Alle mennesker har en hjernehelse, og en betydelig andel rammes av hjernesykdommer (Regjeringen, 2023). Dersom pårørende regnes med, er trolig store deler av befolkningen i Norge berørt av hjernesykdommer. Det er derfor viktig å øke bevisstheten om hjernehelse og prioritere den, ikke bare på individnivå, men også på systemnivå, og samfunnsnivå. Denne bevisstheten er særlig viktig fremover med demografiske trender som blant annet økt levealder (Avan & Hachinski, 2024). For å gjøre reelle fremskritt i å bedre hjernehelsen for alle, må begrepet hjernehelse inkluderes i offentlige helsestrategier og politikk, ifølge Verdens helseorganisasjon (World Health Organization, 2023b). Derfor er det nødvendig at Norge har en nasjonal hjernehelsestrategi.
Det finnes ulike modeller som viser hvordan hjernen og hjernehelsen blir påvirket gjennom livet, og som dermed illustrerer innsatsområder for å fremme hjernehelse.
Sabayan et al. (2023) beskriver at hjernehelse påvirkes gjennom tre mekanismer; (1) skade (eksponering for risikofaktorer), (2) motstand mot skade (aktiv reparasjon), og (3) iboende funksjonell motstandskraft (evne til å tilpasse seg motgang/skade). Modellen understreker nødvendigheten av forebyggingsstrategier som retter seg mot hele livsløpet, og som inkluderer å beskytte hjernen mot skader som hjernen ikke selv klarer å reparere.
Modellen Bassetti et al. (2022) viser til kan ses i sammenheng med mekanismene Sabayan et al. (2023) forklarer, men inkluderer i større grad faktorer som kan fremme eller beskytte hjernehelse. Modellen kategoriserer faktorer som påvirker hjernen og hjernehelse i tre nivåer: (1) bevare – fremme faktorer relatert til et individs mentale og fysiske aktivitet, (2) beskytte og forebygge – reduksjon av risikofaktorer, samt (3) planlegge – faktorer på samfunnsnivå som må adresseres av beslutningstakere.
Beskyttende faktorer for hjernehelse
Sunne levevaner generelt er gunstig for helsen til hjernen. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er helsefremming en prosess som gir personer muligheten til å få bedre kontroll over og forbedre sin egen helse (World Health Organization, 1998). Å fremme hjernehelse handler om å forbedre og opprettholde hjernens funksjon og velvære gjennom hele livet (ibid.). Å ta vare på hjernen gjennom hele livet kan gi betydelige fordeler og kan gjøre det mulig for personer å bevare viktige evner, selv når de står overfor hjernesykdom (DeCarli, 2018). Faktorer som kan bidra til å bevare god hjernehelse er blant annet sosial kontakt, reduksjon av psykisk stress, sunt kosthold og beskyttelse av hodet mot skader (Bassetti et al., 2022). Søvn er også faktor som er viktig for å fremme hjernehelse (Bassetti et al., 2022; Lewis, 2021).
En annen faktor som er viktig for hjernehelsen, er fysisk aktivitet (Bassetti et al., 2022; Tari et al., 2025). I en systematisk paraplygjennomgang og meta-meta-analyse av Singh et al. (2025) kommer det frem at fysisk aktivitet og bevegelse kan gi positive effekter på generell kognisjon, hukommelse og eksekutiv funksjon (som er en samlebetegnelse for blant annet evnen til problemløsning, planlegging, selvregulering av atferd). Sannsynligvis er hjernen det organet som påvirkes mest av fysisk aktivitet (Hjelle, 2018). Wisløff og Tari (2025) argumenterer for at fysisk aktivitet står for omtrent 50 % av de positive helseeffektene som oppnås gjennom sunne levevaner. De viser til at til tross for dette går omtrent 97 % av helsebudsjettene i Norge til behandling av sykdommer, mens bare 3 % brukes på forebyggende tiltak (ibid.).
Risikofaktorer for hjernehelse
Forebygging av hjernesykdommer handler om å redusere risikoen for å utvikle sykdom, identifisere tegn til sykdom og utfordringer, og å forhindre, utsette eller redusere konsekvenser at sykdom (Gammersvik & Larsen, 2018). Gjentatt bruk av alkohol er eksempler på risikofaktorer for hjernesykdommer (Singh et al., 2025b). Å redusere eller unngå rusmidler, spesielt i ungdomsårene, er derfor viktig for å fremme hjernehelse (Chikritzhs et al., 2024). Andre risikofaktorer kan være høyt blodtrykk og kolesterol (Aamodt et al. 2024). Å begrense risikofaktorer for hjernesykdommer kan også ha positiv innvirkning på andre sykdommer, slik som hjertesykdom (ibid.).
