Å bidra til mer aldersvennlige og demensvennlige omgivelser i lokalsamfunnene er et overordnet mål for reformen. Oppfølgingen berører flere innsatsområder og særlig innsatsområdet Levende lokalsamfunn som ivaretas løpende gjennom ulike innsatser og tiltak. Programmet for et aldersvennlig Norge 2030 som er forankret i Senteret for et aldersvennlig Norge er sentralt for innsatsområdet. Ressursgruppen på dette området der bl.a. Nasjonalforeningen for folkehelsen deltar med sin tiltaksportefølje for demensvennlige lokalsamfunn, vil bidra til samordning og koordinering av tiltak i det videre arbeidet.
3.1.1 Aldersvennlig samfunnsutvikling
Oppfølging av handlingsplan for universell utforming og utvikling av gå- og aktivitetsvennlige nærmiljø følges opp gjennom ressursgruppen for innsatsområde 1.
Kunnskapsutvikling om aktiv aldring og aldersvennlig samfunn og oppfølging av handlingsplan for fysisk aktivitet har vært en viktig satsing over flere år. Arbeidet med gå- og aktivitetsvennlige og aldersvennlige nærmiljøer, tverrsektorielt samarbeid og samordning i stat- og kommunesektor og kunnskap om barrierer og tiltak for et mer aktivitetsvennlig samfunn er en del av dette arbeidet.
I 2023 og 2024 har By- og regionforskningsinstituttet NIBR/Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) gjennomført et felles forskningsprosjekt "Samarbeid og samordning for utvikling av aktivitets- og aldersvennlige nærmiljø (oda.oslomet.no)". Prosjektet har sett på tverrsektorielt samarbeid i kommunene og samordning av statlige policyer, mål og virkemidler. Helsedirektoratet har også jobbet med å få mer kunnskap om indikatorer innenfor aldrings- og aktivitetsfeltet som grunnlag for å følge utviklingen og forankre innsatsen bedre i ulike sektorer. På oppdrag for Helsedirektoratet har Oslo Economics i 2023 og 2024 utarbeidet et anbefalt indikatorsett og tilhørende nettbasert dashbord innen temaene «gå- og aktivitetsvennlige nærmiljø», «aktiv aldring» og «aldersvennlig samfunn». Arbeidet har vært et faglig og ressursmessig samarbeid mellom fagområdene aktiv aldring og fysisk aktivitet som har bidratt til samarbeid og samordnet innsats og gitt en faglig merverdi og bedre utnyttelse av ressursene.
Helsedirektoratet leverte høsten 2024 en prosjektplan for et tverrsektorielt 5 -årig utviklingsprogram om gå- og aktivitetsvennlige nærmiljø basert på arbeidet som er nevnt ovenfor. I planen er sammenhengen til aldersvennlig samfunnsutvikling også tatt inn.
Utforming av fysiske nærmiljø som fremmer aktivitet og fellesskap for alle aldre og på tvers av generasjoner deles bl.a. gjennom nettverkene for aldersvennlige lokalsamfunn og KS sitt kommunenettverk for universell utforming (ks.no).
Arbeidet med å veilede og spre erfaringer med aldersvennlige mobilitets- og transportløsninger krever en systematisk og kunnskapsbasert tilnærming til hva som er utfordringene på regionalt og lokalt nivå. Videre har Bo trygt hjemme-programmet behov for å vite hvordan transportsektoren vurderer utfordringsbildet og mulige løsninger for å dekke eldrebefolkningens behov for transport til ulike formål. Mobilitet og transport vil være et prioritert tiltaksområde for ressursgruppen på dette innsatsområdet i 2025.
Tiltaksutvikling for lavterskel møteplasser foregår løpende på mange fagområder og sektorer både nasjonalt, regionalt og lokalt der ulike aktører er involvert. Fra statlig nivå legges det til rette med tilskuddsordninger, rammeverk og deling av erfaringer. Flere tiltak har som formål å bidra til å redusere risiko for ensomhet hos eldre. Helsedirektoratet starter i 2025 opp arbeidet med et utkast til handlingsplan for å redusere ensomhet. Programmet for Bo trygt hjemme vil være involvert i arbeidet.
