Fylkeskommunen har ifølge tannhl. § 1-1 andre ledd ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten.
Den offentlige tannhelsetjenestens ansvar gjelder overfor personer som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket, jf. tannhl. § 1-1 første ledd og § 1-3 første ledd, jf. § 2-1. Tannhelsetjenestelovens regler bygger dermed på oppholdsprinsippet. Det betyr at fylkeskommunen som utgangspunkt ikke har ansvar for personer som oppholder seg utenfor fylket.
Den offentlige tannhelsetjenesten omfatter ifølge tannhl. § 1-1 tredje ledd, tannhelsetjenester som utføres av fylkeskommunens ansatte eller av privatpraktiserende tannlege som har inngått avtale med fylkeskommunen etter tannhl. § 4-1. Bakgrunnen for dette er at fylkeskommunen kan inngå avtale med private tjenesteytere for å oppfylle sitt ansvar etter tannhelsetjenesteloven. Det er nærmere regler for inngåelse av en slik avtale i tannhl. § 4-2. Fylkeskommunen har det overordnede ansvaret for å sørge et nødvendig og forsvarlig tannhelsetilbud, uavhengig av om fylkeskommunen yter tjenestene selv eller om tjenestene etter avtale ytes av privatpraktiserende tannlege.[1] Dette følger også av fylkeskommunens overordnede ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten etter tannhl. § 1-1 andre ledd.
Fylkeskommunen har videre et ansvar for å samordne den offentlige tannhelsetjenesten og privat sektor, jf. tannhl. § 1-4. En del av fylkeskommunens ansvar for å sørge for tilgjengelige tannhelsetjenester etter tannhl. § 1-1 første ledd, er å ha oversikt over de samlede offentlige og private tannhelseressursene i fylket.[2]
Det kommunale og fylkeskommunale selvstyret følger av kommuneloven § 2-1 og Grunnloven § 49. Fylkeskommunen er som følge av dette et selvstendig rettssubjekt, som innenfor nasjonale rammer kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Dette er en del av bakgrunnen for at fylkeskommunen selv bestemmer hvordan den offentlige tannhelsetjenesten skal organiseres.
Organisering av den offentlige tannhelsetjenesten er en del av fylkeskommunens ansvar etter tannhl. § 1-1, og innebærer at fylkeskommunen kan velge hvordan de lovpålagte oppgavene skal utføres. Lovgivningen setter rammer for fylkeskommunens organisering og utforming av den offentlige tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesteloven bygger, i likhet med helse- og omsorgstjenesteloven, på prinsippet om frihet til å organisere tjenesten.[3] På bakgrunn av dette vil det kunne være variasjoner i hvordan de ulike fylkeskommunene organiserer, bygger opp og utformer sin offentlige tannhelsetjeneste og tilbudet om tannhelsetjenester.
Videre følger det av tannhl. § 1-3a at fylkeskommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at fylkeskommunen, tannhelsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift.