Den 1. juni 2025 trer ny abortlov i kraft [173]. Lovens formål er å sikre gravide rett til selvbestemmelse, lik tilgang til abort, og trygg helsehjelp. Samtidig skal loven ivareta den gravide ved å sikre tilgang til objektiv informasjon, veiledning og støtte – uavhengig av om kvinnen velger å avslutte eller fullføre svangerskapet. Loven skal også ivareta respekten for det ufødte liv og retten til å bære fram barn. Et sentralt mål er å gi kvinner reell mulighet til å ta selvstendige beslutninger om egen kropp og privatliv, basert på nøytral og saklig informasjon og uten ytre press.
Vesentlige endringer sammenlignet med gjeldende lov er at retten til selvbestemt abort utvides fra 12. til 18. svangerskapsuke, og at de gravide får en lovfestet rett til informasjon og veiledning, uavhengig av om de velger å avslutte eller fullføre svangerskapet.
Frem til nå har adgangen til å utføre abort mellom uke 12 og 18 vært regulert av abortlovens bestemmelser. Fosteravvik som har blitt avdekket gjennom fosterdiagnostiske undersøkelser har vært en viktig årsak til søknad om – og innvilgelse av – abort (se fig. 5-12).
Når grensen for selvbestemt abort flyttes, vil den gravide frem til uke 18 selv ta beslutningen om abort. Beslutningen kan tas på bakgrunn av informasjon fra fosterdiagnostiske undersøkelser som utføres tidlig i svangerskapet og som er tilgjengelige for alle gravide. Dette aktualiserer behovet for tydelige krav til faglig kompetanse hos dem som utfører undersøkelsene, for å sikre korrekt vurdering og tolkning av funn. Det blir også viktig å sikre at gravide får god og nøytral informasjon, både før og i etterkant av de fosterdiagnostiske undersøkelsene – tilpasset undersøkelsenes formål og innhold.
Denne utviklingen innebærer også at det kan bli endringer i betydningen av å sette rammer for tilgang til fosterdiagnostikk, både for hvilke fosterundersøkelser som tilbys, og hvilke grupper av gravide som får tilbudet.
Bioteknologiloven har to forbud mot bruk av fosterdiagnostikk. Det er forbudt å opplyse om fosterets kjønn før 12. svangerskapsuke jf. § 4-5 og forbudt å fastsette farskap på fosterstadiet jf. § 4-6. Formålet med disse forbudene er å forhindre at det tas provosert abort på grunnlag av disse opplysningene. For begge forbudene er det fastsatt noen unntak. Vi har sett på funksjonen til forbudet i § 4-5 når den nye abortloven trer i kraft. Forbudet i § 4-6 har vi ikke drøftet, siden det gjelder generelt og ikke påvirkes av grensen for selvbestemt abort.
Data om sammenhengen mellom fosterdiagnostikk og abort
Data fra Abortregisteret viser at de fleste aborter (95 prosent) gjennomføres tidlig i svangerskapet – før fosterdiagnostiske undersøkelser som kan gi informasjon om fosteret, er utført. Om lag fem prosent av abortene skjer etter tolvte svangerskapsuke, og må etter dagens lov godkjennes av en abortnemnd. Av disse blir 66 prosent innvilget på grunnlag av påviste fosteravvik, som oftest etter at fosterdiagnostikk er gjennomført.
Andelen aborter som innvilges på grunnlag av fosteravvik øker med svangerskapslengden: Etter uke 18 gjelder dette rundt 80 prosent av tilfellene. Etter uke 22 innvilges abort kun dersom det er påvist en dødelig tilstand hos fosteret (se figur 5-12).
Den økende betydningen av fosterdiagnostikk i svangerskapsomsorgen de siste tiårene har medført at nemndsbehandlede aborter (etter uke 12), som tidligere i hovedsak ble utført ved uønskede svangerskap, i stadig større grad skjer i ønskede svangerskap – etter at det er avdekket en alvorlig medisinsk tilstand hos fosteret [174].
