Bioteknologiloven § 1-1. Lovens formål
«Formålet med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.»
Formålet med bioteknologiloven har ikke vært endret siden 2003. Formålet utdypes slik i forarbeidene:
«Denne loven skal sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg. De nye mulighetene for informasjon om genetiske forhold kan medføre en fare for diskriminering på grunnlag av genetisk utrustning. Dette gjelder for eksempel informasjon om en persons risiko for å utvikle sykdommer i fremtiden på grunn av arveanlegg som er fremkommet ved genetiske undersøkelser, og informasjon om sykdommer hos et foster som er fremkommet ved fosterdiagnostikk. Videre vil etter departementets oppfatning diskriminering av funksjonshemmede og diskriminering på grunnlag av kjønn være omfattet av formålsbestemmelsen slik den lyder i dag (...)» [4].
Bioteknologiloven skal ivareta grunnleggende etiske prinsipper som ligger til grunn for all medisinsk virksomhet, men som kan bli satt på spissen innenfor de fagområdene som loven regulerer.
Utviklingen på fagområdene som er regulert av bioteknologiloven er i stor grad teknologidrevet. Utviklingen innenfor fagområdene gir for eksempel mulighet for å hjelpe mennesker som har stor sannsynlighet for å få alvorlig sykdom selv, eller høy sannsynlighet for å få barn med alvorlig sykdom. Utvikling på fagområdet assistert befruktning gir flere mulighet for å få barn.
Norge har ratifisert Europarådets konvensjon om mennesker og biomedisin (Biomedisinkonvensjonen) [5]. Norge har også ratifisert tilleggsprotokollene om biomedisinsk forskning og genetiske undersøkelser for helseformål. Bioteknologiloven ivaretar mange av de juridiske forpliktelsene Norge har etter Biomedisinkonvensjonen. Biomedisinkonvensjonen og tilleggsprotokollene har bestemmelser som ikke direkte framgår av bioteknologiloven, men som utfyller regelverk på området. Bioteknologiloven skal tolkes i lys av konvensjonen og tilleggsprotokollene.
Konvensjonen har en formålsbestemmelse som samsvarer med den i bioteknologiloven: «Partene i denne konvensjon skal beskytte alle menneskers verdighet og identitet, og uten diskriminering garantere respekten for alles integritet og andre rettigheter samt grunnleggende friheter i forbindelse med anvendelsen av biologi og medisin»[6]. Konvensjonen gjelder all anvendelse av biologi og medisin på mennesker innenfor de områdene som konvensjonen regulerer, for formål som inkluderer forebygging, diagnostikk, behandling eller forskning [7].
[4] Ot.prp. nr 64 (2002-2003) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi pkt. 1.1.5