Det er inngått en intensjonsavtale mellom Helsedirektoratet og Norges Frivilligsentraler (NFS) som skal understøtte samarbeidet med gjennomføring av Bo trygt hjemme-reformen.
I 2024 har NFS jobbet systematisk med å styrke frivillighetens rolle i Bo trygt hjemme-reformen. Hovedfokuset har vært å mobilisere frivilligsentralene for å fremme frivillig innsats, skape åpne møteplasser og bygge bro mellom kommuner og frivillig sektor. For å styrke rekrutteringen av seniorer til frivilligheten har NFS utviklet en nasjonal rekrutteringskampanje, som lanseres i 2025. Videre har organisasjonen støttet digital opplæring for eldre, med tilskudd til 72 frivilligsentraler, for å redusere digitalt utenforskap. ABC for god psykisk helse har blitt testet ut som en lavterskel intervensjon for økt livskvalitet, og NFS har ferdigstilt en veileder for frivillighetspolitikk (frivillighetsentral.no), som gir frivilligsentralene verktøy for å styrke frivillig sektor lokalt.
NFS har bidratt gjennom samarbeid med Folkehelseinstituttet til utvikling og oppbygging av Helsebiblioteket, hvor temaet frivillighet har blitt løftet som en ressurs i folkehelse- og samfunnsmedisinsk arbeid. Parallelt har NFS samarbeidet med Distriktssenteret og Ideas2evidence om rapporten "Sammen om velferdstjenester" (frivilligsentral.no) som kartlegger frivilligsentralenes rolle i helse og velferdstjenester, med fokus på tverrsektorielt samarbeid og samskaping i distriktskommuner.
Videre har NFS et pågående samarbeid med KS-Konsulent/Agenda om utvikling av kurs for kommunale ledere, med fokus på samspillet mellom kommuner og frivilligheten. Et viktig initiativ for å styrke samarbeidet mellom offentlig sektor og sivilsamfunnet. I tillegg har NFS samarbeidet med Verdighetssenteret om kurs og konferanser relatert til frivillighet i helse og omsorg, hvor frivilligsentralene, kommuner og samarbeidspartnere har fått styrket sin kompetanse på hvordan frivillige kan bidra innen eldreomsorgen. Gjennom året har NFS jobbet for å styrke frivilligsentralenes kompetanse og samhandling, blant annet gjennom årlige fagkonferanser, nettverkssamlinger og Idebank Live, som legger til rette for erfaringsutveksling og utvikling av nye tiltak.
Gjennom Senteret for et aldersvennlig Norge sin partnerskapsordning er det også inngått en strategisk partnerskapsavtale mellom senteret og Norges Frivilligsentraler.
3.1.2 Nytenkning, innovasjon og samskaping
Stat og kommune må styrke arbeidet med samskaping og innovasjon. Distriktssenteret er en av reformens sentrale aktører og bidrar til å formidle og spre eksempler fra sitt arbeid i distriktskommuner. Distriktssenteret har også et godt samarbeid med Norges frivilligsentraler om kunnskap, prosjekter og erfaringsdeling. Slike innovative og samskapende relasjoner kan spres også til mer urbane lokalsamfunn og byer. Det er viktig med et enda tettere samarbeid med Distriktssenteret fremover, særlig knyttet til tiltak under innsatsområde 1.
3.1.3 Program for et aldersvennlig Norge 2030
Det overordnede målet med Program for et aldersvennlig Norge 2030 er å skape et mer aldersvennlig og inkluderende samfunn. Programmet skal stimulere til at det blir tatt grep nasjonalt, regionalt og lokalt for å skape et mer aldersvennlig og tilgjengelig samfunn. Senteret for et aldersvennlig Norge skal gjennomføre programmet i tett samarbeid med relevante aktører.