Forklaring til figuren: Figuren viser antall nemndbehandlede aborter (dvs. etter uke 12) innvilget etter § 2 tredje ledd bokstav a, b og c i abortloven, i perioden 1979–2024. (…) Den lyseblå linjen viser aborter innvilget etter bokstav c: det er stor fare for at barnet kan få en alvorlig sykdom som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet. Dette omfatter aborter innvilget etter påviste fosteravvik, oftest funnet ved fosterdiagnostiske undersøkelser. Den blågrønne linjen viser aborter innvilget etter bokstav a: når svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan medføre urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Den lilla linjen viser aborter innvilget etter bokstav b: når svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon. Figuren viser også vedtak fattet på bakgrunn av kombinasjoner av disse kriteriene. Kilde: Abortregisteret.
Forklaring til figuren: Figuren viser antall nemndbehandlede aborter (dvs. etter uke 12) innvilget på grunnlag av påviste fosteravvik i 2024, fordelt på svangerskapsuke. Andelen aborter som innvilges på grunnlag av fosteravvik øker med svangerskapslengden. Kilde: Abortregisteret.
I årsrapporten for 2023 [175] peker Medisinsk fødselsregister på at utviklingen av fosterdiagnostikk, inkludert NIPT, har gjort det mulig å stille trisomidiagnoser tidligere i svangerskapet, og at slike diagnoser nå oftere er kjent før fødselen. Samtidig viser de til at antallet levendefødte barn med trisomisyndromer har gått ned, til tross for at den stigende gjennomsnittsalderen blant gravide samlet sett fører til økt forekomst av svangerskap med trisomi. En særlig markant nedgang i antall fødte barn med trisomi observeres i perioden fra 2021 til og med 2022 [176]. Denne utviklingen sammenfaller med en økning i andelen gravide som har fått tilbud om fosterdiagnostikk, samt en økning i antallet nemndsbehandlede aborter innvilget på grunnlag av påvist alvorlig sykdom hos fosteret. MFR påpeker at det ikke er informasjon i registeret om dette er en konsekvens av tidlig utført NIPT med påfølgende svangerskapsavbrudd, eller om det er forårsaket av naturlige svingninger dette året.
Konsekvenser for forbudet mot opplysning om kjønn før 12. uke, jf. § 4-5
Bioteknologiloven § 4-5 har et forbud mot å opplyse om kjønn før 12. svangerskapsuke:
Opplysning om fosterets kjønn før 12. svangerskapsuke som fremkommer ved fosterdiagnostikk eller annen undersøkelse av fosteret, skal bare gis dersom kvinnen er bærer av alvorlig kjønnsbundet sykdom [177].
Formålet med bestemmelsen har vært å forhindre at det tas provosert abort på grunnlag av opplysningen om kjønn. Spørsmålet er om bestemmelsen har noen funksjon når ny abortlov trer i kraft og grensen for selvbestemmelse flyttes til uke 18. Fagmiljøene har vist til at de uansett ikke opplyser om kjønn ved ultralydundersøkelse i første trimester (selv om det ikke er forbudt etter uke 13+0) da dette er for usikkert. Den gravide kan få informasjon om kjønn ved ultralydundersøkelsen i andre trimester (uke 17 til 19). Fagmiljøene opplyser at mange gravide allerede har informasjon om kjønn når de kommer til denne undersøkelsen, for eksempel fra privat ultralydundersøkelse rundt uke 16.
Analysemetoden for NIPT for trisomi 13, 18 og 21 kan avdekke kjønn. Men, siden metoden ikke er godkjent for å undersøke kjønn med mindre det er en risiko for at fosteret har en alvorlig, arvelig kjønnsbundet sykdom, blir det ikke gitt informasjon om kjønn ved NIPT.
