De fire nasjonale e-helseløsningene (Helsenorge, Kjernejournal, e resept og Helsenettet) er omtalt og formelt forankret i flere offentlige styrings-, strategi- og regelverksdokumenter. Videre i dette dokumentet tar vi utgangspunkt i disse fire løsningene.
Kjernejournal
Kjernejournal inneholder sentral informasjon om pasientene som kritisk informasjon og pasientoppsummering. Det finnes også kopier av e-resepter og PLL i Kjernejournal inntil 3 år. Kjernejournal kan benyttes enten som frittstående portal eller integrert i EPJ gjennom API. Kjernejournal skal utvides til å løse behov for dokumentdeling og tilgang til pasientens prøvesvar.
Helsenorge
Helsenorge tilbyr helserelatertinformasjon til innbyggere, men i denne sammenheng er det viktigere at Helsenorge er løsningen for digital samhandling mellom innbyggere og helsetjenestene. Helsenorge tilbyr timebestilling, digital dialog, personverninnstillinger og håndtering av pasientens samtykker, eKonsultasjon og journalinnsyn der de aktuelle fagsystemene er integrert. Helsenorge omfatter også en generell funksjonalitet for å hente inn strukturert informasjon fra pasienter og brukere via skjemaløsningen.
E-resept
Reseptformidleren er den sentrale nasjonale databasen over e-resepter. Den tar vare på e-resepter og deres status så lenge de kan ekspederes og formidler dem mellom leger (rekvirenter) og apotek. Reseptformidleren håndterer også Pasientens legemiddelliste (PLL) og e-multidose mellom rekvirenter og apotek. Pasientens Legemiddelliste (PLL) er en liste over alle legemidler som brukes av en pasient som lagres i Reseptformidleren i inntil 16 mnd. PLL finnes ikke for alle pasienter. Nasjonal utrulling av PLL pågår.
Sentral Forskrivningsmodul
Sentral Forskrivningsmodul (SFM) er en web-basert løsning for kommunikasjon med Reseptformidleren fra EPJ-systemer. SFM finnes i en fullversjon med brukergrensesnitt (Og denne versjonen er mest aktuell for tannleger) og en Basis API-versjon uten brukergrensesnitt. EPJ må utvikle integrasjon med SFM.
Helsenettet
Helsenettet er i et sikkert nettverk for digital informasjonsdeling i helsetjenesten. I starten var det hovedsakelig utveksling av meldinger, men helsenettet fungerer også som sikkert nettverk for deling av informasjon via API.
Helsenettet kan også beskrives ut fra hva slags informasjon som deles, som e-resept, henvisninger, epikriser, prøvesvar, Pleie- og omsorgsmeldinger (PLO) og meldinger for digital dialog. Helsenettet brukes også som kanal for melding til helseregistre, bl.a. KPR, og til innsending av BKM for utbetaling av helserefusjon fra Helfo.
Helsenettet driftes av Norsk helsenett SF, som også forvalter de andre nasjonale løsningene nevnt over og andre deler av digital infrastruktur som HelseID, og grunndata i form av Adresseregisteret, Helsepersonellregisteret, Fastlegeregisteret, Helsepersonellregisteret og helsetjenestens kopi av Folkeregisteret (PREG).
Helsenettet er også infrastrukturen for informasjonsdeling for virtuelle helsetjenester, som velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging.
Helsenettet og tannhelsetjenesten
For å få tilgang til nasjonale e-helseløsninger kreves det at aktøren er tilknyttet helsenettet. Dette gjøres ved at EPJ direkte eller det lokale nettverket hos aktøren (i dette tilfelle tannlegen) knyttes til helsenettet via en sikker VPN tilkobling og at aktøren får en unik adresse i helsenettet. Ved direkte tilknytning har klinikken eller virksomheten et eget medlemskap i Norsk helsenett, med egne avtaler, sertifikater og teknisk tilkobling.
