Et av hovedmålene med Bo trygt hjemme er å "sikre bedre bruk av personell og de samlede ressursene, og gjennom dette bidra til at alle som trenger det får tilgang på gode og trygge tjenester".
Som beskrevet i gjennomføringsplanen så må innsatsområde 3 og 4 ses i sammenheng og organiseringen av arbeidet legger også opp til å ivareta dette. Slik det er lagt opp i praksis så definerer vi innsatsområde 3 som tiltak særlig rettet mot de som skal yte tjenester, mens innsatsområde 4 er særlig rettet mot de som skal motta tjenester og deres nærmeste. Så vil det naturlig være overlappende innsatser mellom disse.
Arbeidet under innsatsområde 3 omfatter noen tiltak som eksplisitt er gitt som en del av Bo trygt hjemme-reformen og ellers mange tiltak som ligger under andre nasjonale satsinger, i regi av Helsedirektoratet, KS og andre. Dette er tiltak som skal ses i sammenheng med Bo trygt hjemme og inngå i en samlet rapportering.
3.3.1 Erfaringer med tildelingskontor
I tildelingsbrevet om oppfølging av Bo trygt hjemme (TTB 2024-39) var et av de prioriterte tiltakene å kartlegge bruken av og erfaringene med tildelingskontor. Helsedirektoratet har fått bistand av Senter for omsorgsforskning (SOF) til å gjennomføre kartleggingen. Rapporten (omsorgsforskning.brage.unit.no) forelå i desember2024.
Kommunene organiserer arbeidet med tildeling av tjenester tilpasset lokale forhold. De ulike organisatoriske modellene som er kartlagt er separate tildelingsenheter, integrert tildeling (tildelingskontor) og tildeling fra fagteam/nemd. I rapporten beskrives hvordan forskjellene mellom modellene handler om spenninger mellom fleksibilitet og standardisering, tillit og kontroll, og nærhet og distanse mellom tjenestesøker og saksbehandler eller utfører.
Helsedirektoratet vurderer at rapporten gir et godt grunnlag for arbeid i 2025, med oppdrag hvor det skal utredes tiltak for gode tildelingsprosesser. Flere studier og undersøkelser viser at dagens prosesser med tildeling av tjenester er preget av uønsket variasjon, krevende prioriteringer og svakt beslutningsgrunnlag. Gjennom gode tildelingsprosesser er målet at tildeling av tjenester skjer med god kvalitet, og at tjenestemottakere og pårørende kan ha tillit til at prosessene ivaretar verdigrunnlaget for tjenesten.
3.3.2 Utrede faste team
Et annet oppdrag i tildelingsbrevet om Bo trygt hjemme var å utrede modeller for faste team i hjemmetjenestene og hvordan dette kan følges opp. Helsedirektoratet ga Senter for omsorgsforskning (SOF) i oppdrag å undersøke hvilke erfaringer kommuner har med faste team i hjemmetjenesten. Rapporten (omsorgsforskning.brage.unit.no) fra SOF forelå i januar 2025.
Det finnes flere former for teamorganisering i hjemmetjenesten, og kommunestørrelse er av betydning. Det finnes ikke en bestemt modell for organisering av faste team i hjemmetjeneste. For å oppnå kontinuitet, forutsigbarhet og trygghet for brukere som har et omfattende behov for helse- og omsorgstjenester er det behov for å se nærmere på hva ulike kommuner gjør for å nå disse kvalitetsdimensjonene og i hvilken grad de når disse målene. Helsedirektoratet vurderer at videre oppfølging av rapporten kan være relevant i flere oppdrag knyttet til Bo trygt hjemme-reformen i 2025.
Det er to oppdrag i tildelingsbrevet fra HOD for 2025 som blant annet skal bygge på kunnskapen innhentet gjennom oppdragene om tildelingskontor og faste team. De nye oppdragene er:
- En utredning om og hvordan det samlede tilbudet fra kommunene kan formidles til innbyggerne gjennom én felles dør inn på kommunenivå.
- En utredning av tiltak for gode vedtaksprosesser.
I tillegg må dette ses i sammenheng med at det i Bo trygt hjemme-arbeidet skal gis innspill til innhold i den ”nye” hjemmetjenesten.
3.3.3 Ny tilskuddsordning til veiledning av studenter og nyansatte
Målet med tilskuddsordningen er å utvikle gode modeller for å bidra til å sikre kvaliteten av veiledere til praksisstudenter, nyutdannede og nyansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er også et mål å bidra til å rekruttere og beholde ansatte i tjenestene, og å utvikle et tett samarbeid med universiteter, høyskoler og kommuner. Tilgjengelige midler fordeles med inntil 1 mill. kroner til hver av de deltakende kommunene, som får status som veiledningskommune.
