I dette kapittelet ser vi på variasjoner i bruk av tjenester i somatiske sykehus etter region og helsefellesskap, hovedsakelig blant hjemmeboende og personer som var på langtidsopphold deler av 2021. Årsaken til at vi ekskluderer de som var på langtidsopphold hele 2021 er fordi deres bruk av sykehustjenester ofte skilte seg mye fra pasienter som kun var hjemmeboende eller deler av året på langtidsopphold. Når det gjaldt epikrisetid ble imidlertid pasienter på langtidsopphold hele året også inkludert, og de skilte seg relativt lite fra andre på dette området.
Figur 20 viser variasjoner mellom regioner og helsefellesskap i andelen av skrøpelige eldre med dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå som har hatt døgnopphold og dagbehandling/poliklinisk konsultasjon. I tillegg vises andel av døgnoppholdene som var ø-hjelpsinnleggelse.
På regionnivå var ikke variasjonene spesielt store, men vi ser at Helse Nord hadde lavest andel som har vært på døgnopphold, samt den laveste andelen av døgnoppholdene som var ø-hjelpsinnleggelse. Finnmark er helsefellesskapsområdet hvor disse andelene var aller lavest, mens Oslo skiller seg ut i motsatt retning. Tilsvarende mønster ser vi også når det gjelder andelen som har vært på dagbehandling/poliklinisk konsultasjon.
Figur 21 viser variasjoner mellom regioner og helsefellesskap i gjennomsnittlig oppholdstid etter funksjonsnivå. Pasientene bosatt i Helse Nord hadde lengst oppholdstid på sykehus i gjennomsnitt, mens det var kortest oppholdstid i Helse Sør-Øst. Aller lengst varighet hadde døgnoppholdene til pasienter med dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå bosatt i Troms og Ofoten. Agder var helsefelleskapsområdet med kortest oppholdstid. I Troms og Ofoten lå pasienter med dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå omtrent dobbelt så lenge i sykehus sammenlignet med pasienter fra Agder-området.
Figur 22 viser variasjoner mellom regioner og helsefellesskap i andel av døgnopphold der pasienten hadde oppholdsdøgn som utskrivningsklar, etter funksjonsnivå.
For personer med dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå var andelen som hadde opphold med utskrivningsklare døgn høyest i Helse Nord, nesten dobbelt så høy som i Helse Vest, som var regionen med lavest andel. Av de ulike helsefellesskapsområdene var det St. Olavs og kommunene, samt Troms og Ofoten, som hadde høyest andel opphold med utskrivningsklare døgn, henholdsvis 24 og 26 prosent av de med svært dårlig funksjonsnivå. Området Sogn og Fjordane hadde svært lavt nivå av opphold med utskrivningsklare døgn (mellom 2 og 3 prosent). Ellers skilte også Agder og Helse Bergen-området seg ut med lave andeler opphold med utskrivningsklare døgn.
Figur 23 viser variasjoner mellom regioner og helsefellesskap i nivået av reinnleggelser etter funksjonsnivå. Av regionene var andelen reinnleggelser høyest i Helse Vest og Helse Sør-Øst, og lavest i Helse Midt-Norge og Helse Nord. Resultatene viser ganske store variasjoner mellom helsefellesskapsområdene. Blant de med svært dårlig funksjonsnivå var andelen reinnleggelser høyest på Helgeland (31 prosent). Denne andelen var nesten dobbelt så høy som i Troms og Ofoten, der nivået av reinnleggelser var lavest (17 prosent).
Figur 24 viser variasjoner mellom regioner og helsefellesskap i andel av døgnopphold der epikrise ble sendt innen én dag etter utskrivelse av sykehusopphold. Av regionene var det Helse Sør-Øst som hadde høyest andel der epikrise ble sendt innen én dag, mens Helse Vest hadde lavest andel.
Vestfold var helsefellesskapsområdet der epikrise ble sent innen én dag ved høyest andel av oppholdene. Dette gjaldt ved 95 prosent av oppholdene til personer med svært dårlig funksjonsnivå. Blant pasientene tilhørende Innlandet, Sør-Rogaland og Helgeland ble epikrise innen én dag sendt ved lavest andel av oppholdene.
