Kapittel 6 Vedlegg 1: Tabeller og figurer

Definisjoner

I dette vedlegget brukes variablene årsverk og sysselsatte. SSB definerer avtalte årsverk som summen av alle heltidsjobber og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber,  og det er ingen begrensning på antallet arbeidsforhold per person. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at statistikken kun inkluderer avtalte årsverk, slik at merarbeid og overtid ikke inngår i denne beregningen av årsverk.

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i en referanseuke (i dette tilfellet i uka i november som inneholder datoen den 16.), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Dette følger anbefalingene fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) (fn.no) [116].

Arbeidsforholdet kan enten være som lønnstaker eller som selvstendig næringsdrivende. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Dette medfører at hver person kun telles en gang. Dette betyr også at hvis en person har et hovedarbeidsforhold som ikke er i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, men har et biarbeidsforhold her, vil ikke personen telles som sysselsatt i disse tabellene.

Når tallet for sysselsatte er betydelig høyere enn antall årsverk, slik det er i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, er gapet mellom dem en indikasjon på at mange er ansatt i deltidsstillinger.

Tall for den kommunale helse- og omsorgstjenesten inneholder tall for både privat og kommunal sektor. Personer som arbeider i privat sektor i næringer hvor kommunene etterspør tjenester eller finansierer tjenester ved offentlig støtte er inkludert. Det gjelder ikke for den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.

Endring i statistikkproduksjon fra SSB

Statistisk sentralbyrå (SSB) har i år endret måten de produserer statistikk knyttet til personell i helse- og omsorgstjenestene. Tidligere benyttet SSB en variabel kalt K_yrk, som kombinerte informasjon om utdanning og yrke. I denne modellen ble alle med helse- og sosialfaglig utdanning klassifisert etter utdanning, mens øvrige ble klassifisert etter yrke.

I den nye metoden har SSB valgt å skille disse to komponentene og introdusert to separate variabler: én for utdanning og én for yrke. Dette har ført til at det nå finnes to ulike tabeller for hvert tjenesteområde, én som viser fordelingen etter utdanning, og én som viser fordelingen etter yrke. Det er viktig å merke seg at i enkelte statistikker, som for eksempel tabeller for sykefravær og stillingsprosent, benyttes yrke som grunnlag, ikke utdanning. Dette gir et mer presist bilde av faktisk arbeidsutførelse i tjenestene. Endringen gir dermed et mer nyansert og realistisk bilde av bemanningen i tjenestene.

Utdanningstabellene vil i stor grad samsvare med de tidligere tabellene for personer med helse- og sosialfaglig utdanning, og gir fortsatt god innsikt i kompetansesammensetningen. Den store endringen ligger imidlertid i yrkestabellene, som gir bedre tall for brukerrettede tjenester. SSB har her definert hvilke yrker som regnes som pasient- og brukerrettede, noe som gir et mer presist bilde av personell som faktisk jobber direkte med tjenestemottakere.

Et konkret eksempel på denne endringen er hvordan sykepleiere i lederstillinger nå klassifiseres. Tidligere ble disse inkludert i gruppen med sykepleiere, ettersom utdanningen var helse- og sosialfaglig. Med den nye metoden blir de utelatt fra gruppen med brukerrettet personell, fordi lederrollen ikke regnes som pasient- og brukerrettet.

Denne endringen har også konsekvenser for beregningen av andelen personell uten helse- og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenestene. Når den nye metoden benyttes, blir denne andelen høyere enn tidligere, ettersom flere ledere og administrative roller ikke lenger regnes som fagutdannet brukerrettet personell.

Denne endringen har også konsekvenser for beregningen av andelen personell uten helse- og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenestene. Når den nye metoden benyttes, blir denne andelen høyere enn tidligere, ettersom flere ledere og administrative roller ikke lenger regnes som fagutdannet brukerrettet personell.