En overordnet definisjon av begrepet «nødvendig tannhelsehjelp» har vært tatt inn i forarbeidene til de senere års endringer til tannhelsetjenesteloven, blant annet i Prop 71 L (2016-2017).[1] Som nevnt i kapittel 3.4, gir nødvendig tannhelsehjelp den enkelte krav på nødvendig hjelp av en forsvarlig standard, basert på en individuell vurdering av behov. I hvilket omfang det skal gis tannhelsehjelp og på hvilket nivå tannhelsehjelpen skal være, må vurderes konkret.
Definisjonen er i tråd med hvordan tilsvarende begrep forstås i de øvrige helselovene. Helsedirektoratet mener en slik overordnet, juridisk definisjon av nødvendig tannhelsehjelp er et godt utgangspunkt for forståelsen av hva som skal være det offentliges ansvar for tannhelsetjenester til pasientpopulasjonen som eventuelt får helt eller delvis offentlig finansiert tannhelsehjelp. Vi støtter at begrepets oppbygging er lik som tilsvarende begreper i de andre delene av helsetjenesten, jf. begrepene nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen og nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.
Som for andre helse- og omsorgstjenester, mener vi at hva som er nødvendig tannhelsehjelp i det enkelte tilfellet må bero på en avveining av den enkeltes tannhelsefaglige behov på den ene siden og hensynet til fellesskapets behov og ressurser på den andre siden. Her er også hensynet til rettferdig fordeling av det offentliges ressurser og hensynet til likeverdig hjelp viktige. Vi viser her til drøftelsen om felles verdier for tannhelsetjenesten i kapittel 5.2 ovenfor. Avveiningen mellom pasientens behov, ønsker og de ressursene man har tilgjengelig skal gjøres basert på prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet.
At prioriteringskriteriene også gjelder for tannhelsetjenesten ble først vedtatt gjennom prioriteringsmeldingen i 2021, og senere stadfestet gjennom prioriteringsmeldingen fra 2025.[2]
Å prioritere handler både om å vurdere om det skal gis et tilbud om tannhelsehjelp, hva tilbudet skal inneholde og når det skal gis tannhelsehjelp. Prioritering handler både om vurderinger overfor den enkelte pasient, men også om styring og planlegging av tjenestetilbudet, som både må skje fra statlige og lokale myndigheter og på den enkelte tannklinikk.
Helsedirektoratet opplever at det er ulikt hvor langt fylkeskommunene har kommet i å aktivt bruke prioriteringskriteriene i arbeidet med å styre og planlegge den offentlige tannhelsetjenesten. Innspill fra deltakerne på innspillsmøtet kan tyde på at det fortsatt er lite bevissthet rundt dette hos mange. Flere oppgir at de prioriterer i tid, ved å bruke ventelister, samtidig som akutte behov ivaretas først. Samtidig oppgir også flere at det fortsatt er en kultur for å prioritere etter gruppetilhørighet, slik tannhelsetjenesteloven § 1-3 la opp til frem til lovendringen i 2024. Prioritering etter gruppetilhørighet tilsier å prioritere barn og unge først dersom ressursene ikke strekker til for å gi et tilbud til alle gruppene, og at forebyggende tiltak skal prioriteres foran behandling.
Helsedirektoratet mener det vil være viktig med bedre implementering av prioriteringskriteriene i den offentlige tannhelsetjenesten når det skal gis nye eller utvidede rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. Vi ser allerede at utvidelsene som er gjort i den offentlige tannhelsetjenestens ansvar de siste årene knyttet til unge voksne opp til 28 år har medført økt behov for prioritering og planlegging av hvilket tjenestetilbud pasientene skal få. Det kan i fremtiden være behov for større grad av individuell prioritering, basert på pasientens tilstand og behov, fremfor å tilby de samme kontrollundersøkelsene til alle, uavhengig av indikasjon. Å planlegge tjenesten ut ifra dette, vil være viktig for å sikre god ressursutnyttelse og likeverdige tjenester, der de gir størst nytte til de som trenger det mest.
Flere av deltakerne på innspillsmøtet ga også uttrykk for behov for mer veiledning til hvordan tjenesten kan bruke prioriteringskriteriene for å planlegge tjenesten sin. Helsedirektoratet har utgitt en veileder om prioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenester, som kan være nyttig også for den offentlige tannhelsetjenesten. Det kan likevel være behov for mer målrettet veiledning mot tannhelsetjenesten spesielt.
Noen fylkeskommuner har kommet lenger i aktivt å ta i bruk prioriteringskriteriene i den offentlige tannhelsetjenesten. Agder, Vestland og Rogaland fylkeskommuner har på eget initiativ utarbeidet en egen prioriteringsveileder for den offentlige tannhelsetjenesten, jf. vedlegg 1. Veilederen støtter klinisk og operativ prioritering når det er knapphet på behandlerressurser. Den bygger på prinsippene nytte, alvorlighet, ressursbruk og mestring eller etterlevelse, og angir hvem som prioriteres først, hva som kan utsettes, og hvordan oppfølging styres. I tillegg bygger den på nasjonale veiledere og retningslinjer. I tillegg har blant annet Vestland fylkeskommune også prioriteringer i sin strategiske plan Temaplan for Vestland tannhelseteneste 2024-2036 (vestlandfylke.no).