Kapittel 5.6 Hvordan skiller behovene i primærhelsetjenesten seg fra behovene i spesialisthelsetjenesten?

Primær- og spesialisthelsetjenesten behandler ulike grupper av pasienter og følgelig rekvireres det også til dels ulike legemidler. For enkelte legemidler som forskrives innen spesialisthelsetjenesten, er det i dag klar evidens for farmakogenetisk testing, og dette er også implementert i klinisk praksis. Dette gjelder for eksempel pasienter som behandles med spesifikke legemidler for HIV eller kreftbehandling, og som kan få alvorlige genotypeavhengige bivirkninger. For analyser som rekvireres innen primærhelsetjenesten, er det en utfordring at begrenset kunnskap og tilgang til oppdatert og relevant informasjon gjør at bruken av farmakogenetikk i liten grad er innført i klinisk praksis [55].

Selv om det er høyere usikkerhet rundt de farmakogenetiske testene som rekvireres i primærhelsetjenesten, er de grunnleggende behovene ofte samfallende:

• Kunnskapen om farmakogenetikk skiller seg lite mellom aktørene i primær- og spesialisthelsetjenesten
• Behovet for veiledning er ofte likt
• Pasienter beveger seg mellom tjenestenivåer. For eksempel:
  • Legemidler forskrives i spesialisthelsetjenesten, men fastlegen har ansvar for å koordinere legemiddelbehandlingen og eventuelt gjennomføre legemiddelgjennomgang [56],
  • Legemidler forskrives i primærhelsetjenesten, men pasienten følges opp i spesialisthelsetjenesten i tilfeller legemiddelbehandlingen ikke har tilstrekkelig effekt.
• En genotype som er identifisert å ha effekt på et legemiddel som forskrives i primærhelsetjenesten, kan ha betydning for forskrivning av legemidler som brytes ned gjennom samme metabolismevei og som forskrives i spesialisthelsetjenesten, og vice versa.

Helsedirektoratet vurderer at farmakogenetikk er et sektorovergripende felt som kan ha betydning for alle som jobber klinisk. Anbefalinger om bruk av farmakogenetiske analyser, inkludert vurdering av beslutningsstøttesystemer, bør derfor rettes både mot primær- og spesialisthelsetjenesten.

Dette er i tråd med anbefalinger gitt i nasjonal samhandlingsplan (2024-2027) om å bedre samhandling mellom kommune og sykehus, og sikre gode og sammenhengende pasientforløp. Dette er også i tråd med anbefalinger utarbeidet i UK (2023):

"Clinical implementation of pharmacogenomics should occur in both primary and secondary care settings, as well as in specialised centres across the four nations in keeping with the Genome UK commitment. This should be implemented in a manner that (…)  reflects the wide range of drugs that have actionable pharmacogenomic recommendations available."