Programmet har fem hovedtema/overordnede innsatsområder: Meningsfulle møteplasser, aldersvennlig transport, mobilisering av seniorkraften, samskaping og partnerskap og planlegging for en bedre alderdom. Programmet er fleksibelt, og i 2024 er det jobbet med flere konkrete tiltak og tilnærminger. Det er i tillegg innhentet og tilgjengeliggjort innsikt og kunnskap.
3.1.3.1 Innsikt og kunnskap
Helsepolitisk barometer: Helsepolitisk barometer utføres årlig av Kantar. Her kartlegges befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. I 2024 har Senteret levert spørsmål knyttet til forventninger og planlegging av egen alderdom (aldersvennlig.no). Herunder også inkludert forventninger til hvilke tjenester man er villige til å betale for, for å få det slik man ønsker som pensjonist.
Verdien av aktive seniorer: NyAnalyse AS har på oppdrag for Senteret utredet (aldersvennlig.no) hvordan seniorer, herunder heltidspensjonister, bidrar til samfunnet gjennom frivillig innsats, både formell og uformell aktivitet.
Seniorer i Norge: På oppdrag fra Senteret har Statistisk sentralbyrå (SSB) skrevet artikkelserien "Seniorer i Norge" (ssb.no). Her er tall og fakta om viktige områder i seniorenes liv (55 år+) samlet på én plass. Målet har vært å gjøre eksisterende data om seniorene mer tilgjengelige til bruk som kunnskapsgrunnlag i arbeidet med et mer aldersvennlig Norge.
3.1.3.2 Generasjonslekene
I 2024 gjennomførte Senteret for et aldersvennlig Norge sammen med Norges Frivilligsentraler, og med bidrag fra flere partnere, Generasjonslekene for tredje gang. Lekene ble arrangert over 60 steder. Senteret veiledet kommunene og frivilligsentralene i planleggingsfasen, og bidro med materiell og utstyr til arrangementet. Generasjonslekene er blitt et årlig arrangement for flere byer og kommuner. Samtidig er det hvert år nye arrangører som melder seg på. I evalueringen kommer det tydelig frem at Generasjonslekene er en arena for generasjonskontakt, men også at lekene har bidratt til økt samarbeid og samskaping på tvers av sektorer og innad i kommunen. Lekene har fått lokal pressedekning, med mange positive oppslag.
Høsten 2024 ble det i samarbeid med Norges frivilligsentraler, sendt ut invitasjon til å delta på en ny runde med Generasjonslekene i 2025.
3.1.3.3 Nasjonal eldreuke
I Norge finnes det mange gode lokale initiativ og varianter av arrangement og møteplasser for seniorene i lokalsamfunnet. Og den internasjonale eldredagen 1. oktober markeres også på ulike måter. I 2024 har derfor Senteret for et aldersvennlig Norge startet arbeidet med å kartlegge og få mer innsikt i utviklingen av en nasjonal eldreuke. Innsikten sammenstilles første kvartal 2025.
3.1.3.4 Partnerskapsordning: Sammen for et aldersvennlig Norge
Ved utgangen av 2024 består Senteret for et aldersvennlig Norge sin partnerskapsordning av 30 partnere fra offentlig, frivillig og privat sektor. Partnerskapsordningen er en arena som bidrar til samhandling med og mellom partnerne gjennom ulike aktiviteter og prosjekt hvor aldersvennlig samfunnsutvikling og demografiendringen er utgangspunkt. Gjennom økt kunnskap og nye relasjoner på tvers av sektorer og bransjer har partnerskapsordningen bidratt til at det skapes nye samarbeid.
I 2024 deltok Senteret på Arendalsuka med Aldringsteltet i samarbeid med flere partnere. Bo trygt hjemme generelt og seniorressursen i frivilligheten, digital inkludering og aldersvennlige boliger spesielt var viktige tema på ulike arrangement.