I NOU 29:2023 Abort i Norge Ny lov og bedre tjenester har utvalget blant annet vist til uttalelser fra FNs overvåkningsorganer, og anbefaling fra Kvinnekomiteen om å iverksette tiltak for å hindre abort basert på fosterets kjønn. Det er også vist til en drøftelse endring av grensen for selvbestemt abort i Det Etisk Råd i Danmark, hvor kjønnsseleksjon er omtalt: (...) Flertallet viser til at det ikke er grunn til å tro at en endring av grensen vil føre til flere sene aborter, eller flere aborter på grunn av fosterets kjønn (kjønnsseleksjon). De mener at selvbestemmelse til utgangen av 18. svangerskapsuke vil gi en betydelig margin til levedyktighet, og at flytting av grensen for selvbestemmelse vil gi mer likestilte muligheter for abort uavhengig av personlige ressurser hos den enkelte som søker abort (...).
I høringsinnspillet til NOU-en har Helsedirektoratet pekt på at en endring av grensen for selvbestemt abort til utgangen av 18. svangerskapsuke vil føre til at bioteknologiloven § 4-5 ikke lenger vil være en skranke mot abort på grunn av kjønn. Og videre, at det bør vurderes om bioteknologiloven § 4-5 bør endres. Direktoratet vurderte ikke om endringen burde bestå i å ta bort forbudet i nåværende § 4-5 eller sette en ny grense for forbud om opplysningen om kjønn.
Spørsmålet om hvordan forbudet i bioteknologiloven bør håndteres ble diskutert med fagpersoner og representanter fra pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner som har deltatt i evalueringsarbeidet. Deltakerne mente forbudet om å opplyse om kjønn før 12 uke bør fjernes. Det er ikke holdepunkter for at vi har behov for et slikt forbud i Norge. Momenter som taler for dette, er blant annet at:
- Kjønnseleksjon har primært vært en bekymring i enkelte andre land. Arbeidsgruppas medlemmer antar at det er få gravide som ønsker svangerskapsavbrudd pga. kjønn i Norge, heller ikke hvis den gravide kommer fra et land hvor dette er en bekymring.
- Gravide som vil vite kjønn tidlig i svangerskapet, finner muligheter til å få slik informasjon uansett, f.eks. ved å sende en blodprøve til utlandet eller dra til en klinikk i et naboland.
Hvis et eventuelt nytt forbud mot å opplyse om kjønn skulle kunne fungere som en skranke mot abort på grunn av kjønn, måtte forbudet ev. settes ved grensen for selvbestemt abort, det vil si ved utgangen av uke 18.
Indikasjoner for fosterdiagnostikk og vilkår for abort
I gjeldende abortlov § 2 tredje ledd er det satt opp vilkår for svangerskapsbrudd etter 12 uke. Det er en sammenheng mellom indikasjonene for fosterdiagnostikk (se punkt 2.2.1) og vilkårene i abortloven punkt b og c [178]:
«b. svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;
c. det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet»
I dagens situasjon vil informasjon fra fosterdiagnostiske undersøkelser i de fleste tilfeller være tilgjengelig for den gravide først etter grensen for selvbestemt abort, og fosterdiagnostikk kan være indisert for å undersøke om det er grunnlag for svangerskapsavbrudd etter 12. uke.
I den nye abortloven er det satt vilkår for når en abortnemnd skal gi tillatelse til abort etter uke 18 i § 4 andre ledd [179]:
«Etter utgangen av 18. svangerskapsuke kreves tillatelse fra en abortnemnd for å utføre en abort som avbryter hele svangerskapet. Abortnemnda skal gi tillatelse dersom:
-
- svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet medfører fare for den gravides fysiske eller psykiske helse,
- graviditeten er et resultat av at den gravide har vært utsatt for voldtekt, incest eller andre seksuallovbrudd,
- det er sannsynlig at fosteret har en alvorlig tilstand, eller at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødsel, eller
- medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide, den gravides livssituasjon eller en kombinasjon av disse gjør svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende.»
