3. Oppdraget

I oppdragsbrevet fra Arbeids- og sosialdepartementet den 24. juni 2014 vises det til at Regjeringen ønsker større forutsigbarhet og mer likebehandling i sykmeldingsprosessen ved å innføre veiledende sykmeldingsperioder, men hvor legens beslutning veier tyngst (Brevet i sin helhet er vedlagt i kap 9)

Brevet viste videre til at Arbeids- og velferdsdirektoratet har påvist at det er fylkesvise forskjeller i varigheten på sykmeldinger for personer med samme diagnose, og at disse opprettholdes når man ser på sykmeldte innen samme næring. Bildet av betydelige fylkesvise forskjeller i varigheten innen de ulike næringene bekreftes i analyser hvor det er tatt hensyn til ulik kjønns- og alderssammensetning i fylkene. Funnene indikerer at det er forhold utover næringsstruktur, kjønn og alderssammensetning som er vesentlige for å forklare forskjeller i sykefraværet og sykefraværsmønsteret på fylkesnivå.

Departementet bad derfor om at det måtte igangsettes et utviklingsarbeid under ledelse av Helsedirektoratet og i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet med sikte på implementering av et beslutningsstøttesystem så fort som mulig forutsatt at det var faglig forsvarlig. Beslutningsstøttesystemet skulle gjøres gjeldende for hele landet samtidig, og integreres i eksisterende Faglig veileder for sykmelder fra 2011.

I første omgang skulle beslutningsstøttesystemet avgrenses til fastlegenes Elektroniske pasientjournalsystem (EPJ) og ICPC diagnosesystem.  

Oppdraget omfattet også å utvikle statistikk som kartlegger utviklingen i sykmeldingslengden for ulike diagnoser og det skulle iverksettes en evaluering som skulle omfatte en kartlegging av effektene av systemet.

Beslutningsstøtten skulle bygge på Faglig veileder for sykmelder og Statistikk for sykmelder fra 2011.

Oppdragsgiver kom imidlertid med en tilleggspresisering den 15. september om at beslutningsstøtten som skal utarbeides skal kunne bidra til mer enhetlig praksis også når det gjelder bruk av gradert sykmelding. I tillegg ble det presisert, fra både oppdragsgiver og Helse- og omsorgsdepartementet, både i brev og e-post av oktober 2014 at det etter dialog med Den norske legeforening ble enighet om at utviklingsarbeidet skal benytte begrepet anbefalte sykmeldingslengder i stedet for det opprinnelig begrepet normerte sykmeldingslengder.

Prosjektets verdigrunnlag

Arbeidslivsdeltakelse er en av de viktigste bærebjelkene i mennesker liv, selv om man blir rammet av langvarig sykdom eller funksjonstap. Det å være i arbeid er i de langt fleste tilfeller i seg selv helsefremmende. Rammene rundt sykmeldingsprosessen og oppfølgingen av sykefravær bør bidra til arbeidsdeltakelse selv om personen har helseplager og sykdom og nedsatt arbeidsevne. En endret sykmeldingspraksis må tydeliggjøre sammenhengen mellom arbeid og helse. Det innebærer en vurdering av arbeidsevnen opp mot arbeidskrav og en vurdering av muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen. Arbeidsevnen bestemmes blant annet av faktorer som fysisk og psykisk helse, sosial fungering, kompetanse, verdier, miljøfaktorer og sosiale forhold. 

Om oppdraget

Prosjektet oppfatter oppdraget slik etter en omforent forståelse med departementene med utgangspunkt i brev av juni 2014.

  • Utvikling av et beslutningsstøttesystem med kunnskapsbaserte råd til sykmelder om (full) avlastning, tilpasset belastning, opptrapping av belastning for de diagnoser hvor det er faglig forsvarlig å si noe om tidsperioden for antatt redusert arbeidsevne.
  • For andre diagnoser gis generelle råd om oppfølging.
  • Knytte beslutningsstøttesystemet sammen med Faglig veileder for sykmelder som gir generelle råd om vurdering av medisinske prinsipper for å avklare arbeidsevne, aktivitetsmuligheter og tilrettelegging, veiledning av pasienten og samhandling mellom aktører i sykmeldingsarbeidet.
  • Beskrivelse av anbefalt sykmeldingslengde og type ved ulike diagnoser sett ut fra medisinsk faglige råd.
  • Legge til rette for integrering av beslutningsstøtten i fastlegenes EPJ-systemer basert på tilgjengelig teknologi og løsninger.
  • Foreslå videre utvikling basert på fremtidige målbilder om elektronisk beslutningsstøttesystem
  • Videreutvikle statistikkløsning for sykmelderes sykmeldingspraksis.
  • Gjennomføre evaluering av iverksatte endringer.

Overordnede mål

  • Å bidra til bedre kvalitet på sykmelderes arbeid med sykmeldinger og oppfølging av sykefravær.
  • Å bidra til større forutsigbarhet og mer likebehandling i sykmeldingsprosessen ved å gjøre tilgjengelig kunnskapsbaserte medisinske råd om avlastning og belastning ved ulike diagnoser med drøfting av konsekvenser for sykmeldingslengde
  • Å bidra til reduksjon av ubegrunnet variasjon i sykmeldingslengde

Kritiske suksessfaktorer og risikofaktorer ved måloppnåelse

Det ble pekt på en del risikofaktorer i arbeidet med beslutningsstøtten.

Beslutningsstøtten må bli ansett som fornuftig og nyttig av sykmelder. Beslutningsstøtten må integreres mest mulig i sykmeldingsarbeidet og i oppfølgingsprosessen. Dette krever at man tilgjengeliggjør verktøyet på en best mulig måte for sykmelder. Verktøyet må kunne benyttes i nær tilknytning til Faglig veileder for sykmelder eller som en del av veilederen.

Beslutningsstøtten kan kun gi medisinske råd/anbefalinger om avlastning og opptrapping av belastning, generelle råd om vurdering av medisinske prinsipper for å avklare arbeidsevne, aktivitetsmuligheter og tilrettelegging, og gi en beskrivelse av de medisinskfaglige råds konsekvenser for sykmeldingslengde og valg av ulike former for sykmelding ved ulike diagnoser.

Beslutningsstøtten må baseres mest mulig på dokumentert kunnskap. Det er lite forskningsbasert kunnskap. De kunnskapsbaserte rådene vil stort sett bygge på konsensus.  Slike råd kan oppleves av grupper sykmeldere og pasienter å være uriktige.

For at beslutningsstøtten skal være et nyttig verktøy i sykmeldingsprosessen, skal den foruten å integreres i eksisterende veileder for sykmelder også integreres i fastlegenes EPJ-systemer.

Forsinket implementering av nødvendig funksjonalitet i EPJ-løsningene for å tilfredsstille andre nødvendige endringer i forskrift, e-resept o.l., kan gi begrenset handlingsrom for implementering av våre endringsbehov. Mye tyder på at flere av EPJ-leverandørene er betydelig forsinket og vil ha mange andre oppgaver de vil prioritere foran det utviklingsarbeidet som angår beslutningsstøttesystem for sykmeldere.

Legeforeningen, som representerer den største gruppen som sykmelder, må oppleve at prosjektet er faglig forsvarlig og hensiktsmessig. Det skal være fokus på medisinske premisser for redusert arbeidsevne ved ulike diagnoser og ikke arbeidsplassenes mulighet for tilrettelegging.

Pasientorganisasjonene bør se nytteverdien av beslutningsstøtten for å bidra til at den også kan oppleves nyttig og hensiktsmessig for pasienter som sykmeldes.

Sist faglig oppdatert: 13. november 2019