Diagnostiske metoder ved ultralydfunn hos fostre
Diagnostiske metoder ved ultralydfunn hos fostre
Ved påvisning av avvik på ultralyd hos et foster, kan DNA fra morkake- eller fostervannsprøve benyttes til i hovedsak de samme genetiske analysene som kan gjennomføres på DNA fra fødte. Det kan imidlertid være utfordringer med å fremskaffe tilstrekkelig mengde DNA fra fostervannsprøver til helgenomsekvensering eller enkelte andre analyseteknikker.
Standard utredning ved funn hos foster vil avhenge av typen avvik som er påvist, men starter ofte med en DNA-basert trisomitest for trisomi 13, 18 og 21, samtidig som fosterets DNA sammenlignes med mors DNA. Dersom avvikene har en viss størrelse eller karakter, gjennomføres kopitallsanalyse/array, som kan avdekke om det foreligger for mye eller for lite arvestoff i hele fostergenomet.
De siste årene er bruk av eksom- eller genomsekvensering med analyse med tilpassede genpanel for misdannelser hos foster innført også i rutinediagnostikken, og metoden er i ferd med å innarbeides ved fostermedisinske sentra. Undersøkelsen gjøres oftest som trioundersøkelse med DNA fra foster, mor og far. Vanligvis benyttes et stort genpanel med eksempelvis 1200 til 1500 gener som kan være forbundet med misdannelser i fosterlivet. Alternativt kan det gjøres mer fokuserte analyser avhengig av problemstilling hos fosteret, for eksempel ved mistanke om skjelettdysplasi, hydrops osv.
Bredere genetiske analyser i fosterlivet benyttes i sammenheng med en vurdering av den kliniske situasjonen hos paret og funn hos fosteret. Hensikten er at svar på den genetiske analysen skal bedre håndteringen av svangerskapet. Vanligvis prøver man å svare ut slike analyser før fristen for svangerskapsavbrudd, slik at svaret kan støtte opp om kvinnens/parets beslutning.
I enkelte situasjoner kan genetisk utredning i fosterlivet ha betydning for oppfølging og eventuelt behandling av foster eller tilrettelegging ved fødsel. Ved analyser hos foster krever laboratoriene større sikkerhet om variantene er sykdomsgivende før det gis et svar enn hos fødte, for å unngå bekymring eller eventuelt svangerskapsavbrudd på usikkert eller feilaktig grunnlag. En kompliserende faktor er at man har begrenset med informasjon både om fosteret (kun ultralydfunn) og om den intrauterine presentasjonen av ulike genetiske tilstander til å sannsynliggjøre om en genetisk variant er sykdomsgivende eller kun godartet normalvariasjon.
Analyse ved invasive tester
Laboratoriene benytter ulike metoder for kromosomal mikroarray, som array-CGH eller SNP-array [208]. De ulike laboratoriene har satt ulik deteksjonsgrense for hvilke funn som rapporteres ved prenatale undersøkelser. Det er viktig at foreldrene informeres om muligheter for utilsiktet funn og non-paternitet [209] ved denne typen genomvide undersøkelser.
Ved genetisk sykdom i familien gjøres det en målrettet analyse av familiens genforandring med egnet metode. Det gjøres rutinemessig undersøkelser for trisomi 13, 18 og 21 og kjønnskromosomer [210].
Ved unormalt resultat/funn på NIPT (trisomi 13, 18 og 21) hos fostre med normal anatomi foretas diagnostisk DNA-basert trisomitest (PCR, fragmentanalyse) på foster-DNA. Det anbefales å gjøre analysen på fostervannsprøve.
Fostermedisinere kan rekvirere DNA-basert PCR test som kan påvise utvalgte trisomier, triploidi og kjønnskromosomavvik. Hvis disse analysene er normale, kan det være aktuelt å gjøre en genomvid kopitallsanalyse (kromosomalt mikroarray). Analysene foretas sekvensielt, med mindre svangerskapslengde tilsier annen arbeidsgang.
Ved mange strukturelle organavvik, stort eller tidlig innsettende vekstavvik, føtal akinesi, stor nakkeoppklaring (NT) og hydrops, er det anbefalt å undersøke ved hjelp av genpanelanalyser så framt dette er tidsmessig gjennomførbart og har konsekvens for det videre svangerskapsforløp.
Fosteravvik har ofte en annen årsak enn kromosomavvik, og genpanelanalyser kan påvise sjeldne enkeltgensykdommer (monogene tilstander) som kan ha stor prognostisk verdi. Slike analyser benyttes i utgangspunktet bare hvis svaret kan ha betydning for den gravides valgmuligheter (svar innen svangerskapsuke 21+6), men kan også vurderes etter dette hvis genetisk diagnostikk i svangerskapet anses å ha stor betydning for den gravides helse, valg av forløsningsmetode, forløsningstidspunkt eller oppfølging av det kommende barnet.
Informasjon om de ulike genpanelene som er relevante ved prenataldiagnostikk finnes på genetikkportalen.no. Noen eksempler: Trio utviklingsavvik (1528 gener, prøver av den gravide og far analyseres også) + RASopatier uno, skjelettdysplasi (152 gener) og hydrops (101 gener).
Muligheten for eksom- eller genombaserte genpanelanalyser vurderes ved uspesifikk prenatal fenotype, dersom svangerskapets lengde gir rom for utvidet testing og slik analyse har stor prognostisk verdi. Slike undersøkelser har ulik funnrate avhengig av hvilke avvik som er påvist ved ultralydundersøkelsen.
[208] Kilde: Metodebok.no
[209] Utilsiktede funn i fosterdiagnostikk viser til påvisning av genetiske avvik hos foster eller foreldre som ikke er relatert til indikasjonen for undersøkelsen. Et eksempel kan være påvisning av en annen sykdomsdisposisjon enn det man opprinnelig undersøkte for. Non-paternitet regnes også som et utilsiktet funn, og innebærer at man ved sammenligning av genetisk materiale fra foster og foreldre avdekker at barnet ikke har arvet genetisk materiale fra den antatt biologiske faren.
[210] Etter bioteknologiloven § 4-5 er det er det forbudt å gi opplysninger om fosterets kjønn før 12 svangerskapsuke. Opplysninger om kjønn før uke 12 gis kun dersom kvinnen er bærer av en alvorlig kjønnsbunden sykdom.