenlignet med øvrige pasienter i utvalget. Forskjellene er mest uttalt for døgnbehandling, kommunale tjenester og ACT/FACT team. Samtidig ser vi at forskjellene reduseres når vi avgrenser til pasienter med schizofreni. Dette indikerer at forskjellene mellom pasienter med og uten tvang dels kan forklares av forskjeller i diagnose (alvorlighetsgrad/behov). Innenfor gruppen med schizofreni ser vi blant annet at pasienter med og uten tvang har tilnærmet lik bruk av kommunale tjenester.

Tabell 14 viser flere kjennetegn ved bruk av tjenester etter utskrivning for pasienter med og uten tvang, både i hele pasientutvalget og innenfor gruppen med schizofreni. Resultatene er kommentert i teksten under.

Døgnbehandling

Blant pasienter som var underlagt tvang i psykisk helsevern hadde 25 prosent en ny innleggelse innen 30 dager etter utskrivning, mot 13 prosent blant øvrige pasienter i utvalget. Etter 365 dager var andelene økt til hhv. 63 og 45 prosent, og altså fortsatt betydelig høyere blant pasienter med tvang. Blant pasienter med tvang gikk det kortere tid til første nye innleggelse (median 53 vs. 81 dager) og var flere innleggelser registrert som øyeblikkelig hjelp (85 vs. 55 prosent). Pasienter med tvang hadde i gjennomsnitt flere oppholdsdøgn i løpet av året sammenlignet med øvrige pasienter i utvalget (72 vs. 35 døgn)

Det overordnede mønsteret er likt i gruppen med schizofreni, men her er det mindre forskjell i forekomsten av ny innleggelse, særlig etter 365 dager. I gruppen med schizofreni er andelen pasienter med ny innleggelse etter 365 dager er nesten like høy blant pasienter uten tvang (60 prosent) som blant pasienter med tvang (64 prosent).

Polikliniske kontakter

Andelen pasienter med poliklinisk kontakt etter utskrivning var høyere blant pasienter som var underlagt tvang enn blant øvrige pasienter i utvalget - både etter 30 dager (hhv. 74 og 46 prosent) og 365 dager (hhv. 91 og 85 prosent). Også ambulante kontakter og samarbeidsmøter var mer utbredt blant pasienter med tvang.  Median antall dager til første polikliniske kontakt var lik i begge grupper (7 dager), men pasienter med tvang hadde i gjennomsnitt flere polikliniske kontakter i løpet av året (40 kontakter) enn øvrige pasienter i utvalget (28 kontakter). Det overordnede mønsteret er likt i gruppen med schizofreni.

Fastlege

Kontakt med fastlege var litt mindre utbredt blant pasienter med tvang enn blant øvrige pasienter i utvalget, og dette gjelder særlig konsultasjoner. Innen 30 dager etter utskrivning hadde 37 prosent av pasienter med tvang hatt konsultasjon hos fastlege, mot 53 prosent av øvrige pasienter. Etter 365 dager var andelen økt til hhv. 80 og 93 prosent. Det gikk lengre tid før første konsultasjon hos fastlege blant pasienter med tvang (median 35 dager) enn blant øvrige pasienter (median 22 dager), og pasienter med tvang hadde i gjennomsnitt færre konsultasjoner i løpet av året (7 konsultasjoner) enn øvrige pasienter (10 konsultasjoner). Det overordnede mønsteret er likt i gruppen med schizofreni.

Legevakt

Kontakt med legevakt var mer utbredt blant pasienter med tvang enn blant øvrige pasienter i utvalget – både etter 30 dager (25 vs. 20 prosent) og 365 dager (70 vs. 68 prosent). Blant pasienter med tvang gikk det også kortere tid før førte kontakt med legevakt (median 62 vs. 84 dager). Antall kontakter i løpet av året på omtrent samme nivå i gjennomsnitt (7 vs. 6 kontakter). Det overordnede mønsteret er likt i gruppen med schizofreni.

Kommunale tjenester

Et stort flertall av pasientene som var underlagt tvang (70 prosent) mottok kommunale tjenester etter utskrivning fra psykisk helsevern. Helsetjenester i hjemmet var mest utbredt (61 prosent) og mer enn blant øvrige pasienter i utvalget (51 prosent).  Pasienter som var underlagt tvang hadde også en høyere forekomst av praktisk bistand (27 vs. 17 prosent) og kommunal bolig (19 vs. 8 prosent). I gruppen med schizofreni var kommunal bolig mer utbredt blant pasienter med tvang enn blant øvrige pasienter, men helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand var mindre utbredt. 

ACT/FACT team

Blant pasienter som var underlagt tvang mottok 21 prosent tjenester fra ACT/FACT team i løpet av året etter utskrivning fra psykisk helsevern, mot 5 prosent blant øvrige pasienter.  I gruppen med schizofreni var andelen betydelige høyere både blant pasienter med tvang (33 prosent) og pasienter uten tvang (22 prosent).

Av tabell 14 fremgår det flere forskjeller mellom pasienter med tvang i gruppen med schizofreni (n=1914), og pasienter med tvang i hele utvalget (n=4259). Blant annet ser vi at andel pasienter med ny innleggelse etter 30 dager var lavere blant pasienter med tvang i gruppen med schizofreni (20 prosent) enn i hele utvalget (25 prosent), og det gikk lengre tid til første innleggelse (median 70 vs. 53 dager). Kontakt med legevakt etter 30 dager var også mindre vanlig blant pasienter med tvang i gruppen med schizofreni (20 vs. 25 prosent), og det gikk lengre tid til første kontakt (median 78 vs. 62 dager). Disse resultatene kan gjenspeile allerede omtalte forskjeller mellom diagnosegrupper i bruk av tjenester etter utskrivning, men også forskjeller mellom diagnosegrupper i formen og varigheten av tvang. Det trengs nærmere analyser av forløp blant pasienter under tvang for å belyse slike sammenhenger.