Evalueringens datagrunnlag består av opplysninger som er innhentet gjennom arbeidsmøter
med ansatte ved de deltakende DPSene, intervjuer med deltakende klinikere i tillegg til en gjennomgang av diagnoseinformasjon som har blitt registrert i utprøvingen. I det følgende
beskriver vi hver enkelt informasjonskilde nærmere.
5.1 Arbeidsmøter
Helsedirektoratet har gjennom hele prosessen samarbeidet tett med både Østre Agder DPS og
Nidaros DPS, både i arbeidet med å planlegge utprøvingen og i løpet av gjennomføringen. Det
har i denne sammenheng blitt gjennomført flere møter med begge DPSer. Formålet med
møtene har vært å sikre tilstrekkelig forankring i tillegg til en utprøving som minimerer ekstra
ressursbruk og i størst mulig grad er forenelig med klinikernes arbeidshverdag.
Møter med Østre Agder DPS ble gjennomført både før, underveis og i etterkant av utprøvingen.
Siste arbeidsmøte med Nidaros DPS ble gjennomført 20. juni 2025 som en del av
planleggingen av utprøvingen. Som redegjort for i kapittel 4 ble utprøvingen ved Nidaros DPS
avsluttet før gjennomføringsfasen.
5.2 Intervjuer
I tillegg til arbeidsmøtene ble det gjennomført gruppeintervjuer i to runder med 5 til 8 helsepersonell som deltok i utprøvingen. Det første intervjuet ble gjennomført før gjennomføringen av selve utprøvingen. Formålet med dette intervjuet var å etablere et referansepunkt eller nullpunkt, i form av "dagens situasjon", før introduksjon til koding med ICD-11. Gjennom intervjuet ble det blant annet kartlagt hvordan klinikerne arbeidet med utredning og registrering av koder med ICD-10, både prosess og bruk av IKT-verktøy, hva som ble oppfattet som sentrale flaskehalser eller tidstyver i dagens arbeidsprosess i tillegg til forventninger og bekymringer knyttet til overgang til ICD-11 og tilhørende systemer. Det ble gjennomført nullpunktsintervjuer med helsepersonell ved både Nidaros DPS og Østre Agder DPS.
Det andre intervjuet ble gjennomført etter at utprøvingen var avsluttet, altså etter perioden
hvor klinikerne hadde testet bruk av ICD-11 i klinisk praksis. Formålet med intervjuet var å
diskutere hvordan utredning og registrering av koder med ICD-11 hadde fungert, herunder om
erfaringene samsvarte med forventningene i forkant, utfordringer i arbeidet med utredning og
registrering av koder med ICD-11, opplevde forskjeller i arbeid med ICD-11 sammenlignet med
ICD-10 i tillegg til opplevde fordeler og ulemper ved ICD-11. Videre ble samtalen også benyttet
til å diskutere klinikernes opplevelse av eksisterende opplæringsmateriell, bruk av den
tekniske løsningen for å registrere koder med ICD-11, samt eventuelle generelle innspill til
utkast til norsk oversettelse av aktuelle koder i kapittel 6 i ICD-11: Mental, behavioural or
neurodevelopmental disorders. Sluttintervjuet ble kun gjennomført med helsepersonell ved
Østre Agder DPS.
Det ble også gjennomført enkeltstående innledende intervjuer med lederne for både Nidaros
DPS og Østre Agder DPS.
5.3 Gjennomgang av kodet diagnoseinformasjon
Etter utprøvingens avslutning innhentet Helsedirektoratet alle kodene som var blitt registrert
av klinikerne i den selvstendige webapplikasjonen i løpet av perioden. Det ble totalt samlet inn
215 registrerte ICD-11-koder. Registreringen ble gjort gjennom webapplikasjonen som er
nærmere beskrevet i kapittel 4.2 og i Vedlegg 1. Hver registrering inneholder én eller flere ICD-11-koder, tilhørende tittel og unike identifikatorer (URI). For 193 av de 215 registrerte ICD-11-kodene var det også registrert en ICD-10-kode. Formålet med å samle inn de registrerte diagnosekodene var både å undersøke bruken av ICD-11-koder opp mot ICD-10-koder, i tillegg til bruken av postkoordinering og registrering av ekstensjonskoder.