Oppdraget og bakgrunnen for det
Helsedirektoratet har i tildelingsbrevet for 2025 fått følgende oppdrag:
«Helsedirektoratet bes om å definere begrepene «nødvendige tannhelsetjenester/nødvendig tannhelsehjelp» og «nødvendig tannregulering». Hovedformålet er å finne definisjoner som kan brukes til å gi nye eller utvidete rettigheter i tannhelsetjenesteloven. Direktoratet bes også om å gi nærmere retningslinjer for hvordan begrepene bør forstås og praktiseres i odontologisk praksis. Oppdraget er et resultat av Tannhelseutvalgets forslag om å innføre en universell rett til nødvendige tannhelsetjenester, samt rett for barn og unge til nødvendig tannregulering. Det vises til dessuten til budsjettavtale mellom regjeringspartiene og SV på Stortinget i november 2024. Frist: 1. april 2026»
Oppdraget er en oppfølging av to anmodningsvedtak fra Stortinget[1]:
- Anmodningsvedtak nr. 84, 5. desember 2024
«Stortinget ber regjeringen innen 1. juni 2025 starte arbeidet med å definere hva som skal regnes som «nødvendige tannhelsetjenester». Definisjonen skal leveres til Stortinget senest innen 1. juni 2026.» Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 2 S (2024–2025).»
- Anmodningsvedtak nr. 83, 5. desember 2024
«Stortinget ber regjeringen innen 1. februar 2025 starte arbeidet med å definere hva som skal regnes som «nødvendig tannregulering» for barn og unge. Definisjonen skal leveres til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2026.» Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 2 S (2024–2025).»
Tannhelseutvalget hadde i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet, og la i september 2024 frem NOU 2024: 18 En universell tannhelsetjeneste – Harmonisering, styring og utvidet offentlig ansvar. Utvalget foreslår en reform som skal sikre likeverdig tilgang til nødvendige tannhelsetjenester for hele befolkningen. Utvalget har blant annet foreslått at alle skal ha rett til nødvendig tannhelsehjelp og at nødvendig tannregulering for barn og unge skal være gratis som en del av den offentlige tannhelsetjenesten.
De siste årene har flere nye pasientgrupper fått lovfestet rett til nødvendig tannhelsehjelp i tannhelsetjenesteloven, jf. tannhelsetjenesteloven (tannhl.) § 1-3 første ledd d til f. I forslag til statsbudsjett for 2026 vises det til at «Regjeringen ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten og å sikre at tilbudet til pasienter som allerede har rett til tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten skal styrkes.» [2] Ved vedtakelsen av statsbudsjettet ble det fattet vedtak om at regjeringen skal legge frem et høringsnotat med forslag til en helhetlig tannhelsereform høsten 2026.[3] Denne oppdragsbesvarelsen kan sees som et ledd i det pågående arbeidet med en tannhelsereform.
Helsereformutvalget, som ble satt ned høsten 2025, skal blant annet vurdere arbeids- og oppgavefordelingen mellom den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Helsereformutvalgets mandat omfatter dermed også den offentlige tannhelsetjenesten. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. november 2026.
Prosess og involvering
Helsedirektoratet har utført oppdraget ved en intern arbeidsgruppe med representanter fra avdelingene helserett, helserefusjoner og kompetanse. Helfo har bidratt i arbeidet med å definere nødvendig tannregulering og hvordan det kan forstås og praktiseres.
Helsedirektoratet har presentert oppdraget i møter med ulike tannhelseaktører ved flere anledninger. Det har blitt gjennomført et innspillsmøte med oppnevnte deltagere fra Den norske tannlegeforening, Norsk Tannpleierforening, Tannhelsesekretærenes Forbund, Norges Tannteknikerforbund, Fagkollegiet for den offentlige tannhelsetjenesten, Regionale odontologiske kompetansesentre, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, UiT Norges arktiske universitet, TOO styringsgruppe og NIOM. De samme aktørene fikk anledning til å gi skriftlige innspill, som flertallet benyttet seg av. Enkelte innspill fra innspillsmøtet er tatt med i drøftelsen i kapittel 5.
Oppdragsforståelse og avgrensninger
Det offentliges ansvar for tannhelsetjenester er i dag delt mellom den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, som yter tannhelsehjelp vederlagsfritt eller mot fastsatt betaling til enkelte grupper pasienter, jf. tannhl. § 1-3, og folketrygden, som yter stønad til tannbehandling for enkelte typer tilstander, jf. folketrygdloven (ftrl.) § 5-6 og forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom (forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling). Samlet kan dette omtales som offentlig finansierte tannhelsetjenester.
Vi finner igjen begrepet «nødvendig tannhelsehjelp» i tannhl. § 2-1, som gir pasienter omtalt i lovens § 1-3 en rett til nødvendig tannhelsehjelp. For folketrygdens del, benytter forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling for sykdom begrepet «nødvendig og forsvarlig tannbehandling» som en terskel for hvilken hjelp som skal gi grunnlag for dekning av utgifter, jf. forskriften § 1 tredje ledd.
Det kommer frem av oppdragsteksten at hovedformålet med oppdraget er å foreslå definisjoner av nødvendig tannhelsehjelp og nødvendig tannregulering som kan brukes til å gi nye eller utvidede rettigheter i tannhelsetjenesteloven. Helsedirektoratet forstår oppdraget dithen at en definisjon av «nødvendige tannhelsetjenester/nødvendig tannhelsehjelp» i hovedsak vil være rettet mot hva som skal anses å være det offentliges ansvar knyttet til tannhelsetjenester, uavhengig av hvordan tjenesten er organisert.
Oppdraget omhandler i utgangspunktet ikke hva som skal anses som «nødvendig tannhelsehjelp» i den helprivate delen av tjenesten, men definisjonen vil likevel være relevant å se hen til. I den helprivate delen av tjenesten, ytes tannbehandling mot full betaling til personer som ikke har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven og ikke rett til stønad til dekning av utgifter etter folketrygdloven og forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling.
Hvilken tannhelsehjelp som skal gis i det private markedet skal være innenfor rammene av helsepersonelloven (hpl.) § 6, som pålegger helsepersonell å sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift, samt innenfor rammene av forsvarlighetskravet i hpl. § 4. Den norske tannlegeforeningen gir også råd for å unngå undersøkelser og behandlinger som er unødvendige.[4] Det er viktig å påpeke at mye av tannhelsetjenestene som ytes i det private markedet i dag også vil omfattes av definisjonen av nødvendige tannhelsetjenester/nødvendig tannhelsehjelp.
Oppdraget ber om en vurdering av definisjoner på «nødvendig tannhelsehjelp» og «nødvendig tannregulering». Vi legger til grunn at «nødvendig tannregulering» anses som en del av «nødvendig tannhelsehjelp».
En definisjon av nødvendig tannhelsehjelp gjelder i utgangspunktet uavhengig av hvilke pasienter som skal motta tannhelsehjelpen. I oppdragsbesvarelsen tar vi ikke stilling til hvilke grupper som bør være blant de pasientene som skal ha rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten eller som skal ha rett til å få stønad til tannbehandling fra folketrygden. Besvarelsen vil heller ikke si noe om hvordan eller i hvilken grad det offentlige skal finansiere tannhelsetjenester som inngår i definisjonen.