Høsten 2024 mottok Helsedirektoratet 92 søknader. 11 søkere fikk innvilget tilskudd. Det er gjennomført et digitalt møte med samtlige tilskuddsmottakere med for å invitere til samarbeid og læring på tvers. Det er etablert en felles Teamskanal i regi av Helsedirektoratet hvor modellkommunene kan utveksle nyttig informasjon om prosjektarbeid.
3.3.4 Opptrappingsplanen for heltid og god bemanning
Regjeringens opptrappingsplan har som mål å bidra til en bærekraftig omsorgstjeneste med tilstrekkelig årsverk med relevant utdanning. Opptrappingsplanen følges opp gjennom Kompetanseløft 2025, der flere av planens virkemidler ligger. Planen består av en rekke tiltak som skal bidra til at kommunene kvalifiserer, rekrutterer og beholder ansatte, at kommunene organiserer sine tjenester, oppgaver og ansvar for best mulig bruk av tilgjengelig personell, og at kommunene har en god ledelse og planlegging av tjenestene.
Det er flere viktige tiltak som er en del av planen, og som også skal ses i sammenheng med Bo trygt hjemme-reformen.
3.3.4.1 TØRN
TØRN er nå organisert som et program, med tre delprogram for henholdsvis de kommunale helse- og omsorgstjenestene, for samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten og for spesialisthelsetjenesten.
Tørn kommune, som ledes av KS, har som formål å bidra til kvalitetsutvikling i hele helse- og omsorgstjenesten gjennom omlegging av arbeids- og organisasjonsformer og oppgavedeling. Alle kommunene som ønsker å arbeide med oppgavedeling og omlegging av arbeid og organisasjonsformer inviteres inn til å delta i ett læringsnettverk som strekker seg over 1–1,5 år. Gjennom arbeidet i nettverkene støtter KS kommunene i utviklingsarbeidet med å fordele oppgavene på nye måter slik at riktig kompetanse brukes til riktig tid, og målet om en heltidskultur ligger til grunn for arbeidet.
2024 har vært et år der det har vært fokus på å nå så mange kommuner som mulig. Omkring 150 kommuner har vært aktive i et nettverk i 2024. Omkring halvdelen av nettverkene har hatt fokus på oppgavedeling, mens den andre halvdelen av nettverkene har jobbet med både oppgavedeling og arbeidstidsordninger. Tørn-arbeidet er evaluert gjennom en følgeforskning fra FAFO. Denne forskningen viser tydelig at Tørn er et viktig virkemiddel for omstilling i kommunal helse og omsorgstjeneste. Prosessene og den lokale forankringen i både ledelse og det partssammensatte arbeidet er en forutsetning for å lykkes.
3.3.4.2 Jobbvinner
Jobbvinner er blant regjeringens tiltak for å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Prosjektet skal støtte kommunene i å beholde og rekruttere helsepersonell.
Prioriterte oppgaver i 2024 har tatt utgangspunkt i prosjektets tre satsningsområder. Dette er:
- Rekrutteringspatruljer og ambassadører.
- Samarbeid mellom kommuner og utdanningsinstitusjoner, spesielt om kvalitet i praksisstudiene.
- Mentorprogram for helsepersonell.
I 2024 driftet Jobbvinner tre læringsnettverk for kommuner som ønsker å utvikle og innføre mentorprogram. Prosjektet fikk gjennomført en evalueringsforskning (ks.no) på mentorprogram som viser gode resultat.
3.3.4.3 Menn i helse
Menn i helse er et samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og Nav som skal bidra til økt rekruttering av menn til helsesektoren. Satsingen er et tverrsektoriell, og både rekruttering til helsesektoren, økt mangfold og tilbakeføring til arbeidslivet er viktige samfunnsgevinster. KS er prosjekteier et på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Menn i helse har samarbeid med 150 kommuner, 13 fylkeskommuner og tilsvarende Nav-regioner. Nyetablerte områder for 2024 er Oslo og Vestland Nord. I løpet av 2024 har over 1400 deltagere tatt fagbrev som helsefagarbeider gjennom prosjektet siden oppstarten i 2010. 275 av disse besto fagprøven i 2024.Det har blitt gjennomført ulike synlighets- og markedskampanjer, og 1700 aktuelle kandidater har deltatt på informasjonsmøter for å undersøke muligheten for å bli helsefagarbeider. 520 av disse kvalifiserte seg for en tre måneders utprøvingspraksis på sykehjem, og 394 utvalgte startet sitt utdanningsløp august 2024 i regi av fylkeskommunen.
Regjeringen styrket tiltaket Menn i helse med 8 mill. kroner, til sammen 29,1 mill. kroner for 2025 med mål om å utdanne flere helsefagarbeidere og bidra til jevnere kjønnsbalanse i tjenestene.
3.3.4.4 Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten
Det er behov for å øke den formelle lederkompetansen i tjenestene, og å legge til rette for bedre samhandling og planlegging. Dette vil bidra til at flere ledere greier å håndtere utfordringene de står overfor, og til en bærekraftig utvikling av tjenestene. To viktige tiltak er å videreføre satsingen på nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten og utvikle en kort, nettbasert lederutdanning for ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester. Tiltakene skal ses i sammenheng med Bo trygt hjemme-reformen.
Nasjonal lederutdanning er også et tiltak under opptrappingsplanen for heltid og god bemanning. Utdanningen har høsten 2024 har 5 fulle klasser med 216 studenter i hver klasse. Fire klasser på Helseledelse og en klasse på Tjenestedesign. Utdanningen er attraktiv for alle helsefaggrupper og det er flere søknader en det som tilbys av plasser. Sammensetningen i klassene varierer innenfor alle helsefaggrupper fra kommunale helse- og omsorgstjenester og fylkeskommunale tannleger.
Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten har styrket deltakernes motivasjon for videre læring og utvikling innen ledelse. Kompetansen som etterspørres knytter seg særlig til: økonomi, endringsledelse, prosjektledelse, innovasjon, tjenestedesign, medarbeideroppfølging og HR, og helse- og arbeidsrett.
Evalueringen viser i større eller mindre grad følgende endringer hos lederne som har deltatt på utdanningen, sammenliknet med tiden før deltagelsen:
- Deltakerne har blitt tryggere i lederrollen
- Deltakerne har blitt mer bevisste andres vurdering av egen lederrolle
- Økt trygghet og bevissthet om egen rolle har gjort deltakerne bedre til å samhandle med sine omgivelser
- Deltakerne har blitt mer utviklings- og innovasjonsorienterte
- Deltakerne involverer medarbeiderne sine mer i utviklings- og innovasjonsarbeid
- Deltakerne har blitt mer bevisste på strategisk kompetanseledelse
- Deltakerne tilrettelegger bedre for brukermedvirkning og samarbeid med andre aktører innen helse og omsorg
- Deltakerne setter av mer tid til refleksjon og lykkes bedre med vanskelige prioriteringer
- Deltakere balanserer økonomisk og faglige hensyn på en bedre måte enn før utdanningen og har forbedret evnen til å utnytte ressurser
- Deltakere har blitt bedre på økonomistyring
3.3.4.5 Nettbasert lederutdanning for helse- og omsorgstjenesten
I 2023 fikk Hdir i oppdrag å anskaffe en leverandør for å utvikle en kort nettbasert lederutdanning, etter modell av nettbasert lederutdanning for fastleger, for øvrige ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester. Målet med utdanningen er å sikre deltakerne kunnskap, ferdigheter og holdninger innen ledelse og egen ledelsesutøvelse. Målgruppen er tjenestenære ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester. Anskaffelsen ble gjennomført høsten 2023 og det ble undertegnet kontrakt med BI som utviklet et program våren 2024. Lederutdanningen består av en fysisk samling og seks digitale samlinger som omhandler 8 temaer som introduserer ledere for konkrete ledelsesverktøy som de kan ta i bruk i arbeidshverdagen når de skal lede endring i tjenesten. Det er planlagt en pilot våren 2025 og opptak av studenter er pågående. Det er planlagt at det vil være plass til 20 studenter våren 2025.
KPMG har fått i oppdrag å evaluere utdanningen og rapport foreligger i løpet av våren 2025.
3.3.4.6 Statsforvalternes regionale koordinatorrolle
Et av tiltakene i opptrappingsplanen for heltid og god bemanning er styrking av statsforvalternes støtte og veiledning til kommuner i deres arbeid med strategisk kompetanseutvikling gjennom etablering av en regional koordinatorrolle. Denne koordinatorrollen skal ses i sammenheng med embetenes ansvar for regional koordinering av Bo trygt hjemme-arbeidet.
Den regionale koordinatorrollen skal understøtte kommunene gjennom veiledning og oppfølging i deres strategiske kompetanseplanlegging. Ordningen ble iverksatt i 2023 og videreført i 2024 (og 2025).