Når abortloven endres, vil sammenhengen mellom indikasjonene for fosterdiagnostikk og vilkår for abort etter grensen for selvbestemmelse endres, fordi fosterdiagnostikk i de fleste sammenhenger da blir gjort før grensen for selvbestemt abort. Det betyr at informasjonen fra undersøkelsen blir tilgjengelig innenfor denne grensen. Endring til selvbestemmelse fram til utgangen av uke 18 gir dermed den gravide bedre tid til å vurdere hva hun vil gjøre dersom ultralyd eller annen undersøkelse av fosteret viser at det kan ha en misdannelse, sykdom e.l.
Indikasjonene for fosterdiagnostikk handler ikke bare om hva som er relevante indikasjoner for abort, men hva som er relevant med tanke på oppfølging i svangerskapet, planlegging av fødsel og ev. behandling av barnet. Abort er kun ett av utfallene etter fosterdiagnostikk.
Indikasjonene for fosterdiagnostikk vil fremdeles kunne fungere som en måte å prioritere ressurser slik at tilbud gis til gravide som har en økt sannsynlighet for å ha et foster med en alvorlig tilstand og gravide som trenger spesiell oppfølging i svangerskapet. Det kan være behov for å tydeliggjøre indikasjonene.
Rapportering av fosterdiagnostikk til Medisinsk fødselsregister (MFR)
Det har over lengre tid vært et ønske hos klinikere og Medisinsk fødselsregister om bedre innmelding av data om fosterdiagnostikk. Endringene i bioteknologiloven med tilbud om ultralyd i 1. trimester, utvidete muligheter for gravide til NIPT, og senket aldersgrense for tilbud om fosterdiagnostikk aktualiserte dette ytterligere. Siden 2020 har det derfor pågått et arbeid med å legge til rette for at relevant informasjon meldes til MFR fra institusjoner som tilbyr 1.trimester ultralyd og NIPT og fra avdelinger som tilbyr fostermedisinske undersøkelser og behandlinger.
Medisinsk fødselsregisterforskriften pålegger helsepersonell å melde inn opplysninger knyttet til svangerskap og fødsler. Blant opplysninger som skal meldes inn til registeret, er opplysninger om relevante funn ved prenatal diagnostikk, jf. forskriftens § 1-7 første ledd punkt 3.4. I dagens innmeldingsløsning rapporteres funn ved fosterdiagnostikk av jordmor eller sykepleier ved føde- eller barselavdeling i etterkant av sene spontanaborter og fødsler der kvinnen har fått utført NIPT eller annen fosterdiagnostikk i løpet av svangerskapet. For nemndbehandlede aborter etter 12. svangerskapsuke meldes funn fra fosterdiagnostikk av personell ved gynekologisk avdeling eller fødeavdeling etter at aborten er gjennomført, og ikke av personell som har utført fosterdiagnostikken. Dersom det har vært utført tidlig ultralyd, og denne undersøkelsen har vært benyttet til å sette termindato, rapporteres undersøkelsen til MFR i etterkant av abort eller fødsel. Rapporten inneholder ikke informasjon om det er gjennomført tidlig ultralyd dersom man har valgt å bruke termindato fra assistert befruktningsforsøk eller rutineultralydundersøkelsen utført i svangerskapsuke 18 til 21. Registeret mottar heller ikke informasjon om det er funnet avvik ved undersøkelsen eller om undersøkelsen har ført til ytterligere fosterdiagnostikk.
