Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 1.2Forståelse og avgrensning av oppdraget

Helse- og omsorgsdepartementet ber Helsedirektoratet om å vurdere forbedringer av fristbruddordningen. Målet er å få bedre kontroll over kostnadene og kvaliteten på tjenestene som gis når det oppstår fristbrudd. Som en del av dette skal det sikres at rapporteringen til Norsk Pasientregister (NPR) er korrekt, og at både staten og de regionale helseforetakene (RHF) har tilstrekkelig informasjon om grunnlaget for utbetalingene gjennom ordningen. Det er videre presisert at det er behov for å vurdere endringer som kan virke både på kort og noe lengre sikt.

Helsedirektoratet blir bedt om å foreslå endringer i lover og forskrifter der det er nødvendig, men dette skal ikke påvirke pasientenes rettigheter. Oppdraget bygger på en rapport levert av Helsedirektoratet (TTB2023-77), som viste flere svakheter i dagens fristbruddordning. Rapporten viste blant annet at det er mangelfull kontroll med kostnadene og kvaliteten på tjenestene, at fristbruddleverandører ikke rapporterer godt nok til NPR og at sykehusene har lite informasjon om hva de faktisk betaler for. I rapporten beskrev Heldirektoratet mulighetene for å sikre en bedre kostnadskontroll for helseforetakene for oppgjør med fristbruddsleverandørene i tråd med helselovgivningen. Dagens oppgjørsordning innebærer at fristbruddleverandøren sender kravene direkte til det sykehuset som skal betale for helsehjelpen. Helsedirektoratet la til grunn at dersom Helsedirektoratet (Helfo) skal stå for gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret vil dette kreve regelverksendringer. Det ble videre foretatt overordnede juridiske vurderinger av handlingsrommet i to alternative oppgjørsløsninger, der alternativ 1 beskrev gjeldende rett og muligheten for at Helfo kunne behandle oppgjør etter en databehandleravtale, og alternativ 2 som tilsa en bedre kontroll, men som forutsatte lov- og forskriftsendringer. I alternativ 2 ble det både pekt på behov for unntak fra taushetsplikten for at fristbruddsleverandørene skulle kunne utgi mer informasjon, og vurdert at Helfo ikke har et tilstrekkelig rettslig behandlingsgrunnlag for å motta og behandle personopplysninger i en oppgjørsløsning. Helsedirektoratet har gått videre i de rettslige vurderingene, og peker på hvilke regelverksendringer som må foretas i 5 ulike oppgjørsmodeller.

Oppdraget som skal besvares er delt inn i fem deloppdrag:

  1. Bedre bruk av det handlingsrommet som finnes i dagens regelverk
  2. Bedre tilgang til mer detaljert (spesifisert) betalingsinformasjon
  3. Løsning for økonomisk oppgjør
  4. Bedre rapportering til NPR
  5. Overføring av kontraktsansvaret til RHF

Oppdraget ber om at Helsedirektoratet involverer de regionale helseforetakene og Folkehelseinstituttet i arbeidet. Direktoratet har gjennomført to møter med RHF-ene, og mottatt skriftlige innspill fra dem. I tillegg har det vært dialog med FHI om prissetting ved hjelp av DRG, og tilhørende oppgjørsløsninger, samt innrapportering til NPR. Videre har vi innhentet innspill fra Helfo om hvilke krav som stilles til leverandørene, hvordan leverandørene følges opp, og forslag til mulige forbedringer, uten at regelverket for ordningen må endres. De ulike innspillene er benyttet i direktoratets arbeid, men vurderingene i denne rapporten er Helsedirektoratets.

Helsedirektoratets leveranse på TTB2023-77 grunnlaget for dette oppdraget. Flere av de svakhetene ved fristbruddordningen som ble identifisert i forrige rapport, vil bli adressert direkte. Rapporten viste at fristbruddordningen i stor grad er basert på tillit, og at Helfo har svært begrenset handlingsrom innenfor dagens regelverk til å ivareta kontrollbehovet som nå ønskes vurdert. Helsedirektoratet konkluderte i 2023 med at Helfo har utnyttet det handlingsrommet med tanke på kontroll over pasientforløp og kostnader som eksisterende regelverk gir.

Dette betyr at det nåværende oppdraget nødvendigvis må fokusere på tiltak som kan utvide dette handlingsrommet. Disse tiltakene er av en mer omfattende karakter og vil primært kunne ha effekt på lengre sikt. Denne leveransen vil derfor i hovedsak konsentrere seg om større, og mer langsiktige tiltak.

Selv om mulighetene for å iverksette tiltak som gir økt kontroll over kostnader og tjenestekvalitet på kort sikt er begrenset, vil vi i leveransen peke på enkelte tiltak som kan innføres på kortere sikt.

Videre vil vi presisere at det ikke er gjennomført fullstendige analyser av økonomiske og administrative konsekvenser av tiltakene og endringsforslagene i denne rapporten. Dette skyldes at enkelte forslag, særlig de som omhandler prisfastsettelse og oppgjørsløsning, kan føre til endringer som vi ikke kan forutsi hvordan leverandørmarkedet vil respondere på. Den nåværende utformingen av fristbruddordningen gir heller ikke et tilstrekkelig sammenligningsgrunnlag for å vurdere de foreslåtte endringene fullt ut (dvs vi har ikke grunnlag for å vurdere hvordan de foreslåtte innretningene i denne rapporten påvirker kostnadene som påløpes). Den tiden som har vært tilgjengelig for å besvare oppdraget, har medført at vi ikke har kunnet prioritere dette.

Helfo er Helsedirektoratets ytre etat og Helsedirektoratet har delegert forvaltningen av fristbruddordningen til Helfo. Det er derfor gjennom denne delegasjonen Helfo er gitt all sin myndighet på forvaltningsområdet. Selv om Helsedirektoratet i denne rapporten i stor utstrekning omtaler Helfo, er det viktig å være bevisst at når vi skriver Helfo er dette i de fleste henseender dermed det samme som Helsedirektoratet.

NPR var tidligere en del av Helsedirektoratet, men ble med virkning fra 1.1.24 overført til Folkehelseinstituttet. Vi velger i det store og hele å benytte NPR og ikke FHI, da vi er av den oppfatning at dette forenkler forståelsen av roller og funksjon.

Siste faglige endring: 06. januar 2025