Flere EPJ‑leverandører for tannhelsetjenesten tilbyr løsninger der klinikken ikke trenger egen, direkte tilknytning til Norsk helsenett. I slike tilfeller skjer tilgangen til nasjonale e‑helseløsninger via leverandørens sentrale helsenettilknytning. Ved indirekte tilknytning bruker klinikken eller virksomheten nasjonale e‑helseløsninger via EPJ‑leverandørens sentrale helsenett‑tilkobling. Klinikken har ikke egen linje eller separat medlemskap, men tjenestene benyttes fortsatt gjennom Helsenettets infrastruktur og regelverk. Det er også en forutsetning at EPJ i klinikken både kan sende og motta informasjon via helsenettet, dersom klinikken skal benytte nasjonale e-helsetjenester.
Annet medisinsk utstyr som skal dele informasjon digitalt må også sikres, enten gjennom tilknytning til helsenett eller tilsvarende sikkerhetsløsninger.
Indirekte bruk av helsenettjenester endrer ikke at tjenestene er regulert av NHN‑regelverket og de nye medlemsvilkårene i Helsenettet.
Alle aktørene i helsenettet er ansvarlig for at helsenettet ikke eksponeres mot det offentlige internettet på en måte som skaper svakheter i den kollektive sikkerheten helsenettet bygger på.
Mange aktører er ikke klar over at medisinsk utstyr tilknyttet EPJ og det lokale nettverket kan representere en slik risiko. Flere leverandører av medisinsk utstyr har innebygde tjenester som forutsetter tilgang til det offentlige internettet. Dette gjelder ofte ressurskrevende tjenester som lagring av bilder og andre store datakilder, KI og analyse tjenester, vedlikehold og kalibrering av utstyr etc.
Problemet er at aktører som anskaffer og setter opp utstyret ofte ikke er klar over eller har kompetanse til å vurdere sikkerhet og personvern konsekvenser av det medisinske utstyret de anskaffer og hvordan dette kan skape utilsiktede svakheter i helsenettet.
For store ressurssterke aktører håndteres dette ofte gjennom ROS analyser og DPIA som avdekker og kompenserer for svakheter. For mindre aktører blir dette et problem fordi de hverken har ressurser eller kompetanse til å vurdere de tekniske egenskapene, sikkerhet og personvernkonsekvensene av oppsett og konfigurering av utstyret.
Leverandørbaserte modeller reduserer terskelen for innføring, særlig for små virksomheter, men innebærer ikke at plikter eller regelverkskrav knyttet til nasjonale e‑helseløsninger bortfaller. Forskjellen ligger i organiseringen av tilknytningen, ikke i tjenestenes karakter eller regulatoriske rammer.
For klinikker som er indirekte tilknyttet Norsk helsenett via sin EPJ‑leverandør, finansieres helsenett‑tilgang og nasjonale e‑helseløsninger gjennom leverandørens avtaler med Norsk helsenett. Kostnadene inngår normalt i EPJ‑leverandørens lisens- eller abonnementsmodell, og faktureres ikke klinikken direkte.
Andre tjenester
Det er også behov for tannhelsetjenesten å kommunisere med aktører utenfor helsesektoren (og helsenettet). Dette gjelder digital dialog med NAV (bl.a. sykemeldinger), undervisningssektoren og barnevernet.
Helsedirektoratet publiserer også normerende produkter (retningslinjer) via API, slik at det er mulig å knytte faglige anbefalinger til bestemte kliniske problemstillinger når disse registreres i EPJ.
Tilgang til styringsdata og analyser skjer på ulike måter. EPJ har i større eller mindre grad funksjonalitet for visning av rapporter med data fra egen virksomhet. KPR tilbyr statistikk, også statistikk om den enkelte fastlege bak en påloggingsløsning som bygger på HelseID. Det er også etablert en nasjonal portal for søknad om tilgang til helsedata (helsedata.no), og det arbeides også med å gjøre helsedata tilgjengelige i analyserom.