Det pågående prosjektet med å innhente bedre og mer opplysninger inkluderer opplysninger fra tidlig ultralyd og NIPT hvis dette er utført, og utfyllende informasjon om tilleggsundersøkelser av foster og resultater fra disse fra de fostermedisinske avdelingene. For å sikre at de innhentede data reflekterer den medisinske utviklingen og praksis uten at rapporteringsbyrden skal bli for stor for klinikerne, er datagrunnlaget utarbeidet i samarbeid med klinikere som arbeider ved fosterdiagnostisk avdeling, og innrapporteringen til MFR er lagt tettest mulig opp mot klinikernes dokumentasjonsbehov. Institusjoner som tilbyr fosterdiagnostikk, har rapporteringsplikt til Helsedirektoratet. Prosjektet tilrettelegger derfor for at institusjonene kan hente sitt tallmateriale til disse rapportene fra MFR og slippe dobbeltrapportering. Representanter fra Helsedirektoratet har vært involvert i arbeidet for å sikre at disse behovene ble ivaretatt.
Det er viktig for norske helsemyndigheter å overvåke konsekvenser av innføringen av tidlig rutineultralyd. Det er ikke avklart om tidligere identifisering av potensielle avvik hos fosteret medfører en økende grad av provoserte aborter, eller om andelen provoserte aborter av denne årsak forblir den samme, men at abortene kun utføres tidligere i svangerskapet fordi skade eller sykdom hos fosteret oppdages tidligere med nytt tilbud. I tillegg er det viktig for helsemyndighetene å ha oversikt over mulige sammenhenger mellom innføring av nye medikamenter eller behandlingsmetoder, eller samfunnstrender som kan gi endret livsstil og kosthold under graviditet, og risiko for at fostre utvikler sykdom eller skade i mors liv.
Endring av grensen for selvbestemt abort til uke 18 – konsekvenser for kunnskapsgrunnlaget om fosterdiagnostikk og abort
MFR har i dag ikke data om årsak til at kvinnen valgte å avbryte svangerskapet i de tilfeller der svangerskapet hadde vart under 12 uker, siden disse avbruddene faller inn under grensen for selvbestemt abort. Registeret kan per i dag kun inneholde data om nemndbestemt aborter (aborter etter uke 12) som er innvilget grunnet mistanke om skade eller sykdom hos fosteret. Denne begrensningen vil, etter at ny abortlov trer i kraft 1.juni 2025, gjelde alle svangerskap som avbrytes før svangerskapsuke 18.
Det vil dermed ikke være mulig å benytte tall fra Medisinsk fødselsregister til å overvåke hendelser og konsekvenser av funn ved tidlig ultralyd, NIPT, eller fosterdiagnostikk i svangerskap som ender i avbrudd før svangerskapsuke 18, noe som i perioden 2020 til 2024 utgjorde over 18 prosent av alle svangerskap i Norge. Registeret vil da kun inneholde informasjon om sykdom og skade hos foster for de svangerskap der paret kjenner til avviket og velger å fortsette svangerskapet, eller der avviket ikke oppdages før etter fødselen. En slik skjevhet i tallgrunnlaget vil påvirke den statistikken som utgis og forskningsresultater på området. Helsedirektoratet og FHI/MFR, mener det er bekymringsfullt dersom resultater basert på dette datagrunnlaget medfører endringer i helsetjenestene for gravide eller for barn som fødes med sykdom eller skade oppstått i fosterlivet.
Denne risikoen for feiltolkning av funn grunnet skjevhet i datagrunnlaget kan minimeres dersom Medisinsk fødselsregisterforskriften endres slik at registeret kan inneholde informasjon om alle svangerskap der det er utført tidlig rutineultralyd, NIPT, eller annen fosterdiagnostikk, uavhengig av utfall for svangerskapet og uavhengig av svangerskapslengde.
[174] Abort i Norge. Ny lov, bedre tjenester. NOU 2023: 29
[175] Årsrapport for Medisinsk fødselsregister 2023 (fhi.no). Svangerskap og fødsler i Norge
[176] Data om utviklingen etter 2022 foreligger ikke på tidspunktet denne rapporten skrives.