Kapittel 5 Metode

Evalueringens datagrunnlag består av opplysninger som er innhentet gjennom arbeidsmøter 
med ansatte ved de deltakende DPSene, intervjuer med deltakende klinikere i tillegg til en gjennomgang av diagnoseinformasjon som har blitt registrert i utprøvingen. I det følgende 
beskriver vi hver enkelt informasjonskilde nærmere. 

5.1 Arbeidsmøter

Helsedirektoratet har gjennom hele prosessen samarbeidet tett med både Østre Agder DPS og 
Nidaros DPS, både i arbeidet med å planlegge utprøvingen og i løpet av gjennomføringen. Det 
har i denne sammenheng blitt gjennomført flere møter med begge DPSer. Formålet med 
møtene har vært å sikre tilstrekkelig forankring i tillegg til en utprøving som minimerer ekstra 
ressursbruk og i størst mulig grad er forenelig med klinikernes arbeidshverdag. 

Møter med Østre Agder DPS ble gjennomført både før, underveis og i etterkant av utprøvingen. 
Siste arbeidsmøte med Nidaros DPS ble gjennomført 20. juni 2025 som en del av 
planleggingen av utprøvingen. Som redegjort for i kapittel 4 ble utprøvingen ved Nidaros DPS 
avsluttet før gjennomføringsfasen. 

5.2 Intervjuer

I tillegg til arbeidsmøtene ble det gjennomført gruppeintervjuer i to runder med 5 til 8 helsepersonell som deltok i utprøvingen. Det første intervjuet ble gjennomført før gjennomføringen av selve utprøvingen. Formålet med dette intervjuet var å etablere et referansepunkt eller nullpunkt, i form av "dagens situasjon", før introduksjon til koding med ICD-11. Gjennom intervjuet ble det blant annet kartlagt hvordan klinikerne arbeidet med utredning og registrering av koder med ICD-10, både prosess og bruk av IKT-verktøy, hva som ble oppfattet som sentrale flaskehalser eller tidstyver i dagens arbeidsprosess i tillegg til forventninger og bekymringer knyttet til overgang til ICD-11 og tilhørende systemer. Det ble gjennomført nullpunktsintervjuer med helsepersonell ved både Nidaros DPS og Østre Agder DPS. 

Det andre intervjuet ble gjennomført etter at utprøvingen var avsluttet, altså etter perioden 
hvor klinikerne hadde testet bruk av ICD-11 i klinisk praksis. Formålet med intervjuet var å 
diskutere hvordan utredning og registrering av koder med ICD-11 hadde fungert, herunder om 
erfaringene samsvarte med forventningene i forkant, utfordringer i arbeidet med utredning og 
registrering av koder med ICD-11, opplevde forskjeller i arbeid med ICD-11 sammenlignet med 
ICD-10 i tillegg til opplevde fordeler og ulemper ved ICD-11. Videre ble samtalen også benyttet 
til å diskutere klinikernes opplevelse av eksisterende opplæringsmateriell, bruk av den 
tekniske løsningen for å registrere koder med ICD-11, samt eventuelle generelle innspill til 
utkast til norsk oversettelse av aktuelle koder i kapittel 6 i ICD-11: Mental, behavioural or 
neurodevelopmental disorders. Sluttintervjuet ble kun gjennomført med helsepersonell ved 
Østre Agder DPS.

Det ble også gjennomført enkeltstående innledende intervjuer med lederne for både Nidaros 
DPS og Østre Agder DPS. 

5.3 Gjennomgang av kodet diagnoseinformasjon

Etter utprøvingens avslutning innhentet Helsedirektoratet alle kodene som var blitt registrert 
av klinikerne i den selvstendige webapplikasjonen i løpet av perioden. Det ble totalt samlet inn 
215 registrerte ICD-11-koder. Registreringen ble gjort gjennom webapplikasjonen som er 
nærmere beskrevet i kapittel 4.2 og i Vedlegg 1. Hver registrering inneholder én eller flere ICD-11-koder, tilhørende tittel og unike identifikatorer (URI). For 193 av de 215 registrerte ICD-11-kodene var det også registrert en ICD-10-kode. Formålet med å samle inn de registrerte diagnosekodene var både å undersøke bruken av ICD-11-koder opp mot ICD-10-koder, i tillegg til bruken av postkoordinering og registrering av ekstensjonskoder.

Siste faglige endring: 09. november 2026

Til toppen