En viktig forutsetning for å kunne delta i digital samhandling og benytte nasjonale komponenter og tjenester er at man er tilknyttet helsenettet. Helsenettet er et privat logisk nettverk driftet av Norsk helsenett SF (NHN). Det er noen behov som dekkes gjennom nasjonale ressurser som er en del av grunnmuren i helsenettet og som er grunnleggende for å kunne delta i digital samhandling mellom aktørene i helsesektoren.
Sikkerhet og bransjenormen for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren
Som medlem av helsenettet må man akseptere å følge Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren. Normen beskriver
- hvordan helseopplysninger skal beskyttes
- krav til informasjonssikkerhet
- krav til personvern (GDPR/helsepersonellovgivning)
- anbefalte tiltak, styring og praksis
Den fungerer som en operasjonalisering av lovkrav – altså hvordan virksomheter faktisk skal etterleve regelverket i praksis.
Det betyr at man må sørge for at alle tekniske løsninger som er tilknyttet helsenettet direkte eller indirekte følger ett sett av regler for sikkerhet og personvern. I tillegg deltar man i den kollektive sikkerheten innebygget i helsenettet, inkludert HelseCERT.
Tillit og HelseID
Tilgang til mange av de nasjonale samhandlingstjenestene legger til grunn at helsepersonellet som benytter tjenesten har tjenstlig behov. Innen helsesektoren er det etablert flere løsninger og infrastruktur for å sikre at samhandlingen er konsistent og har integritet med sikker identifikasjon av alle samhandlingsparter. HelseID er navet i å identifisere samhandlingsaktørene, HelseID benytter blant annet HPR (Helsepersonellregisteret) for å supplere opplysninger som kan bidra til å bestemme og dokumentere tjenstlige behov.
NHN tar også en rolle i nettet som sikrer at aktørene kan ha tillit til at all kommunikasjon mellom aktører er sikker. Det vil si at opplysninger er skjermet mot innsyn og endring under transport, og at opplysninger formidles til verifiserte endepunkter. Adresseregisteret og tjenestebasert adressering er en viktig komponent i å sikre dette.
Rapportering og Analyse
Tannhelsetjenesten (offentlig og privat) skal begynne å melde opplysninger til Kommunalt pasient og brukerregister (KPR). Det er viktig at klinisk informasjon struktureres slik at den egner seg for rapportering og kunnskapsbygging. En nasjonal informasjonsmodell, Helse-NIM for oppsummerende opplysninger er under utvikling. Dette beskrives nærmere i kapittel 5 under omtale av kritisk informasjon i kjernejournal. Informasjonsmodellen skal bl.a. legge til rette for at klinisk dokumentasjon i EPJ også kan benyttes til sekundærbruk.
Integrasjon og interoperabilitet
Integrasjon med tredjeparts funksjonalitet, nasjonale tjenester og infrastruktur for digital samhandling er en viktig kapabilitet en EPJ må ha. Vi ser fire integrasjonsmønstre en EPJ bør støtte:
Meldingsutveksling
Meldingsutveksling er et etablert integrasjonsmønster innen helse og det sendes millioner av meldinger gjennom helsenettet. De viktigste er eResept, Henvisning/Epikrise, Dialogmelding og PLO (Pleie og Omsorgsmelding).
API
Et API fungerer som en bro mellom to IT-systemer, slik at ett system kan spørre et annet system etter data når det trengs, og få svaret umiddelbart. NHN har en API-first-strategi for de nasjonale systemene og digital samhandling inkludert kjernejournal som eksponerer sine tjenester via API. Tjenester fra innholdsplattformen til Helsedirektoratet med bl.a. normerende produkter, er også tilgjengelig gjennom API.
Tredjepart applikasjoner og Smart on FHIR
Smart on FHIR er et rammeverk for å integrere web applikasjoner med EPJ på en standard måte. En komponent (som inneholder logikk og brukergrensesnitt) for å skrive sykemeldinger er et eksempel på slike som kan være aktuell for tannhelsetjenesten.
Portal
For tjenester som ikke trenger å være tett integrert med EPJ kan en portal være et alternativ til API. En portal er en nettside med tilgjengelige data og funksjoner, og kan, men trenger ikke å være, integrert med EPJ eller andre lokale fagsystemer. Ofte kreves det pålogging for å få tilgang til personopplysninger. Kjernejournalportalen er et eksempel på en slik portalløsning med pålogging som allerede er benyttet av en del tannleger. Det finnes også andre portaler som kan være aktuelle for tannhelsetjenesten.
Helsenettet og medisinsk utstyr
Tilgang til nasjonale e-helseløsninger forutsetter normalt at virksomheten er tilknyttet Norsk helsenett (NHN). Dette skjer ved at EPJ systemet, eller virksomhetens lokale nettverk, kobles til helsenettet via en sikker VPN forbindelse og tildeles en unik adresse.
Enkelte EPJ løsninger i tannhelsetjenesten, benytter alternative tekniske arkitekturer som reduserer eller eliminerer behovet for NHN tilknytning. Løsningene markedsføres som et skybasert journalsystem der klinikken «ikke trenger helsenett», og benytter direkte integrasjoner utenfor NHNs meldingsinfrastruktur, blant annet for refusjon mot Helfo.
I forbindelse med innføring av plikt til direkteoppgjør med Helfo ble det etablert en portalløsninger for innsending av behandlerkrav. Portalen benytter HelseID for innlogging og fungerer også utenfor helsenettet, noe som gjør at EPJ løsninger kan benytte denne løsningen uten full NHN integrasjon.
Selv om EPJ-systemet er koblet til helsenettet via leverandøren, kan en klinikk fremdeles ha behov for helsenett for annet medisinsk utstyr, og annet medisinsk utstyr kan ha behov for helsenett. Dersom medisinsk utstyr er knyttet til EPJ, kan ikke det samme utstyret være knyttet til internett uten helsenett eller andre sikkerhetstiltak på samme nivå som helsenettet. Se også tekstboks om Helsenettet og tannhelsetjenesten på s. 17 nedenfor.
De fire nasjonale e-helseløsningene
De fire nasjonale e-helseløsningene (Helsenorge, Kjernejournal, e-resept og Helsenettet) er omtalt og formelt forankret i flere offentlige styrings-, strategi- og regelverksdokumenter. Videre i dette dokumentet tar vi utgangspunkt i disse fire løsningene.