Kapittel 2.7Kommunale helse- og omsorgstjenester (KPR helse og omsorg)

KPR helse og omsorg er data om helse- og omsorgstjenestene i kommunene som rapporteres til Kommunalt pasient- og brukerregister. Kommunene rapporterer informasjon om brukere og tjenestene de har mottatt. Kommunene kan yte tjenester gjennom hele livsløpet til personer i dette utvalget. Eksempler på slike tjenester er støttekontakt, praktisk bistand, helsetjenester, samt omsorgslønn og avlastning som støtte til pårørende. Disse tjenestene rapporteres til KPR.

Registreringene av mottatte tjenester i KPR helse og omsorg er i noen tilfeller beheftet med feilkilder. For å minske risikoen for å inkludere feilregistreringer er følgende krav benyttet for å regne registreringene innenfor et registreringsår som gyldige: Fra-dato for oppstart av tjenesten må være før eller lik til-datoen. Videre må fra-datoen være i perioden fra og med året pasienten ble født til og med 31.12. i registreringsåret. Til-datoen må være i perioden fra og med 01.01. i registreringsåret og frem i tid.

I rapporten fokuserer vi på bruk av følgende tjenester for habiliteringspasientene:

• Avlastning, hvor avlastning i og utenfor institusjon ses samlet.
• Omsorgsstønad
• Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
• Praktisk bistand (ekskl. BPA), som omfatter «Praktisk bistand - daglige gjøremål» og «Praktisk bistand - opplæring - daglige gjøremål», men ikke «Praktisk bistand - brukerstyrt personlig assistanse». Med andre ord er dette praktisk bistand ikke organisert som BPA.
• Støttekontakt
• Helsetjenester i hjemmet, som er alle former for planlagte kommunale helsetjenester som ytes hjemme hos pasienten eller med utgangspunkt i pasientens hjem. Eksempler på helsetjenester som kan ytes i hjemmet er hjemmesykepleie, ergoterapi og fysioterapi.

I tillegg viser vi andelen tjenestemottakere totalt. I denne beregningen inkluderes samtlige tjenester registrert i KPR helse og omsorg, også tjenester som ikke inngår i listen ovenfor.

Det er viktig å være oppmerksom på at resultater som viser konsultasjoner hos fysioterapeut i rapporten kun omfatter fysioterapeuter som mottar refusjon fra Helfo, og er med i datagrunnlag for KPR-KUHR. Tjenester fra fysioterapeuter som kommunen betaler for skal rapporteres til KPR helse og omsorg, men da innunder kategorien helsetjenester i hjemmet. Dette kan derfor ikke skilles ut som egen tjeneste. I tillegg vil organisering i kommunen påvirke om kommunalt finansiert fysioterapi blir rapportert til KPR helse og omsorg. Dersom dette er organisert under helsestasjon vil tjenesten sannsynligvis ikke bli rapportert til KPR helse og omsorg.

Rapporten viser også andelen som er registrert med individuell plan og som har oppnevnt en koordinator.[28] Individuell plan er en rettighet tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester har, for å sikre et koordinert tjenestetilbud. For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, skal kommunene tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.[29]

Bistandsbehov

KPR inneholder opplysninger om 20 funksjonsvariabler, som er basert på internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF). Hver funksjonsvariabel skåres fra 1 til 5, etter følgende skala:

• 1: Utgjør ingen problem/utfordring
• 2: Ikke behov for bistand/assistanse/helsehjelp
• 3: Middels behov for bistand/assistanse/helsehjelp
• 4: Store behov for bistand/assistanse/helsehjelp
• 5: Fullt behov for bistand/assistanse/helsehjelp
• 9: Ikke relevant

En skår på 1 indikerer ingen utfordring. Ved en skår på 2 foreligger det utfordringer, men ikke behov for personbistand, mens 3–5 indikerer fra middels (3) til fullt (5) behov for bistand/assistanse/helsehjelp. Hos barn gjøres vurderingen ved sammenligning mot forventet aldersadekvat utvikling. Når et barns funksjon er som forventet for alderen, gis det en skår på 1. En funksjonsvariabel kan også skåres som ikke relevant (9).

I 2010 ble det utarbeidet et samlemål som kategoriserer bistandsbehov i tre grupper basert på femten av disse: noe/avgrenset behov for bistand, middels til stort behov for bistand og omfattende behov for bistand. Samlemålet[30] er et uveid gjennomsnitt av fem delmål: sosial fungering, kognitiv svikt, ivareta egen helse, husholdsfunksjoner og egenomsorg. Hvert delmål er et gjennomsnitt av de funksjonsvariablene som inngår. Når samlemålet har en beregnet verdi mindre eller lik 2, defineres bistandsbehovet som lite/avgrenset. Verdier større enn 2 og mindre eller lik 3 tilsvarer et middels/stort bistandsbehov. Verdier høyere enn 3 kategoriseres som omfattende bistandsbehov.

Ved klassifisering av en pasients bistandsbehov i rapporten, er det gjort ut fra siste funksjonsvurdering per 31.12.22. Der hvor det ikke foreligger en registrert funksjonsvurdering i KPR, omtaler vi bistandsbehovet som «uspesifisert». For å sikre høy kvalitet på vurderingen av bistandsbehov, har vi kun inkludert funksjonsvurderinger hvor et flertall av funksjonsvariablene var tildelt en skår fra 1 til 5.

Beregning av antall tjenestetimer per uke

Beregning av timebruk for ulike kommunale helse- og omsorgstjenester er gjort med utgangspunkt i gjeldende vedtak per 31.12 i det aktuelle året. Vedtak som var ført med 0 timer per uke ble ekskludert. I tilfeller hvor personen var registrert med flere vedtak for en gitt tjeneste, var beregningen avhengig av tjenestetype. Ved omsorgsstønad og støttekontakt ble høyeste verdi benyttet. For avlastning[31] og brukerstyrt personlig assistanse, ble høyeste verdi for unike tjenesteutførende enheter summert opp. Ved helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand ble det totale timeantallet for alle vedtakene benyttet. Når antall timer per uke for en tjeneste ble beregnet som høyere enn 168, ble de aktuelle vedtakene ekskludert.