Endringene i bioteknologiloven i 2020 førte til betydelige utvidelser av tilbudet på mange av fagområdene som loven regulerer, og har konsekvenser både for tjenestene og for pasienter og brukerne. Lovendringene stiller nye krav til kapasitet, kompetanse og organisering i helsetjenesten, og kan påvirke tilgjengelighet og likeverdig tilgang til behandling. Det er derfor viktig at virkningene av endringene evalueres, for å sikre at loven oppfyller sine intensjoner og at tjenestene utvikles i tråd med brukernes behov.
Helsedirektoratets bidrag til evalueringen av bioteknologiloven er to rapporter som gir en oppdatering om status og utvikling på fagområdene som reguleres av loven, og omtaler relevante problemstillinger og diskusjoner. Denne evalueringen må sees i sammenheng med evalueringen av bioteknologiloven som Helsedirektoratet gjennomførte i 2015 [1].
Delrapport 1 omhandler status og utvikling på fagområdet i Norge, og fokuserer på konsekvenser av lovendringene på fagområdene assistert befruktning, preimplantasjonsdiagnostikk (PGD), fosterdiagnostikk og genetiske undersøkelser. Delrapport 1 svarer også på de to særskilte oppdragene - om PGD og muligheten til å få informasjon om personer født ved hjelp av samme donor. Rapporten er tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider [2].
Her omtaler vi bl.a. nye teknologiske muligheter innen fosterdiagnostikk, en del problemstillinger på fagområdet assistert befruktning som ikke ble omtalt i del 1 av evalueringsrapporten, utvikling innen genterapi og forskning på befruktede egg/embryo, ulike former for genetiske undersøkelser og bruk av genetiske opplysninger. Genterapi og forskning på befruktede egg og embryoer er fagområder som ikke ble omtalt i del 1.
Relevante fagmiljøer og pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner har bidratt i diskusjoner og gitt innspill. Helsedirektoratet retter en stor takk til alle.