Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 5.2Relevante momenter fra tidligere utredningsarbeid

Kartleggingen gjort av Helsedirektoratet (2017) ved forrige utredning, peker på at tjenestene var opptatt av tydelig innholdsmessig sammenheng mellom bachelor- og masterutdanningsnivået. Fagområdene i bachelorutdanningen har etter dette gjennomgått en omfattende revidering på bakgrunn av arbeidet med Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) og det er etablert en ny Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning gjeldene fra 2019. Et viktig mål med denne revideringen var å sørge for en grunnutdanning som ruster sykepleiere til å møte fremtidige behov i helsetjenesten. I referansegruppen for den nåværende utredningen inngikk leder av programgruppen for sykepleieutdanning for RETHOS, fase 1. Hun beskriver at innspill fra tjenestene vektla at en fremtidsrettet sykepleieutdanning burde sikre en styrket klinisk vurderings- og beslutningskompetanse, inkludert det å jobbe kunnskapsbasert. Videre at det er viktig at utdanningen forbereder kandidaten på å møte komplekse problemstillinger i en travel hverdag. Selv om grunnutdanningen utvikles dynamisk for å møte behovene hos tjenestene, kan en grunnutdanning kun gi sluttkompetanse tilsvarende bachelornivå (1.syklus), jf. kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Kunnskap på avansert nivå som selvstendig kritisk-analytisk tilnærming til faglige problemstillinger og kompetanse til å selvstendig bidra i innovasjonsprosesser tilhører mastergradsnivået. For å gi sykepleiere denne type avansert kompetanse, er det i Norge lagt opp til at man bygger på en bachelorutdanning med mastergrad (2.syklus) og Ph.d. (3.syklus).

Videre viste kartleggingen ved forrige utredning at tjenestene ønsket at noen generelle kompetanseområder skulle videreføres i eventuelle nye videreutdanninger på masternivå (Helsedirektoratet. 2017. IS 2674, s. 22):

  • Rehabilitering, læring og mestring, pasient/pårørende, opplæring, brukermedvirkning
  • Kulturforståelse, det flerkulturelle Norge
  • Selvstendig vurderingskompetanse, standardiserte vurderingsverktøy
  • Medisinsk teknologi, velferds- og informasjonsteknologi
  • Systemforståelse og samhandling på tvers av grupper, sektorer, instanser og nivåer

Denne utredningen tyder på at disse kompetansebehovene er fortsatt like relevant for tjenestene generelt, her også for sykepleiere i sykehus.

Videreutdanningstilbud relevant for sykepleiere i sykehus

Sykepleiere kan ta videreutdanning og master, og spesialisere seg innen mange ulike retninger. Ved landets universiteter og høgskoler tilbys videreutdanninger og master med ulikt omfang, innhold oppbygning og organisering. En detaljert liste over noen aktuelle utdanningstilbud gis i vedlegg 3.

Etter gjennomgang av studieprogrammer rettet mot ulike spesialistområder for spesialsykepleiere, ser det ikke ut til at disse har samme brede kliniske undersøkelsesmetodikk som man ser i programmene innenfor avansert klinisk sykepleie/allmennsykepleie. Undersøkelsesmetodikk er naturlig spisset mot det aktuelle spesialistområde for spesialsykepleiere. For programmene innen avansert klinisk sykepleie/allmennsykepleie er det vektlagt å gi kandidaten en mer generisk klinisk kompetanse som er mindre spiss, men ivaretar avansert klinisk breddekompetanse. Dette er en sentral del av kompetansegrunnlaget som gir AKS-er en avansert og bred sykepleiefaglig beslutningskompetanse. Dette innebefatter at kandidaten får innføring i utvalgte, strukturerte kartlegginger, observasjoner og undersøkelser. Dette gir grunnlag for å gi avansert sykepleie knyttet til pasientrettet arbeid som gjøres blant annet ved sengeposter, poliklinikk, dagbehandling, ambulante team og hjemmesykehus.

Siste faglige endring: 14. oktober 2021