Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

1. Rammene for folkehelsearbeidet

Innledning

«Utviklingen i helsetilstand og demografi gjør det nødvendig å investere i befolkningens helse, slik at ikke kostnader knyttet til sykdom binder opp stadig større deler av økonomien, og dårlig helse reduserer produksjonsevnen i befolkningen.» - Forarbeidene til folkehelseloven,  L.prp. 90, kap. 7.2, s. 48.

Den siste perspektivmeldingen er tydelig: Offentlige utgifter vil snart øke raskere enn offentlige inntekter. Velferdsbehovene blir større enn samfunnet klarer å levere. En befolkning med høy sysselsetting og god helse er et premiss for en bærekraftig samfunnsutvikling og for at helse- og velferdstjenester skal kunne opprettholdes på tilsvarende nivå som i dag.

Trender som hver for seg er bekymringsfulle kan oppsummeres som: 

  • økende helseutgifter og synkende sysselsettingsrate 
  • demografiske endringer 
  • økende sosiale helseforskjeller
  • endret sykdomsbyrde som resultat av økende alder i befolkningen

Samlet sett utgjør trendene en utfordring for bærekraften i samfunnet og mot fremtidig velferd. De bør utgjøre en sterk drivkraft til å styrke folkehelsearbeidet. En felles snuoperasjon forutsetter at den samlete innsatsen dreies mer i retning av helsefremmende og forebyggende arbeid.

To år med pandemi og pandemitiltak har dramatisk endret hverdagen til befolkningen. Vi vet ennå ikke hva konsekvensene av dette vil bli, men det er grunn til å tro at særlig grupper som var utsatt fra før, har kommet enda dårligere ut nå. Dette er utfordringer som folkehelsearbeidet må adressere.

Folkehelsearbeidet skjer der folk bor og er. Det betyr at perspektiver knyttet til samfunnsutvikling som fremmer helse og livskvalitet må innpasses i alle samfunnssektorers arbeid. Ett eksempel på et område der behovet for tverrsektorielt samarbeid er åpenbart, er barns oppvekstsvilkår. Dette er en oppgave helsesektoren ikke kan håndtere på egenhånd, men er avhengig av et velfungerende, tverrsektorielt samarbeid for å lykkes.

Denne rapporten utgjør Helsedirektoratets vurderinger av og innspill til folkehelsearbeidet for de kommende årene. Dokumentet er bygget opp i to deler. Del 1 gir rammer og forutsetninger for arbeidet: demografiske utfordringer, sykdomsbyrde, systematikken i folkehelsearbeidet. Del 2 omtaler folkehelsen i et livsløpsperspektiv – delt inn i kapitler om barn og unge, voksenbefolkningen og eldre.

Vi tar ikke mål av oss å dekke alle temaer og utfordringsområder på folkehelseområdet. Dette reflekterer ikke nødvendigvis at slike temaer ikke er viktige. Utvalget av temaer, problemstillinger og anbefalinger er gjort på bakgrunn av en samlet vurdering av utfordringsbildet og eksisterende strategier og virkemidler.

Kunnskapen om livskvaliteten i den norske befolkningen fra nasjonale og regionale undersøkelser de siste årene viser at livskvaliteten er skjevt fordelt etter inntekt og utdanning. Helse- og omsorgsdepartementet har startet et arbeid med å utvikle en strategi for livskvalitet i Norge. Strategien skal peke ut retningen for livskvalitetsarbeidet, og skal blant annet bidra til et mer helsefremmende og rettferdig samfunn. Dette innspillet vil derfor ikke gi anbefalinger på dette området.

Koronapandemien har vært en påminnelse om at smittevern fortsatt er en betydelig del av folkehelsearbeidet. Regjerningen har varslet en egen stortingsmelding om framtidig pandemiberedskap, og smittevern vil derfor ikke drøftes nærmere her. Dette innspillet omhandler primært de ikke-smittsomme sykdommene, og tiltak og strategier rettet mot disse.

Om kapitlet

Norge har en unik folkehelselov som pålegger myndigheter lokalt, regionalt og sentralt å jobbe systematisk og langsiktig med folkehelse. Dette kapitlet beskriver systemet og peker på noen muligheter for forbedring. I tillegg beskrives noen av de viktigste demografiske og folkehelsemessige trendene og utfordringene.

Helsedirektoratet anbefaler

  • at de tre folkehelsemålene operasjonaliseres gjennom tverrsektorielle delmål.
  • at det utvikles indikatorer til delmålene i de ulike sektorer, og at indikatorene erstatter det nåværende rapporteringssystemet (sektorrapport for folkehelse).
  • at indikatorutviklingen rapporteres til Stortinget i egnet form hvert fjerde år, i forbindelse med folkehelsemeldingene.
  • et mer systematisk arbeid med kunnskapsutvikling om effekt av tiltak på folkehelseområdet og samfunnsøkonomiske beregneringer, herunder arbeidet med helsekonsekvensvurderinger.

1.1. Systematikken i folkehelsearbeidet

1.2. Forebygging og velferdsmodellens bærekraft

1.3. Sosial ulikhet i helse

Sist faglig oppdatert: 09. mars 2022