Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 2Folkehelse gjennom livsløpet - barn og unge

Et barns oppvekst vil ha betydning for hvordan hverdagens små og større utfordringer mestres senere i livet. Det er avgjørende å legge til rette for at dette er en samfunnsoppgave for flere sektorer, som det må samarbeides om. Dette kapitlet drøfter folkehelseutfordringer blant barn og unge.

Helsedirektoratet anbefaler

Helsesystemer

  • å styrke tverrfaglig kompetanse og ressurser til oppfølging av barn med overvekt og fedme i primærhelsetjenesten.
  • å øke antall studieplasser for både helsesykepleiere og jordmødre så raskt som mulig.
  • at det prioriteres å videreutvikle Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) for helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

Samarbeid på tvers

  • at det etableres et bedre system for å følge med på miljø og helseforhold i skoler og barnehager, som gir mulighet for oppfølging.
  • at samarbeidet om Oppvekstprofiler videreføres etter endt prosjektperiode.
  • at barn og unge med sammensatte behov får sammenhengende og helhetlig oppfølgning med utgangspunkt i deres behov.
  • å utvikle kvalitetssikret digital informasjon og veiledning til barn under 13 år.

Psykisk helse og rus

  • at rapporterte utfordringer om studentenes psykiske helse følges tett, og at utdannings- og helsemyndighetene samarbeider tettere for å følge opp denne gruppen.
  • at systematisk tilnærming for å nå unge tidlig i rusforløp prioriteres.
  • å få mer kunnskap om sammenheng mellom skolepress og elevenes psykiske helse. Videre oppfølging må skje i et samarbeid mellom utdannings- og helsemyndighetene.
  • tidlig innsats og tverrsektoriell samhandling for å forebygge utvikling av psykiske vansker, vold og utenforskap. Det psykiske helsetjenestetilbudet til barn og unge bør være helthetlig og bygges opp som en trappetrinnsmodell med ulike tiltaksnivå, fra helsefremming og forebygging til oppfølging og behandling.

Fysisk aktivitet

  • å styrke fritidssektoren og det oppsøkende ungdomsarbeidet, som en del av kommunens folkehelsearbeid.
  • å styrke idretten som en inkluderende arena, og redusere frafallet slik at det kan være en folkehelsearena for flere barn og unge lengre.
  • at det sikres tilstrekkelig daglig fysisk aktivitet i skoler og barnehager.

Tobakk

  • å utarbeide et tydelig regelverk som hindrer bransjen i å rekruttere unge til tobakks- og nikotinbruk.
  • å jobbe for en tobakks- og nikotinfri ungdomsgenerasjon.

Kosthold

  • at enhver ordning for mat og måltider i skolen følger gjeldende retningslinje, herunder sikrer sunne, bærekraftige og trivelige måltid. Ordninger bør være gratis for å bidra til å redusere sosiale ulikheter i kosthold.
  • å styrke ernæringskompetansen i kommunen for å sikre mer systematisk arbeid for å fremme sunne spisevaner hos barn og unge, med særlig fokus på barnehage, skole og skolefritidsordningen.
  • at Norge har et regelverk som motvirker markedsføring av morsmelkerstatninger i tråd med WHO-koden.

2.1. Betydningen av gode oppvekstvilkår

2.2. De største utfordringene nå og i tiden fremover

Siste faglige endring: 19. mars 2024