I 2024 har Senteret i bidratt til å mobilisere flere seniorer gjennom Frivillighet Norge sin rekrutteringskampanje. Her ble det også lagt vekt på hvordan organisasjonene og kommunene kan jobbe med rekruttering. "Veileder for flere engasjerte seniorer i lokalmiljøet" (aldervennlig.no) ble trukket frem som et nyttig verktøy. Frivillighet og meningsfulle møteplasser for seniorer var også tema for den årlige partnersamling i desember.
I 2024 har det vært utstrakt samarbeid med flere partnere innen akademia med gjesteforelesninger, veiledning og workshops. Senteret har i tillegg vært oppdragsgiver ved Fagskolen Kristiania sin tverrfaglige innovasjonscamp. Denne resulterte i konkrete aktiviteter og tiltak for å redusere ensomhet blant hjemmeboende eldre. Akademia viser stor interesse for aldersvennlig-tematikken, og er en viktig arena hvor vi treffer fremtiden.
Vi ser også at partnere fra andre bransjer inviterer til samarbeid der aldersvennlig løftes frem. Et av prosjektene som ble ferdigstilt i 2024 var OBOS sin veileder for aldersvennlige boliger, der Senteret og flere andre partnere bidro.
3.1.3.5 Nettverk for aldersvennlige lokalsamfunn
Ved utgangen av 2024 består nettverket av 236 deltakende kommuner og fylkeskommuner. Nettverk for et aldersvennlig lokalsamfunn er blitt en viktig arena for kunnskapsbygging og erfaringsutveksling innenfor områdene plan, uteområder, møteplasser, medvirkning og kommunikasjon, bolig, transport og samfunnsdeltakelse. Innenfor nevnte tema er det i 2024 gjennomført seks fagwebinarer og tre internasjonale webinarer med høy deltakelse.
Senteret har deltatt i flere samarbeidsprosjekter med kommuner innen aldersvennlige innsatsområder. En sentral aktivitet er en-til-en veiledning av nettverkskommuner, samt deltakelse på politiker/administrasjon/innbyggermøter.
I 2024 er også de digitale "nettverkskaffe"-møtene med medlemmene videreført, og senteret lanserte en digital eksempelsamling (aldervennlig.no) med aldersvennlige tiltak fra kommunene. Samlingen beskriver så langt 46 ulike tiltak fra hele landet og er kategorisert etter innsatsområdene for aldersvennlig utvikling. Samlingen utvides fortløpende.
Senteret har bidratt til å etablere nye regionale aldersvennlige nettverk, samt videreføre eksisterende nettverk. I de regionale nettverkene samarbeider Senteret med kommuner, Statsforvaltere, KS, Husbanken, fylkeskommune og andre aktører om å sette aldersvennlig utvikling på agendaen gjennom regionale fysiske og digitale samlinger. De regionale nettverkene har ulik forankring og struktur.
3.1.3.6 Planlegge for egen alderdom
Kampanjen Planleggelitt.no er rettet mot innbyggere over 55 år for å få dem til å reflektere over hvordan de selv kan bidra til egen planlegging av alderdommen. Kampanjen består av en rekke inspirerende artikler og råd samt filmer hvor du møter personer som på hvert sitt vis har gjort noen endringer og planlagt for egen alderdom.
Kampanjen har nådd godt ut, og mange kommuner har tatt den i bruk overfor sine innbyggere. I 2024 ble kampanjen videreutviklet med kampanjemateriell til bruk for kommunene i egne kanaler, jf. pkt. 3.5.2 Innbyggerdialog.
Senteret for et aldersvennlig Norge har også bidratt med foredrag og inspirasjonsinnlegg om å planlegge for egen alderdom, både på arrangementer for kommunene og på arenaer for målgruppen 55 år+. Kampanjen har i 2024 blitt kjørt på betalte plattformer i sosiale medier, trykte og digitale medier, med både nytt og eksisterende kampanjeinnhold.
