Sammendrag

Om oppdraget

Helsedirektoratet ble i tildelingsbrevet for 2025 nr. 35 gitt i oppdrag å definere begrepene «nødvendige tannhelsetjenester/nødvendig tannhelsehjelp» og «nødvendig tannregulering». Hovedformålet er å finne definisjoner som kan brukes til å gi nye eller utvidete rettigheter i tannhelsetjenesteloven. Oppdraget ba også om nærmere retningslinjer for hvordan begrepene bør forstås og praktiseres i odontologisk praksis.

Oppdraget må sees i sammenheng med oppfølging av NOU 2024:18 En universell tannhelsetjeneste – Harmonisering, styring og utvidet offentlig ansvar, som foreslår en reform som skal sikre likeverdig tilgang til nødvendige tannhelsetjenester for hele befolkningen. Videre er det naturlig at oppdraget sees i sammenheng med nedsettelsen av Helsereformutvalget, som blant annet skal vurdere arbeids- og oppgavefordelingen mellom den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt vedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026 om at regjeringen skal legge frem et høringsnotat med forslag til en helhetlig tannhelsereform høsten 2026. 

Helsedirektoratets vurdering

Helsedirektoratet legger til grunn at begrepene «nødvendige tannhelsetjenester» og «nødvendig tannhelsehjelp» speiler hverandre. Begrepet «nødvendig tannhelsehjelp» reflekterer hva den enkelte har rett til å få, og «nødvendige tannhelsetjenester» reflekterer hva det offentlige er forpliktet til å yte. Begrepene kan dermed i stor utstrekning brukes om hverandre.

Nødvendig tannhelsehjelp gir den enkelte krav på nødvendig tannhelsefaglig hjelp av en forsvarlig standard, basert på en individuell, tannhelsefaglig vurdering av behov. I hvilket omfang det skal gis tannhelsehjelp og på hvilket nivå tannhelsehjelpen skal være, må vurderes konkret.

Som for andre helse- og omsorgstjenester, mener vi at hva som er nødvendig tannhelsehjelp i det enkelte tilfellet må bero på en avveining av den enkeltes tannhelsefaglige behov på den ene siden og hensynet til fellesskapets behov og ressurser på den andre siden.

Prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet gjelder også for tannhelsetjenesten, og disse kriteriene vil ligge til grunn for vurderinger av hva som er nødvendig tannhelsehjelp overfor den enkelte pasient, men også for styring og planlegging av tjenestetilbudet, som både må skje fra statlige og lokale myndigheter og på den enkelte tannklinikk.

En nærmere definisjon av nødvendig tannhelsehjelp fra Helsedirektoratet gir uttrykk for hvordan vi, som fagmyndighet, forstår begrepet. Det innebærer å utfylle det juridiske begrepet, slik dette er definert i rettskildene, med odontologisk faglig innhold. Vi har tatt utgangspunkt i eksisterende nasjonale retningslinjer og veiledere utarbeidet av Helsedirektoratet, samt WHOs globale strategi på oral helse og definisjoner av oral helse og nødvendig tannhelsehjelp. Innholdet i disse vil være til nytte som utgangspunkt for nivået på omfang og kvalitet på behandlingstilbudet.

Den nærmere definisjonen av begrepene gjelder uavhengig av hvordan den offentlige tannhelsetjenesten organiseres eller finansieres, og uavhengig av hvilke pasientgrupper som skal ha rett til nødvendig tannhelsehjelp.

Tjenester og tilbud som anses omfattet av «nødvendige tannhelsetjenester»/«nødvendig tannhelsehjelp»:

  • akutt tannhelsehjelp
  • helsefremmende og forebyggende tannhelsehjelp, herunder å fremme evnen til egenomsorg gjennom både befolkningsrettede tiltak og forebyggende tiltak på individnivå.
  • tilbud om regelmessige statusundersøkelser med forebyggende formål for voksne: Intervall for statusundersøkelser bør følge nasjonal normering og individuell risikovurdering. Helsedirektoratet anbefaler i dag at intervallet mellom to undersøkelser bør være mellom 12 og 24 måneder, med mulighet for hyppigere oppfølging ved behov.
  • regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud med innkalling til statusundersøkelser til barn og unge under 20 år: Barn og unge bør få statusundersøkelse av tenner og munn ved 3, 5, 12, 15 og 18 år og ellers bør intervall mellom statusundersøkelser følge nasjonal normering som er minimum ett (12 mnd.) og maksimum to år (24 mnd.) basert på individuell risikovurdering. Personer med høy risiko for oral sykdom kan ha behov for ekstra oppfølging utenom statusundersøkelsene.
  • undersøkelse, diagnostisering og behandling av tann- og munnsykdommer og tilstander: Dette inkluderer blant annet
    • sykdomsbehandling, funksjonsgjenoppretning, særskilte behandlingsmetoder og tiltak for pasienter med spesielle behov.
    • tilrettelegging for behandling, forebygging av tannbehandlingsangst og tilbud om sedasjon med legemidler, lystgass, narkose etter individuell vurdering.
  • henvisning for vurdering, diagnose og behandling hos tannlegespesialist, herunder ved behov for tannregulering etter nærmere angitte kriterier.

Forhold som faller utenfor det som kan anses som nødvendig tannhelsehjelp og den offentlige tannhelsetjenestens ansvar:

  • behandling uten medisinsk og odontologisk indikasjon, herunder kosmetisk behandling
  • daglig ivaretagelse av tann- og munnhelse
  • behandling med
    • manglende dokumentert nytte, usikker nytte
    • lav nytte i forhold til ressursbruk, eksempelvis for grundig eller for omfattende behandling.

Nærmere om nødvendig tannregulering

Kriteriene for nødvendig tannregulering i dagens regelverk foreslås i all hovedsak videreført. Helsedirektoratet mener at det på noen punkter er behov for en revisjon av enkelte vilkår, for å avgrense til tilfeller der tannregulering anses som unødvendig. Vi foreslår å inkludere ektopisk frembrudd i fronten som et bittavvik som er nødvendig å behandle, i tillegg til hypoplastisk molar inkluderes tenner med interne og/eller eksterne resorpsjoner med unntak av karies. Samtidig foreslår vi å fjerne undervilkåret om at «Pasienten har store vansker med psykisk og sosial mestring».

Endringer i regelverket skal motvirke overbehandling og for tidlig behandlingsstart, samt legge til rette for effektiv gjennomføring. Formålet er å sikre hensiktsmessig bruk av ressurser, både når det gjelder tid og kostnader, samtidig som kvalitet og pasientsikkerhet ivaretas.

Siste faglige endring: 12. juni 2026