Kapittel 3.1 Tannhelsetjenestelovens oppbygning

Den offentlige tannhelsetjenesten reguleres av tannhelsetjenesteloven. Tannhelsetjenesteloven er i liten grad endret eller oppdatert siden den ble vedtatt i 1983. Til sammenligning har det vært flere lovendringer i den øvrige helse- og omsorgstjenesten, samt endringer når det gjelder organisering av tjenestene. Som følge av dette er tannhelsetjenesteloven på noen områder forskjellig fra de øvrige helse- og omsorgslovene, og loven kan i noen sammenhenger fremstå som utdatert.

Som vi gjør nærmere rede for i det følgende, regulerer tannhelsetjenesteloven både pasientens rett til nødvendig tannhelsehjelp og fylkeskommunens ansvar. Dette er forskjellig fra hvordan rettigheter og ansvar er regulert i den øvrige helse- og omsorgstjenesten, hvor pasienter og brukeres rettigheter følger av pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.), mens den offentlige helse- og omsorgstjenestens ansvar i hovedsak er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) og spesialisthelsetjenesteloven (sphl.).

Tannhelsetjenesteloven er imidlertid ikke uttømmende når det gjelder pasientens rettigheter. Pasient- og brukerrettighetslovens prosessuelle rettigheter gjelder også for pasienter som mottar tannhelsehjelp.[1] Dette omfatter for eksempel rett til medvirkning og informasjon, informasjon til pårørende og regler om samtykke.

Bakgrunnen for dette er at tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester inngår i definisjonen av begrepet helse- og omsorgstjenesten, i pbrl. § 1-3 bokstav d. De prosessuelle reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kommer derfor til anvendelse for pasienter som mottar tannhelsehjelp – uavhengig av om tannhelsehjelpen ytes av den offentlige tannhelsetjenesten eller av private tjenesteytere. Som følge av dette kommer også pasient- og brukerrettighetslovens klageregler til anvendelse når det gjelder prosessuelle rettigheter for pasienter som mottar tannhelsehjelp.

Klage over tannhelsehjelpen som er ytt, reguleres derimot i tannhl. § 2-3. Disse reglene gjelder kun for pasienter som har rett til nødvendig tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten.