3.2.1 Eldreboligprogrammet
Kommunene er ulikt rustet for å møte utfordringene med hensyn til kapasitet, kompetanse og gjennomføringsevne. Det er sentralt å finne løsninger som legger til rette for at flere kan bo hjemme lenger, og at det er tilgang på egnede boliger. Skal kommunene kunne tilby forsvarlige og effektive tjenester i hjemmet fremfor i institusjon må boligene være egnet til formålet. Det gjelder både boligens utforming og geografiske plassering. En godt tilrettelagt bolig legger til rette for livskvalitet og egenmestring.
Eldreboligprogrammet (husbanken.no) skal fremme tiltak som gjør det mulig å bo lengst mulig hjemme, og som bidrar til egenmestring og deltagelse i lokalsamfunnet. Det skal stimulere til at flere eldre tar ansvar for egen boligsituasjon og ivareta personer som ikke har midler til å tilpasse sin eksisterende bolig eller flytte til en mer egnet bolig.
I 2024 har Husbanken utarbeidet en gjennomføringsplan for å sikre effektiv oppfølging og implementering av tiltakene i eldreboligprogrammet. Planen er utviklet i tett samarbeid med relevante aktører. Gjennomføringsplanen tydeliggjør ansvar, tidslinjer og milepæler for de ulike tiltakene, samtidig som den legger til rette for fleksibilitet og tilpasning basert på erfaringer og ny kunnskap.
3.2.2 Tiltakspakker
Eldreboligprogrammet består av 15 konkrete tiltak fordelt på tre tiltakspakker som samlet skal bidra til å møte boligbehovene til en aldrende befolkning. Regjeringens mål er å styrke kommunal planlegging, legge til rette for at enkeltpersoner kan ta strategiske boligvalg i tide og fremme utviklingen av flere sosiale og aldersvennlige boformer. Gjennom tiltakspakken for veiledning og planlegging arbeider regjeringen for å styrke kommunenes evne til å planlegge og tilrettelegge for fremtidens boligbehov. Dette inkluderer blant annet en styrking av Husbankens veiledningsrolle, tiltak for å forbedre kommunenes planleggingskompetanse og utvikling av en nasjonal digital veiledningsordning.
Den andre tiltakspakken, som handler om planlegging av egen bosituasjon, har som mål å stimulere eldre til å ta boligvalg som er fremtidsrettede før behovene oppstår. Tiltakene omfatter en nasjonal informasjonskampanje om boligplanlegging, utvikling av et digitalt "visningshjem" for boligtilpasning, samt økt tilgjengelighet til startlån og vurdering av husbanklånskriterier for bedre bokvalitet.
Gjennom tiltakspakken flere sosiale boformer jobber regjeringen for å fremme trygghet, sosialt fellesskap og støtte i hverdagen. Her er fokuset på å identifisere hindringer for utbygging av aldersvennlige boliger, styrke det distriktsrettede arbeidet til Husbanken, Arbeidet med nasjonale og regionale nettverk og legge til rette for økt bygging av trygghetsboliger og andre aldersvennlige boformer. Disse tiltakene bidrar samlet til regjeringens ambisjon om å skape et inkluderende og bærekraftig boligmarked som gir eldre bedre forutsetninger for trygghet og trivsel i sitt nærmiljø.
I 2024 har Husbanken etablert en helhetlig struktur for arbeidet med tiltakene i eldreboligprogrammet, både på regionalt og nasjonalt nivå. Dette skal styrke både den lokale forankringen og den nasjonale gjennomføringen.
3.2.3 Prioriterte tiltak
I arbeidet med eldreboligprogrammet i 2024 har det vært et tydelig fokus på å styrke kunnskapsgrunnlaget med tre prioriterte tiltak:
- Se nærmere på hva som hindrer kommuner og private utbyggere for utbygging av flere egnede boliger for eldre.
- Øke kunnskapen om egnede boliger for eldre.
- Evaluere plankravet for investeringstilskuddet.
