4. Om funksjonsvurdering og skårinndeling

Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) er vedtatt av Verdens helseorganisasjon (WHO). Det er en klassifikasjon som utfyller ICD-10 (diagnosekodeverk).

ICF er særlig egnet til å beskrive funksjoner som kroppsstruktur, kroppsfunksjon, aktiviteter, deltakelse og miljøfaktorer. Hovedvekten legges ikke på sykdom og diagnose, men på den enkeltes funksjonsevne i samspill med omgivelsene.

ICF er et felles fagspråk som er egnet i tverrfaglig individrettet arbeid, tverretatlig og internasjonal virksomhet. I 2001 ble det besluttet at IPLOS-registeret skulle benytte ICF som klassifikasjon i funksjonsvurderingen. Noen variabler ble valgt ut, tilpasset ICF-standard og testet for rapportering. Når KPR ble opprettet ble det besluttet å videreføre denne klassifikasjonen.

Les mer om bruk av ICF (who.int)

Funksjonsvurdering gir informasjon:

• om aktiviteter i dagliglivet, kroppsfunksjoner og noen kognitive funksjoner
• om personens ressurser og funksjon på registreringstidspunktet og grad av behov for bistand og helsehjelp

Alle opplysningene om funksjon skal registreres uavhengig av:

• om personen har behov for bistand på registreringstidspunktet
• årsak, diagnose, alder og hvor personen befinner seg

Film med beskrivelse av funksjonsvurderingen:

Brukermedvirkning og faglig vurdering

Innhenting av opplysninger skal alltid gjøres med respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverdi og livsførsel. Dette sammen med den faglige vurderingen skal ligge til grunn for skår. Eventuell uenighet skal journalføres jf. lov om helsepersonell § 42 (lovdata.no)

Funksjonsvariablene skal registreres og ajourføres av saksbehandlere og dokumentasjonspliktige i tjenesten jf. lov om helsepersonell § 39 (lovdata.no).

Vurdering av funksjon skal alltid gjøres ved nytt vedtak eller avgjørelse.

Personens faktiske funksjon vurderes på bakgrunn av følgende kriterier:

• Det skal alltid gjøres individuell vurdering av hver enkelt søker/tjenestemottaker.
• Det er funksjon, ressurser og behov på registreringstidspunktet som skal registreres.
• Ved endring i funksjon skal det alltid foretas en ny registrering. Der det ikke er endring gjelder siste registrering..
• Brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for riktig registrering.
• I noen tilfeller kan det være nødvendig å be om opplysninger fra pårørende, verge, eventuelt andre nærpersoner.
• Det er den reelle funksjonen som skal vises i skår uavhengig av hvem som yter bistand.
  • Hvis bistanden ytes av private eller pårørende vil det komme frem av variabelen "Får privat ikke betalt hjelp".
• Der situasjonen gjør at det er vanskelig å vurdere personens funksjon (f.eks. ved institusjonsopphold) skal man likevel forsøke å vurdere hva personen mestrer for å synliggjøre den faktiske funksjon. Informasjonen er viktig for å vedlikeholde personens funksjoner.

Alle variablene skal registreres med skår på en skala fra 1–5.

Registreringen skal ta utgangspunkt i personens funksjon uavhengig av om det brukes hjelpemidler. Ved bruk av hjelpemidler skal det settes skår 2, men utover det blir ikke bruk av hjelpemidler «synlig» i rapporteringen.

Ved vurdering av behov for bistand/assistanse/helsehjelp skal personens egne ressurser og selvstendige delhandlinger/aktiviteter vurderes ut fra beskrivelsene i hver variabel. Det skal alltid foretas en individuell vurdering. Les teksten i skårinndelingen grundig i forhold til hver enkelt variabel. Spørsmål du kan stille deg:

• Hvilke delhandlinger/aktiviteter kan tjenestemottakeren utføre selv?
• Hvilke delhandlinger/aktiviteter er det behov for bistand til?
• Er det behov for bistand til alle delhandlinger/aktiviteter eller kun noen?
• Kan tjenestemottakeren utføre delhandlinger/aktiviteter selv, men har behov for assistanse/veiledning/tilrettelegging samt være tilstede i alle handlinger/aktiviteter?
• Har tjenestemottakeren behov for personbistand til alle aktivitetene?

