I 1948 definerte Verdens helseorganisasjon (WHO) begrepet, «helse» til å ikke kun handle om fravær av sykdom, men også tilstedeværelse av fysisk, mental og sosial velvære (World Health Organization, 1948). Uttrykket “hjernehelse” ble først introdusert i forskningslitteraturen i 1989 (Chen et al., 2021). Bruken av begrepet var relativt sjelden frem til 2011, men det fikk et markant oppsving i litteraturen i 2017 og ytterligere oppsving i påfølgende år (Word Health Organization, 2022).
Begrepet hjernehelse ble først introdusert i Norge av Hjernerådet i 2015 (Hjernerådet, u.å.). Begrepet fikk deretter mer oppmerksomhet etter at Helsedirektoratet, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, lanserte statusrapport om hjernehelse i 2017 (Helsedirektoratet, 2017). Samme år ble nasjonal hjernehelsestrategi lansert, noe som ytterligere styrket fokuset på begrepet hjernehelse.
Gjennom tidene har det vært omfattende diskusjoner om hva som skal inngå i begrepet hjernehelse (Owolabi et al., 2023), og organisasjoner og fagpersoner har brukt ulike definisjoner (Chen et al., 2021; Gorelick et al., 2017; Hendrie et al., 2006; Wang et al., 2020). Selv om bruken av begrepet har variert, har de ulike definisjonene visse fellestrekk (The Lancet Neurology, 2022).
Hachinski et al. (2021) omtaler hjernehelse som en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære gjennom kontinuerlig utvikling og trening av hjernen. Verdens helseorganisasjon beskriver hjernehelse som tilstanden til hjernefunksjonen på tvers av kognitive, sensoriske, sosial-emosjonelle, atferdsmessige og motoriske områder, som lar en person realisere sitt fulle potensial gjennom livsløpet, uavhengig av tilstedeværelse eller fravær av lidelser (World Health Organization, 2022). Chen et al. (2021) omtaler hjernehelse som den komplette funksjonen til hjernen gjennom livsløpet, som er støttet av fysisk, mental, sosial og åndelig velvære og livskvalitet.
Gorelick & Sorond (2024) gjennomgikk ulike definisjoner på begrepet hjernehelse, og kom frem til flere sentrale felles trekk:
- hele livsløpet inkluderes og ikke bare en bestemt fase
- bevaring av hjernestrukturen og funksjonen er avgjørende
- hjernehelsen blir påvirket av faktorer som miljø, gener og samspill
- mange risikofaktorer for hjernehelse kan endres
- hjernehelse fremmes gjennom globalt samarbeid mellom vitenskap, folkehelsepolitikk og politiske prioriteringer
I Norge betraktes hjernehelse som er et omfattende begrep som handler om å opprettholde og styrke hjernens helse gjennom hele livet. Begrepet inkluderer den overordnede tilstanden til hjernens funksjoner, slik som kognisjon, sanser, følelser og bevegelser, uavhengig av om det er tilstedeværelse eller fravær av hjernesykdommer (World Health organization, 2022). Hjernehelse handler også om hvert enkelt menneskes evne til å fremme sin egen hjernehelse og håndtere livet til tross for hjernesykdom (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017).