Hjernen er uerstattelig, og et av det mest komplekse og fascinerende organene i menneskekroppen. Hjernen består av omtrent 100 milliarder nerveceller, som skaper rundt 100 000 milliarder synapser, forbindelsene mellom nervecellene (Gorelick & Sorond, 2024; Tran, 2022). Desto flere synapser i hjernen, desto lettere er det å tilpasse seg nye utfordringer. For at hjernen skal lage flere synapser, er det nødvendig å lære seg nye ting (Nordengen, 2020). Hjernens utvikling beskrives gjerne som tre stadier gjennom livsløpet. Disse stadiene er nevroplastisitet, beskjæring og tap av nevroner, som til sammen gir uttrykk for hjernens livslange tilpasning (Patel et al., 2018).
Nevroplastisitet innebærer at hjernen danner nye nevrale forbindelser og styrker synapser mellom nevroner gjennom hele livet (Cherry, 2024). Hjernen har en medfødt evne til å tilpasse seg ved å endre koblingene mellom nerver og hjerneceller basert på atferd, miljø og opplevelser. Beskjæring er prosessen der hjernen fjerner nevroner og synapser som den ikke trenger. Dette skjer hovedsakelig i alderen 2-10 år (Rowden, 2023). Tap av nevroner omhandler at nerveceller går tapt i løpet av voksenlivet (University of Barcelona, 2024). Tapet av nervecellene vil påvirke hjernens funksjon og helse.
Selv om det tidligere ble antatt at disse tre stadiene fulgte hverandre uten overlapping, er det nå kjent at hjernen, selv når den blir eldre, kan fortsette å utvikle og tilpasse seg. På grunn av nevroplastisitet kan hjernehelse derfor fremmes gjennom hele livet ved å redusere risikofaktorer og styrke beskyttende faktorer (World Health Organization, 2022).