Film med beskrivelse av skårinndelingen:

Film som oppsummerer og beskriver nytte og bruk av opplysningene:

Skårmetodikk

• Ta utgangspunkt i søker/tjenestemottakers ressurser her og nå, ikke hvordan personen har fungert tidligere eller hvordan det kan bli når tiltak er iverksatt.
• Sett en skår som representerer søker/tjenestemottakers ressurser og funksjon.
  • Skår 1 betyr ingen problemer og vil synliggjøre personens ressurser.
  • Skår 2 betyr at personen klarer alle aktivitetene selv eventuelt med hjelpemidler, har endret standard i forhold til tidligere eller en "obs situasjon". Personen har ikke behov for personbistand til noen av aktivitetene beskrevet i variablene.
  • Hver variabel skal vurderes ut ifra beskrevne aktiviteter.
  • Det skal foretas individuelle vurderinger og vurderingene vil derfor variere fra person til person.

Eksempel på vurdering og bruk av skår

For eksempel «Ta daglige beslutninger» med beskrivelsen «Har behov for bistand/assistanse til å ta avgjørelser og organisere daglige gjøremål, gjøre valg mellom alternativer, disponere tiden gjøremålene tar og integrere uforutsette hendelser».

Del opp veiledningsteksten på de ulike delaktivitetene og sett et skår for «nåsituasjonen»:

• ta avgjørelser (vurdere om personen faktisk tar avgjørelser og i hvilken grad)
• organisere daglige gjøremål
• gjøre valg mellom alternativer
• disponere tiden gjøremålene tar
• integrere uforutsette hendelser

• Skår 1: Selvstendig?
• Skår 2: Med endret standard, usikkert? Kan det være områder som må observeres?
• Skår 3-4: Med hjelp? «Med hjelp» menes i hvor stor grad kan personen utføre noe selv og i hvor stor grad må personen ha veiledning/tilrettelegging. Opplever personen selv at for eksempel uforutsette hendelser kan skape begrensninger?
  • Hvis personen klarer delhandlinger selv uten hjelp eller veiledning og tjenesteyter kan gå til og fra, er skår 3 riktig.
  • Må tjenesteyter stå ved siden av og bistå under hver delhandling, er skår 4 riktig.
• Skår 5: Trenger bistand til alle aktivitetene som er beskrevet i variabelen.

ICF- kodeverket - fysisk funksjon og mobilitet

ICF- kodeverket som funksjonsvariablene er hentet fra, er inndelt i ulike områder.

Bevege seg utendørs og innendørs er hentet fra den delen av kodeverket som beskriver fysisk funksjon og mobilitet. Bevege seg utendørs og innendørs skal kun beskrive den fysiske funksjonen, og vise om personen trenger bistand til selve mobiliteten.

Hver variabel brukes for å vise den reelle funksjonen innenfor hvert område, og skal synliggjøre hva du kan forvente deg når du møter personen for første gang (for eksempel om personen kan gå selv eller bevege seg selv ved hjelp av hjelpemidler).

Les mer om bruk av ICF-kodeverk.

Barn vurderes etter forventet aldersadekvat utvikling. Funksjonsvurderingen skal få frem barnets ressurser og begrensninger. Når barnets funksjon avviker fra forventet aldersadekvat utvikling skal det gjenspeiles i funksjonsvurderingen. 

• Utredning av bistandsbehov for barn vil som oftest skje i et samarbeid med barnet selv, foresatte, helsestasjon, fastlege med videre, og på bakgrunn av dokumentasjon fra spesialisthelsetjenesten. Innenfor det vi betrakter som normalt vil det være store svingninger blant barn generelt. Et viktig stikkord i denne sammenheng er aldersadekvat utvikling.
• Funksjonsvurderingen har stor verdi og er en viktig brikke til kunnskap. Det er fokus på yngre tjenestemottakere, familier og belastning på pårørende. Det er viktig å synliggjøre barnets ressurser, behov og eventuelt begrensninger i funksjonsvurderingen. 
• Skår 1 brukes dersom funksjonen er som forventet i forhold til alder. Skår 2-5 vil synliggjøre at barnets funksjon er årsak til f.eks behov for bistand utover det som er forventet.

ICF- kodeverket - fysisk funksjon og mobilitet

ICF- kodeverket som funksjonsvariablene er hentet fra er inndelt i ulike områder.

Bevege seg utendørs og innendørs er hentet fra den delen av kodeverket som beskriver fysisk funksjon og mobilitet. Bevege seg utendørs og innendørs skal kun beskrive den fysiske funksjonen, og vise om personen trenger bistand til selve mobiliteten.

Hver variabel brukes for å vise den reelle funksjonen innenfor hvert område, og skal synliggjøre hva du kan forvente deg når du møter personen for første gang (for eksempel om personen kan gå selv).