Mangel på god og nok søvn er også en risikofaktor for å utvikle hjernesykdommer (Palma et al., 2013). Spesielt ungdommer ser ikke ut til å ha tilstrekkelig søvn (Saxvig et al., 2021). Evanger et al. (2024) gjennomførte en longitudinell studie om sammenhengen mellom søvnmønstre, innsovningsvansker, depresjon, angst og skolekarakterer blant elever på utvalgte videregående skoler i Norge. Resultatene av studien indikerte at det var en sammenheng mellom kortere søvnlengde på skoledager og lavere gjennomsnittskarakterer, uavhengig av symptomer på depresjon og angst (ibid.). Resultatene kan tyde på at søvn er avgjørende for ungdommers hjernehelse.
Det er økende kunnskap om at luftforurensing kan ha betydning for forekomst av enkelte hjernesykdommer (Aamodt et al. 2024; Huang et al., 2025; Wilker et al., 2023). Andre viktige faktorer inkluderer å unngå miljøgifter og leve sunt under graviditet for å gi barnet gode forutsetninger for en god hjernehelse. Man bør også unngå røyking, og opprettholde en sunn vekt. Risikofaktorer for enkelte hjernesykdommer kan også være knyttet til redusert syn og nedsatt hørsel (World Health Organization, 2022). En norsk studie av Myrstad et al. (2025) viser en sammenheng mellom redusert hørsel og kognitiv svekkelse. Studien konkluderer med at tidlig behandling av hørselstap kan være avgjørende for å redusere risikoen for kognitiv svekkelse.
Påvirkning av risikofaktorer kan bygge seg opp over tid, og til slutt bli for mye for hjernens reparasjonsmekanismer å håndtere, og føre til fysiske og funksjonelle endringer i hjernen (Sabayan et al., 2023). Disse endringene kan igjen lede til symptomer og uopprettelig forverring av hjernens funksjon (ibid.). For å forebygge hjernesykdommer bør det rettes innsats mot samtlige av de tre nivåene av forebygging. Det vi si 1) primærforebygging, som er forebygging av at hjernesykdommer oppstår, 2) sekundærforebygging, som er å forebygge nye hendelser eller forverring, og til slutt, 3) tertiærforebygging. Tertiærforebygging handler om å opprettholde best mulig funksjon og livskvalitet ved hjernesykdom, og forebygge at tilstanden blir alvorligere.
Hjernehelse i kjønnsperspektiv
Kvinner kan ha andre symptomer på hjernesykdom enn menn (Helse- og omsorgsdepartementet, 2024b). Studier viser at hormoner former kvinners hjernehelse og risiko for hjernesykdommer gjennom hele livet. Derfor er det viktig å forstå det komplekse samspillet mellom risikofaktorer og beskyttende faktorer for kvinners hjernehelse (Barth et al., 2023; de Lange et al., 2020).
Det er også kunnskapshull om menns helseutfordringer, årsakene til dem, og hvordan hjernehelsen kan forbedres. Menn lever kortere enn kvinner og er overrepresentert i risikofaktorer som røyking, alkoholinntak, dårlig kosthold, inaktivitet, overvekt og høyt blodtrykk. Disse risikofaktorene påvirker forekomsten av hjernesykdommer og andre ikke-smittsomme sykdommer (NOU 2024:8).
Sosioøkonomisk status og hjernehelse
En undersøkelse om sosioøkonomisk status og hjernehelse fant at personer med høyere sosioøkonomisk status gjennom livet hadde bedre kognitiv funksjon (Krueger et al., 2025). Dette samsvarer med andre studier som viser at ressurser i både barndom og voksen alder er viktig for hjernehelsen (ibid.).
Hamza et al. (2024) mener også at lav sosioøkonomisk status, og spesielt fattigdom kan føre til dårlig ernæring, høyt stressnivå hos omsorgspersoner og barn, og eksponering for risikofylte miljøer. Disse faktorene kan skade utviklingen av hjernen, som igjen kan føre til psykiske helseproblemer og lavere skoleprestasjoner. Dette kan skape en "ond sirkel" hvor barn som vokser opp i fattigdom og med lav sosioøkonomisk status, fortsetter å oppleve fattigdom og helseproblemer i voksen alder. For å bryte denne sirkelen, mener Hamza et al. (2024) at økonomisk hjelp alene ikke vil være tilstrekkelig. Det er også viktig å rette tiltak mot å forbedre hjernehelsen og hjernens utvikling hos barn fra familier med lav sosioøkonomisk status og fattigdom (ibid.).
Farah (2018) påpeker at forståelsen av hvordan sosioøkonomisk status påvirker hjernen fortsatt er begrenset. Mange spørsmål gjenstår, for eksempel hvilke funn som vil være gyldige over tid og hvilke mekanismer som kobler sosioøkonomisk status til hjernen. Det er også uklart om disse funnene avhenger av spesifikke faktorer som inntekt eller nabolag, eller om det finnes andre årsaker (ibid.).