3.1.3.7 Opplæringsprogram for eldrerådene
I 2024 har Senteret for et aldersvennlig Norge gjennomført Eldrerådskurset. Over 4500 unike brukere har gjennomført/besøkt den digitale delen av kurset, og 1400 personer deltok på den fysiske delen av kurset. Både den digitale og den fysiske delen av Eldrerådskurset ligger tilgjengelig på aldersvennlig.no. Tilbakemeldingene fra deltakerne er svært gode, og de føler seg tryggere i rollen som eldrerådsmedlemmer. Kommunene melder også tilbake om mer engasjerte og kunnskapsrike eldrerådsrepresentanter.
Med utgangspunkt i en gjennomført behovskartlegging blant kursdeltakerne, har senteret i 2024 utarbeidet nye digitale opplæringsbolker/animasjoner og inspirasjonsfilmer som lanseres i løpet av 2025. Det er også utviklet et todagerskurs for eldrerådsledere, nestledere og sekretærer, som gjennomføres i 2025. Tema for kurset er ledelse og media.
Senteret har også invitert alle eldrerådsmedlemmer til en uformell, digital møteplass to ganger i 2024.
3.1.3.8 Styrket digital inkludering
Over 600.000 mennesker i Norge er ikke-digitale eller svakt digitale, og 1 av 5 innbyggere kan være digitalt sårbare. Det å bidra til at flere innbyggere kan ta del i det digitale samfunnet har vært løftet frem på flere måter i arbeidet med et mer aldersvennlig Norge.
I samarbeid med flere partnere arrangerte Senteret for et aldersvennlig Norge en ny møteplass for kommunesektoren og teknologibransjen med konferansen Sammen for digital inkludering i 2024. Forvaltings- og digitaliseringsminister Karianne Tung innledet konferansen. På konferansens møtetorg ble bransjen og kommunene koblet, for å diskutere løsninger, produkt og behov.
Konferansen var også en arena for presentasjon av systemkartet "Vårt digitale liv" (aldersvennlig.no). Kartet ble utviklet av Senteret for et aldersvennlig Norge og Helsedirektoratet sentralt i samarbeid med EGGS design i 2023, og visualiserer opplevelsen av å være digitalt sårbar, og de utallige premissleverandørene som kan sikre at mennesker ikke ekskluderes digitalt. Kartet skal gjøre det lettere å samarbeide på tvers av sektorer om digital inkludering. Flere av Senterets partnere jobber med digital inkludering, og har vært involvert i Senterets aktiviteter i 2024.
I tillegg til å jobbe på systemnivå med digital inkludering, har Senteret i samarbeid med partneren KAKADU, utviklet en veileder (aldersvennlig.no) rettet mot innbyggerne om sosial manipulasjon på nett. Veilederen ble lansert i desember 2024.
3.1.3.9 Internasjonalt samarbeid om aldersvennlig utvikling
I 2024 er Senteret for et aldersvennlig Norge blitt offisiell samarbeidspartner i WHO's globale nettverk for aldersvennlige byer og lokalsamfunn. Partnerskapet understreker ansvaret Norge har for å skape et inkluderende og aldersvennlig samfunn for alle.
Partnerskapet har gitt mer innsikt i aldersvennlig utvikling, flere verktøy som kan benyttes på nasjonalt og lokalt nivå og gode eksempler til inspirasjon og vært knyttet til høy aktivitet for senteret. Senteret har jevnlig bidratt på konferanser, møter, kurs og workshops i regi av WHO og medlemslandene. Senteret har også deltatt i WHO's kunnskaps- og utviklingsnettverk innen temaer som stedsutvikling og fallforebygging – der også Senterets partnere er involvert.
Senteret for et aldersvennlig Norge er medlem av Nordisk nettverk av aldersvennlige byer og steder, og samarbeider med Nordens velferdssenter, og har blant annet bidratt i organisering og utvikling av digitale og fysiske samlinger, rapporter og prosjekter.
Senteret deltar i en rådgivningsgruppe for det internasjonale prosjektet "Urbanisation and population ageing: An interdisciplinary approach to understanding 'ageing in place' in cities", ledet av University of Manchester. Prosjektet evaluerer arbeidet med å skape aldersvennlige samfunn i syv byer, inkludert Oslo.