Les mer om bruk av ICF-kodeverk.

Kommunene rapporterer individdata om helse- og omsorgstjenester til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) i Folkehelseinstituttet. Denne rapporteringen inkluderer data om 20 forskjellige funksjonsmål som måler ulike aspekter av personens funksjon og behov for bistand. Funksjonsmålene brukes til blant annet å beregne del- og samlemål. Disse målene hjelper å analysere funksjon på gruppenivå.

Den nye metoden for beregning av delmål og samlemål ble etablert i 2025, og erstatter tidligere metode fra 2010.

Mer informasjon om den nye metoden finner du i dokumentet anbefaling-revidering-samlemal-kpr-helse-og-omsorg.pdf (2024).

Funksjonsmål og -skår

Hvert av de 20 funksjonsmålene registreres på en skala fra 1 («Utgjør ingen problemer/utfordringer») til 5 («Fullt behov for bistand/assistanse/helsehjelp»). 

Hvorfor er det utarbeidet delmål og samlemål?

En enkel gjennomsnittsberegning av funksjonsmålene kan gi et misvisende bilde av personens bistandsbehov og er derfor lite egnet for statistisk analyse eller som grunnlag for planlegging i kommunen. For å kunne lage meningsfulle fremstillinger av sammenhengen mellom personenes behov, funksjon og tjenestemottak er det utarbeidet et samlemål som sammenfatter resultatene fra 18 av funksjonsmålene. I likhet med den forrige metoden holdes funksjonsmålene for syn og hørsel utenfor på grunn av deres lave korrelasjon med de andre funksjonsmålene.

Samlemålet er inndelt i tre grupperinger basert på graden av bistandsbehov:

1. Noe/avgrenset behov for bistand
2. Middels til stort behov for bistand
3. Omfattende behov for bistand

Samlemålet beregnes per person og år. Det fungerer som en indikator for behovsfordeling blant personer og brukes i nasjonal statistikk.

Beregning av delmål og samlemål:

Det beregnes delmål for alle personer som har minst én måling innenfor gruppen av funksjonsmål.

Trinn 1 – fjerning av dubletter og irrelevante skår

Alle funksjonsmålinger, unntatt syn og hørsel, inkluderes per person. Alle rader hvor funksjonsskåren ikke er mellom 1og 5 fjernes. Dersom en person har flere registreringer for et funksjonsmål i løpet av samme år, beholdes kun den siste registreringen. I tilfeller der det er flere registreringer samme dag, beholdes den med høyest skår.

Trinn 2 – inndeling i delmålsgrupper

Funksjonsmålingene sorteres i to grupper: fysisk og kognitiv funksjon.

A. Fysisk funksjon

• Skaffe seg varer og tjenester
• Bevege seg innendørs
• Alminnelig husarbeid
• Personlig hygiene
• På- og avkledning
• Lage mat
• Spise
• Toalett
• Bevege seg utendørs

B. Kognitiv funksjon

• Sosial deltakelse
• Beslutninger i dagliglivet
• Ivareta egen helse
• Hukommelse
• Kommunikasjon
• Styre atferd
• Ivareta egen økonomi
• Initiativevne
• Opplevelse av trygghet

Merk: Funksjonsmålene «Initiativevne» og «Opplevelse av trygghet» ble gyldige f.o.m. 2019. De vil derfor ikke inngå i delmål Kognitiv funksjon for 2017 og 2018.

Trinn 3 - beregning av gjennomsnittsverdier per gruppe

Hvert funksjonsmål har en skår fra 1 til 5 (kun heltall). For hver person beregnes gjennomsnittet for funksjonsmålene i de to gruppene per år. Dette resulterer i et uvektet gjennomsnitt for både fysisk og kognitiv funksjon.

Trinn 4 – endelige delmål

Gjennomsnittsskårene for fysisk og kognitiv funksjon omdannes slik:

• Skår mindre enn eller lik 2,0 tilordnes verdien 1,5 (Noe/avgrenset bistandsbehov)
• Skår større enn 2,0 og mindre enn eller lik 3,0 tilordnes verdien 3,0 (Middels til stort bistandsbehov)
• Skår større enn 3,0 tilordnes verdien 4,5 (Omfattende bistandsbehov)

Slik får hver person en delmålsskår for både fysisk og kognitiv funksjon.

Trinn 5 – endelig samlemål

Det endelige samlemålet tilsvarer delmålet med høyest bistandsbehov.