I 2024 har Helsedirektoratet gjennomført tre digitale og et fysisk møte med statsforvalterne der denne satsningen er satt på dagsorden. Statsforvalterembetene rapporterer gjennomgående at denne satsningen blant annet bidrar til tettere dialog med den enkelte kommune om kartlegging og analysearbeid som grunnlag for en bærekraftig strategisk kompetanseplanlegging i møte med dagens og fremtidige behov for personell og kompetanse.
3.3.5 Etikksatsningen
Samarbeid om etisk kompetanseheving er en nasjonal satsing som skal bistå kommunene lokalt og regionalt slik at ansatte og ledere får økt kompetanse på å identifisere, reflektere over og håndtere etiske utfordringer i sin praksis. Formålet med etisk kompetanse og systematisk praktisk etikkarbeid i tjenestene er å fremme den gode praksis og styrke brukernes opplevelse av at helse- og omsorgstjenestene ivaretar deres verdighet og integritet.
Etikksatsingen har lokalt og regionalt bistått kommunene i deres etiske kompetanseheving gjennom ulike arrangement som metodekurs, fagdager og utarbeidelse av verktøy for etikkrefleksjon i samarbeid med andre regionale aktører.
3.3.6 Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC
De to ABC-opplæringene, Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC, tilbys av Nasjonalt senter for aldring og helse (Aldring og helse) på oppdrag fra Helsedirektoratet. Opplæringsmateriellet er organisert i ABC-permer med ulike faghefter. Deltakerne leser teori i fagheftene og møtes jevnlig til tverrfaglig sammensatte og selvstyrte refleksjonsgrupper. I løpet av kursåret skal deltakerne delta på to fagseminarer.
Målet er at ABC-opplæringen spres til flest mulig kommuner og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Målgruppen for opplæringen er ansatte med og uten helsefaglig utdanning, og for de med høyskoleutdanning.
Demensomsorgens ABC handler om demens fra tidlig diagnose til død, blant annet om utredning, miljøbehandling, personsentrert omsorg, arbeid med pårørende og palliasjon. Pr. 3. tertial 2024 var det gjennomført 155 fagseminar med til sammen 5 002 deltakere for opplæringene i Demensomsorgens ABC.
Eldreomsorgens ABC består av tre fagområder: aldring og omsorg, psykiske lidelser hos eldre og geriatri. Sentrale temaer er normal aldring, vanlig sykdommer og funksjonssvikt hos eldre. Pr. 3. tertial var det gjennomført 62 fagseminar med til sammen 1 593 deltakere for de ulike opplæringene i Eldreomsorgens ABC.
3.3.7 Modellutvikling klinisk ernæringsfysiolog som ressurs
Tilskuddet er del av nasjonal ernæringsstrategi for eldre og Kompetanseløft 2025 og skal bidra til å utvikle ulike modeller og arbeidsformer for hvordan klinisk ernæringsfysiolog kan benyttes som ressurs for å styrke den ernæringsfaglige kompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet for bedre individtilpasset mat og ernæringsoppfølging. Det har vært stor søkning, i perioden 2021-2024 er det søkt for til sammen 93 millioner, som er 4,5 ganger størrelsen på tilskuddet. Totalt 10 kommuner har deltatt i modellutviklingsprogrammet i minst to år; Alta, Tromsø, Masfjorden, Fosen, Kvam, Nes, Ringsaker, Bærum, Sagene bydel i Oslo og Nordre Follo. Kommunene og modellene er ulike med hensyn til geografi, demografi mv. Modellene skal ha overføringsverdi.
Erfaringene fra rapporteringene så langt tyder på at klinisk ernæringsfysiolog er en ressurs og pådriver for å styrke ernæringskompetansen, det systematisk ernæringsarbeidet og bedre oppgavedeling, gjennom blant annet forankring og kvalitetssikring av rutiner, systematisk opplæring rådgiving i enkeltsaker og/eller deltakelse i tverrfaglige team. Flere kommuner benytter de nasjonale kvalitetsindikatorene på ernæring for å måle kvalitetsforbedring lokalt. En evaluering av tilskuddsordningen i perioden 2021-2023 utføres av Deloitte og en rapport vil foreligge våren 2025.
3.3.8 Kommunal tannpleier
I dette pilotprosjektet testes en ny modell hvor tannpleier deles mellom kommune og fylkeskommune. Prosjektet pågår (2023-2025) i tre kommuner i Nordland FK; Vestvågøy, Narvik og Meløy. Senter for omsorgsforskning følger prosjektet og leverer sin evalueringsrapport i 2026 og et oppfølgingsnotat i 2027. Målet er å bidra til bedre samhandlingen mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, og dermed styrke og forbedre oppfølging av tann- og munnhelse hos personer i institusjon eller som har helsetjenester i hjemmet, som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven.