For å kunne adressere ulikheter i hjernehelse, er det viktig å forstå sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og hjernehelse (Hamza et al., 2024; Krueger et al., 2025).
Hjernehelse på systemnivå
Samfunnsplanlegging kan bidra til å fremme hjernehelsen til hele befolkningen. Kontekstuelle faktorer som miljøet man lever i, trygghet, hva man lærer gjennom livet, og hvilke tjenester man har tilgang til påvirker også hjernehelse. Tilrettelegging og planlegging på samfunnsnivå er viktig fordi hjernehelse påvirkes av helsedeterminanter (med andre ord påvirkningsfaktorer på helse, for eksempel inntekt og utdanning) som igjen skaper sosiale ulikheter i helse, også hjernehelse (Hilal & Brayne, 2022). Risikofaktorer kan øke gradvis fra tidlig i livsløpet og føre til ulikheter i hjernehelse utover livet (ibid.). Hjernehelse blir dermed et felles ansvar på tvers av sektorer, som krever en helhetlig tilnærming hvor både individuelle og samfunnsmessige faktorer i hele livsløpet tas i betraktning.
Helse- og omsorgstjenesten skal blant annet forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Den skal også bidra i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet, og er en viktig aktør i samarbeidet med andre offentlige, private og frivillige aktører. Selv om hjernehelsestrategien er spesielt rettet mot helse- og omsorgstjenesten, påpekes det at helsefremmende og forebyggende tiltak skjer i alle sektorer.
Helseadferd og levevaner påvirkes i stor grad av samfunnsskapte vilkår for god helse. Folkehelsetiltak bør utformes for å jevne ut sosiale helseforskjeller. Universelle og strukturelle tiltak som økonomiske virkemidler og reguleringer ser ut til å ha positiv innvirkning på å bedre folkehelsen på en måte som utjevner sosiale helseforskjeller (Meld. St. 15 (2022–2023)).
Türken et al. (2024) påpeker at helsefremmende tiltak bør kommuniseres på en måte som ikke får befolkningen til å føle skyld hvis de ikke tar gode levevanevalg eller tiltak for å fremme hjernehelsen. Det er viktig å erkjenne at større sosiale og økonomiske faktorer også spiller inn. De som har behov for det bør få hjelp og veiledning til å forstå og endre levevanene sine, helst i samarbeid med andre (ibid.).
Universell utforming er en viktig forutsetning for god hjernehelse, fordi den legger til rette for at aktivitet og mestring er trygg og lett tilgjengelig (Kulturdepartementet, 2021). God planlegging handler om å legge til rette for at alle kan delta, uavhengig av funksjon eller skade.
Den relasjonelle modellen for funksjonsnedsettelse ser på helse som et resultat av samspillet mellom personers forutsetninger og samfunnets krav. Modellen understreker at hjernehelse ikke bare handler om tilstedeværelsen eller fraværet av hjernesykdommer, men også om samfunnsutforming. Ved å fjerne barrierer og skape inkluderende miljøer, kan hjernehelsen til alle i befolkningen støttes. Helse- og omsorgstjenesten må være tilgjengelige på rett tid, sted, og omfang. Videre må tjenestene leveres på en sikker måte, noe som innebærer å minimere risiko for skade og å fremme positive helseutfall (NOU 2016:17, 2016).
Universell utforming kan fjerne barrierer og utforme samfunnet på en måte som er tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne (ibid.). Dette er spesielt viktig da mange hjernesykdommer kan påvirke en persons evne til blant annet å orientere seg, samhandle med omgivelsene, utføre arbeid og delta i demokratiske prosesser (Strand et al., 2021).
Det er viktig å være bevisst på å fremme positive holdninger og økt samfunnsbevissthet om personer med nedsatt funksjonsevne, samt å respektere deres rettigheter og verdighet. Dette er en del av Norges forpliktelser under CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities), som er besluttet innlemmet i norsk lov.
God hjernekapital – en betydningsfull investering
Sunne levevaner kan bidra til å forebygge eller redusere risikoen for hjernesykdommer (Bassetti et al., 2022; Clocchiatti-Tuozzo et al., 2024; Hachinski et al., 2024), symptomtrykk og funksjonstap. Å ta vare på hjernehelsen bidrar ikke bare til å redusere helsekostnader ved å fremme den generelle helsen og redusere forekomsten av kroniske helseproblemer knyttet til hjernesykdommer. Det gir også betydelige sosiale og økonomiske fordeler gjennom hele livsløpet. God hjernekapital er derfor avgjørende for hjernens funksjon for alle mennesker og for samfunnet som helhet (World Health Organization, 2022). Begrepet hjernekapital handler om å prioritere hjernehelse, og å gjøre det til en viktig del av hvordan fremgang og velstand måles i samfunnet. På denne måten kan et sterkere og mer motstandsdyktig samfunn bygges (Eyre et al., 2021).