Plankravet for investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger (biblioteket.husbanken.no) ble evaluert av Samfunnsøkonomisk analyse (SØA). Plankravet som ble innført i 2022, krever at kommunene vurderer fremtidige behov for omsorgsplasser basert på eksisterende boligmasser og forventet demografisk utvikling. Foreløpige erfaringer viser at plankravet gir kommunene et bedre grunnlag for å dimensjonere tilbudet, samtidig som det ikke ser ut til å påvirke brukermedvirkning eller budsjettarbeid. Evalueringen konkluderer med at plankravet fungerer etter hensikten, og anbefaler at det forblir uendret, inntil kommunene har opparbeidet ytterligere erfaring.
De to andre tiltakene ble utredet av OsloMet NOVA/NIBR gjennom tre delrapporter. Den første delrapporten gir en systematisk gjennomgang av eksisterende forskningslitteratur om egenskaper ved gode boliger for eldre. Her oppsummeres relevant kunnskap, inkludert erfaringer fra ulike sosiale boformer. I den andre delrapporten utforskes erfaringer fra sosiale boligløsninger. For å supplere den eksisterende litteraturen og få dypere innsikt, ble det gjennomført en casestudie basert på tre ulike boligløsninger i tre forskjellige kommuner. Gjennom intervjuer med både beboere og ansatte i de respektive kommunene.
Den tredje delrapporten belyser barrierene utbyggere møter i planlegging og oppføring av egnede boliger for eldre. Her ble det gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot et tilfeldig utvalg av utbyggere, som gir innsikt i praktiske utfordringer og rammebetingelser i boligmarkedet. I tillegg er det utført flytteanalyser basert på tilgjengelig statistikk. Disse analysene identifiserer geografiske områder i landet med høy og lav mobilitet blant eldre aldersgrupper.
Flytteanalysen gjennomført viser at rundt ti prosent av eldre i alderen 64-75 som bodde i hus i 2015, hadde flyttet til leilighet innen 2023. Høyest mobilitet fant de i Oslo, Trøndelag, Viken og Agder, og lavest i fylker som Innlandet, Troms og Finnmark, og Møre og Romsdal. Variasjonen i mobilitet på tvers av landets fylker henger sammen med at de betydelige forskjellene i tilbudet av nye, mer aldersvennlige, leiligheter. Boligverdi spiller også en viktig rolle. For mens markedsprisene for nye aldersvennlige leiligheter er ganske like, har verdiene til øvrige boliger utviklet seg svært forskjellig i de ulike områdene av landet.
OsloMet NOVA/NIBR mottok svar fra til sammen 124 unike virksomheter på spørreundersøkelsen. Resultatene viste at de aller fleste utbyggere hadde erfaring med bygging av boliger med egnede kvaliteter for eldre. Rundt halvparten hadde moderat erfaring med boliger som inkluderer fellesarealer, mens omtrent 2 av 10 hadde erfaring med bygging av boliger med servicefunksjoner. Kostnader knyttet til oppføring, planprosesser samt tilbud av fellesfunksjoner og service fremstår som de viktigste hindringene for oppføring av flere gode boliger for eldre. Tilgang til finansiering i private banker, manglende intern kompetanse, lav kjøpekraft eller etterspørsel blant eldre oppleves som mindre betydelige barrierer sammenlignet med de nevnte utfordringene. Utbyggerne mener at staten via Husbanken og kommunes virkemidler er viktigst for å realisere bygging av flere aldersvennlige boliger med fellesfunksjoner i dag.
Prosjektet «Kunnskapsoversikt – hva kjennetegner gode boliger for eldre» (oda.oslomet.no) er gjennomført av forskningsinstituttene NOVA og NIBR på oppdrag fra Husbanken.
I oppdraget til Helsedirektoratet ligger det inne et tiltak om å vurdere å opprette et nasjonalt digitalt «visningsheim» for å synliggjøre muligheter innen boligtilpassing, hjelpemiddel, velferdsteknologi med mer. Programmet har vært i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om forståelsen av tiltaket. I den forbindelse ble også Husbanken og NAV Hjelpemidler og tilrettelegging konsultert. Tiltaket er gitt som eget oppdrag i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet for 2025.