Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 6.2Rettslige utgangspunkt

I forarbeidene til pasientrettighetsloven ((Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) m.m.) punkt 5.3.4 og punkt 5.4.3 ble det vurdert hvordan man skulle organisere det subsidiære tilbudet om nødvendig helsehjelp. Herunder ble det diskutert om oppgaven med å finne et tilbud om helsehjelp skulle legges til de regionale helseforetakene. Punkt 5.3.4:

«Av legitimitetsmessige hensyn og for å sikre likebehandling av pasientene uansett bosted, foreslås det at oppgaven legges til et sentralt, statlig organ.»

I proposisjonens punkt 5.5.7. drøftes det hvordan det subsidiære tilbudet skal organiseres, herunder om det bør ligge til de regionale helseforetakene, og departementet anbefalte at ansvaret skulle legges til et sentralt organ utenfor sykehusstrukturen. Det ble vurdert at hensynet til pasientene veier tyngre enn hensynet til helseforetakene.

"Etter departementets vurdering vil det, sett fra de fleste pasienters ståsted, ikke gi tilstrekkelig følelse av økt trygghet for å få hjelp ved sykdom dersom pasienten blir avhengig av at den institusjonen, eller eier av den institusjonen, som har overskredet fristen, skal oppfylle den subsidiære retten til nødvendig helsehjelp. Denne vurderingen har fått bred tilslutning fra pasientorganisasjonene i høringen. I en situasjon der det regionale helseforetaket ikke har sørget for nødvendig helsehjelp til en rettighetspasient innen den fastsatte fristen, mener departementet at det er riktig å etablere en ordning som legger større vekt på hensynet til pasientene enn på hensynet til foretakene.

Ved å legge oppgaven til et sentralt organ, vil en i større grad sikre likebehandling, uansett bosted, av de pasientene som ikke har fått oppfylt sin rett til nødvendig helsehjelp innen fristen. Et sentralt organ vil antagelig også lettere enn et regionalt organ kunne skaffe seg en samlet oversikt over behovet for kjøp av helsetjenester fra private innenlands og i utlandet og over ledig kapasitet. Et sentralt organ vil lettere kunne koordinere informasjon og fungere som et informasjonsknutepunkt."

Ansvaret for fristbruddordningen ble lagt til Rikstrygdeverket (RTV), og RTV fikk både ansvaret for formidlingen av pasienter og inngåelse av avtaler med private virksomheter. Ansvaret for fristbruddordningen ble senere overført til Helsedirektoratet, og Helsedirektoratet har delegert forvaltningen av ordningen til Helfo. 

6.2.1 Pasientens rettigheter

Pasienter som er gitt rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2, har etter § 2-2a andre ledd rett til å få fastsatt en frist for når helsehjelpen skal ytes. Dersom det regionale helseforetaket ikke yter helsehjelp innen den fastsatte fristen, har pasienten rett til å få helsehjelpen utført hos en annen tjenesteyter, om nødvendig hos private, jf. § 2-2b.

6.2.2 Spesialisthelsetjenestens forpliktelser

Pasientens rettigheter korresponderer med spesialisthelsetjenestens forpliktelser etter prioriteringsforskriften § 6. Av bestemmelsen fremgår at om helsehjelpen ikke kan ytes innen den fastsatte fristen skal sykehuset umiddelbart kontakte Helfo.

6.2.3 Helfos ansvar

Helfo har etter prioriteringsforskriften § 6 tredje ledd et ansvar for å oppstille et subsidiært behandlingstilbud til fristbruddpasienter som sykehusene har varslet til Helfo.

Helfos ansvar er todelt:

  • Helfo skal inngå avtaler med private virksomheter om å tilby helsetjenester til fristbruddpasienter. Avtaleinngåelsen skjer etter reglene om offentlige anskaffelser.
  • Helfo skal formidle fristbruddpasienter til en virksomhet som Helfo har inngått avtale med (fristbruddleverandør). Siden helseforetakene forutsettes å ha forsøkt alle muligheter til å yte helsetjenesten i eget eller i et annet helseforetak før pasienten varsles, vil Helfo kun formidle pasienten til en fristbruddleverandør.

Dagens oppgjørsordning er at fristbruddleverandørene sender sine økonomiske krav direkte til det helseforetaket som skal bære kostnaden for behandlingen som er utført hos en fristbruddleverandør. Helfo har i dag ingen rolle i det økonomiske oppgjøret.

6.2.4 Stortingets anmodningsvedtak

Stortinget har bedt regjeringen vurdere å overføre kontraktsansvaret for fristbruddordningen til de regionale helseforetakene. Dersom RHF-ene skal overta kontraktsansvaret vil det innebære at Helfo ikke lenger har ansvaret for å inngå avtaler med private virksomheter, og at dette gjøres av RHF.

Etter dialog med Helse- og omsorgsdepartementet legger direktoratet til grunn at pasientens grunnleggende rettigheter ikke skal endres ved en slik overføring av kontraktsansvaret. Dette betyr at pasienten fremdeles skal få fastsatt en frist og ha rett til et subsidiært behandlingstilbud ved fristbrudd. I Stortingets anmodningsvedtak er det ikke sagt noe om overføringen av kontraktsansvaret også innebærer en overføring av selve formidlingsoppdraget. Helsedirektoratet legger til grunn at Stortinget ba regjeringen vurdere å overføre kontraktsansvaret, ikke ansvaret for å formidle pasienter. Det sistnevnte temaet ble grundig vurdert i proposisjonen, og Stortinget ga tilslutning. En overføring av formidlingsansvar fra Helfo til de regionale helseforetakene ville innebære en stor og prinsipiell omlegging av fristbruddordningen. Dette vil kreve videre utredning, ut over rammene for dette oppdraget.

Siste faglige endring: 06. januar 2025