Kommunal tannpleier er ansatt i de tre pilotkommunene i en ikke-klinisk deltidsstilling med vekt på opplæring av kommunalt helse- og omsorgspersonell, etablering av rutiner for oppfølging av daglig tann- og munnstell og strukturer for samarbeid mellom helsetjenestene. De tre kommunale tannpleiere har samtidig en deltidsstilling i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, og prosjektet har dermed en god forankring i begge tjenestene, på begge forvaltningsnivåer.
Særlig viktige funn så langt er at foruten behov for ledelsesforankret kompetansehevning, er det også et behov for gode rutiner for informasjon om rettigheter til tannhelsetjenester. Piloteringen har igangsatt aktiviteter for å bidra til forbedring på begge områder.
3.3.9 Fallforebygging
Det er inngått avtale med nasjonalt senter for Aldring og helse om utarbeidelse av implementeringsstøttende materiell om forebygging av fall hos eldre til bruk i helse- og omsorgstjenesten, både for hjemmeboende eldre og på institusjon. Nettsiden Fall og fallforebygging hos eldre (aldringoghelse.no) er oppdatert med informasjon og materiell, herunder faktainformasjon om fall, informasjon til eldre om hva de selv kan gjøre for å forebygge fall, verktøy til helsepersonell som sjekklister, samtaleguider om fall og instruksjonsfilmer med beskrivelse av fysiske tester for vurdering av gange og balanse. Ytterligere innhold kommer utover våren. På initiativ fra Helsedirektoratet vil Nasjonalt senter for aldring og helse markere den første nasjonale dagen for fallforebygging for eldre i Norge 29. april 2025. Markeringen skal bidra til å skape oppmerksomhet om fallforebygging og for å implementere de nasjonale rådene om fallforebygging hos eldre.
3.3.10 Helseteknologiordningen
Et av de viktigste tiltakene som Helsedirektoratet har for å stimulere til økt implementering av helse- og velferdsteknologi i kommunene er Helseteknologiordningen. Den skal gi drahjelp til kommuner som tar initiativ til å investere i helseteknologi som journalløsninger og velferdsteknologi. Den skal stimulere kommuner til å gå foran, og til å samarbeide med andre kommuner om digitaliseringsarbeidet. Helseteknologiordningen er det både tilskudd til kommuner, en veilednings- og godkjenningsordning for helseteknologi og "Nettverk for innføring av helseteknologi og prioriterte samhandlingsløsninger i kommunal sektor" som ledes av KS.
I Helsedirektoratets gevinstrapporter ser vi at flere av trygghets- og mestringsteknologiene kan spare tid og penger for helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Særlig har teknologiene elektronisk medisineringsstøtte og digitalt tilsyn vist seg å ha slike besparende effekter. Ved innføring av disse teknologiene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan man spare tid særlig for sykepleierne, noe som kan øke omsorgskapasiteten. Dette er en viktig forutsetning for å kunne levere helse- og omsorgstjenester av god kvalitet i årene som kommer, og for at mennesker skal kunne bo trygt hjemme.
Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging har også vist seg å gi økt følelse av trygghet for brukerne, og kan bidra til økt mestring og selvhjulpenhet.
Statistikken viser at bruken av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging er i jevn stigning. Det er positivt. Vi ser imidlertid at det fremdeles er stor variasjon i utbredelse. Vi får også noen tilbakemeldinger fra helse- og omsorgssektoren om at utviklingen går sakte, både i kommunene og i de regionale helseforetakene. Trygghetsalarmer er den mest veletablerte velferdsteknologien, og der har andelen kommuner som har tatt det i bruk ligget jevnt på om lag 99 %. Elektronisk medisineringsstøtte er i bruk i 81 % av kommunene, lokaliseringsutstyr er i bruk i 82 % av kommunene, digitalt tilsyn er i bruk i 85 % av kommunene. I 2023 hadde 133 731 brukere velferdsteknologi i sitt tjenestetilbud. Antallet er økende. Ved utgangen av 2024 hadde 73 kommuner startet med digital hjemmeoppfølging av pasienter, fordelt på 1204 aktive pasienter.
På EHiN-konferansen i 2024 oppga Stavanger kommune at de hadde beregnet at 200 elektroniske medisineringsstøtter implementert, kunne spare 15 årsverk i helse- og omsorgstjenesten. 370 elektroniske medisineringsstøtter kunne spare 28 årsverk. Dette gir en god indikasjon på hvor viktig slike tiltak kan være når mangelen på helsepersonell blir en utfordring for brukerne som skal bo hjemme med noe bistand fra helse- og omsorgstjenesten