Tannhelsetjenesten er på mange områder ulik fra de øvrige delene av helse- og omsorgstjenestene i Norge. Som vi har beskrevet i kapittel 2, skiller tannhelsetjenesten seg fra de øvrige delene av helse- og omsorgstjenesten både ved at størstedelen av pasientpopulasjonen må oppsøke privat tannhelsetjeneste og betale fullt ut for behandlingen sin selv, og ved at tannhelsetjenesten både omfatter primærhelsetjenester og spesialisthelsetjenester.
Tannhelsetjenesteloven, som regulerer fylkeskommunenes ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten, er også utformet på en annen måte enn helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven, som regulerer kommunenes og de regionale helseforetakenes ansvar. Loven ble vedtatt i 1983, da den offentlige tannhelsetjenesten var under oppbygging, og en rekke bestemmelser i loven bærer fortsatt preg av dette. Dette inkluderer angivelsen av formålet med tannhelsetjenesten, som er angitt i tannhl. § 1-2 og beskrevet i kapittel 3.3 ovenfor.
Angivelsen av formål i helselovene er med på å beskrive noen grunnleggende verdier som ligger til grunn for arbeidet, planleggingen og prioriteringene som gjøres i helsetjenestene. For tannhelsetjenesten, kan det argumenteres for at formålsparagrafen ikke i tilstrekkelig grad belyser de verdiene som oppleves som viktige i tjenesten.
Som nevnt i kapittel 3.3, legger dagens formålsparagraf vekt på folkehelse og forebygging som viktige formål med tannhelsetjenesten. Videre har hensynet til særlige grupper vært sentralt for utarbeidelsen av tannhelsetjenesteloven i sin tid, i tillegg til hensyn som geografisk spredning, samordning av offentlig og privat sektor og styring av ressursene.
Hvis man sammenligner angivelsen av formålet med tannhelsetjenesteloven med formålet med de øvrige delene av helse- og omsorgstjenesten, finner man flere likheter, men også flere forskjeller. Formålet med helse- og omsorgstjenesteloven, som regulerer den kommunale helse- og omsorgstjenesten, inkluderer verdier som likeverd og kvalitet, å sikre samhandling av tjenestetilbudet og å bidra til at det offentliges ressurser utnyttes best mulig, jf. hol. § 1-1. Dette er også sentrale formål i spesialisthelsetjenesteloven, jf. sphl. § 1-1.
Helsedirektoratet har drøftet hvilke verdier som ligger og bør ligge til grunn for arbeidet i den offentlige tannhelsetjenesten, i innspillsmøtet med ulike representanter fra det odontologiske fagmiljøet, tannlegeforeningen, fylkeskommunene mv. Vi oppfatter at det er bred enighet i fagmiljøet om at den offentlige tannhelsetjenesten skal arbeide med folkehelsetiltak, forebygging og behandling.
Videre er det bred enighet om at hensynet til å sikre likeverdige tannhelsetjenester i hele landet er viktig, i tillegg til at det er sentralt at den offentlige tannhelsetjenesten skal bidra til rettferdig fordeling og god utnyttelse av offentlige ressurser. Det ble påpekt at tannhelsetjenesten bør bidra til å jevne ut forskjeller i helse som følge av sosioøkonomisk ulikhet i befolkningen. Mange trakk også frem viktigheten av å se tann- og munnhelsen som en del av pasientenes helhetlige helse, og at samordningen og samarbeidet med resten av helse- og omsorgstjenesten derfor er viktig for tjenesten.
Helsedirektoratet mener disse verdiene er sentrale å ha med seg når vi skal forsøke å definere nærmere hva som er og bør være nødvendig tannhelsehjelp, og hva som er og bør være den offentlige tannhelsetjenestens ansvar.