Kapittel 16.2 Legemidler til eldre fra allmennlege

Det publiseres tre nasjonale kvalitetsindikatorer om rekvirering av legemidler til eldre fra allmennleger. På grunn av aldersrelaterte endringer i hvordan legemidler omsettes i kroppen, i tillegg til hyppigere forekomst av komorbiditet og polyfarmasi, er eldre særlig utsatt for uheldige bivirkninger. Indikatorene omfatter tre legemiddelgrupper med særlig risiko for alvorlige uheldige bivirkninger hos eldre. Dette er:

• Vanedannende legemidler
• Ikke steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs)
• Legemidler med betydelig antikolinerg effekt

Datagrunnlaget er levert fra Legemiddelregistret, som inneholder informasjon om reseptbelagte legemidler utlevert i apotek.

Vanedannende legemidler defineres som alle legemidler i gruppe A og B, både med og uten markedsføringstillatelse. Legemidler i reseptgruppe A og B omfatter sovemidler, angstdempende midler, sentralvirkende smertestillende midler (opioider), sentralstimulerende midler (ADHD), midler til behandling av opioidavhengighet, hostestillende midler, samt enkelte legemidler mot epilepsi og migrene, og anestesimidler. For vanedannende måles andel av den eldre befolkningen (over 65 år) som fått utlevert mye vanedannende legemidler på apotek, etter resept fra allmennlege.

Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs (NSAIDs) er ikke-steroidholdige antiinflammatoriske legemidler. NSAIDs er betennelsesdempende og benyttes ved smertetilstander der symptomer som hevelse, ømhet, rødhet og bevegelsesinnskrenkning er betydelige. For NSAIDs og legemidler med betydelig antikolinerg effekt, måles andel eldre som har utlevert minst én resept av de utvalgte legemiddelgruppene på apotek etter resept fra allmennlege. Det skilles ikke mellom volum på rekvireringer. Begrunnelsen for dette er at all rekvirering av disse legemidlene til eldre kan gi uheldige utfall, og bør unngås dersom det er mulig. 

Antikolinerge legemidler er legemidler som hemmer den parasympatiske delen av nervesystemet. Legemidlene brukes blant annet til behandling av Parkinson sykdom, inkontinens, kvalme, depresjon, psykose, allergi og kløe. Mange legemidler med antikolinerg effekt har utilsiktet virkning utover den primære tilsiktede virkningen. Økt grad av antikolinerg effekt øker risiko for bivirkninger.

Figur 9.2 viser at andel eldre som får foreskrevet vanedannende legemiddel, NSAIDs eller legemidler med betydelig antikolinerg effekt har gått ned i perioden 2012 til 2023. Nedgangen har imidlertid flatet ut de siste årene, særlig for vanedannende legemidler og NSAIDs.

I 2023 fikk 33,3 prosent av alle eldre utlevert vanedannende legemidler etter resept fra allmennlege. Andelen ble gradvis redusert fra 2012 til 2019, etterfulgt av et fall i 2020. Andelen har vært så å si uendret i perioden 2020 til 2023. 14,7 prosent av alle eldre fikk utlevert NSAIDs på apotek etter resept fra allmennlege i 2023. Andelen ble gradvis redusert i perioden 2012 til 2019. Etter 2019 har det ikke vært ytterligere reduksjon, og andelen i 2023 er på samme nivå som i 2018. Andelen eldre som har fått utlevert legemidler med betydelig antikolinerg effekt var på 6,5 prosent i 2023, som er uendret fra 2022. Andelen har blitt gradvis redusert i perioden 2012 til 2022. I 2012 var andelen 9,3 prosent.

Selv om indikatorene viser at det er en gradvis nedgang over tid i alle fylker, er det nokså store og vedvarende forskjeller mellom fylkene i rekvireringen av disse tre legemiddelgruppene til eldre. Resultatene viser også at enkelte fylker ligger henholdsvis høyt og lavt for samtlige tre indikatorer. I 2023 varierer andel eldre med minst en resept på vanedannende fra allmennlege mellom 38,1 prosent i Østfold og 26,7 prosent i Troms. Andelen eldre med minst én resept på NSAIDs var også høyest i Østfold i 2023 med 17,5 prosent, mens Troms lå lavest med 11,0 prosent. Andelen med minst én resept på legemidler med betydelig antikolingerg effekt varierte i 2024 mellom 8,7 prosent i Østfold og 5,1 prosent i Trøndelag.

Andel mye vanedannende

Vanedannende legemidler kan være riktig for den enkelte pasient, men høyt bruk vil ofte være problematisk. For vanedannende måles derfor også andel eldre (over 65 år) som har fått utlevert mye vanedannende legemidler, målt som minst 365 definerte døgndoser (DDD) i løpet av ett kalenderår på apotek, etter resept fra allmennlege. I tillegg måles høyt forbruk innen fire undergrupper separat; svake opioider (≥ 100 DDD/år), sovemidler (≥ 100 DDD/år), angstmidler (≥ 100 DDD/år) og sterke opioider (≥ 36 DDD/år). Figur 9.3 viser andel eldre (≥ 65 år) som har fått mye vanedannende legemidler fra allmennlege i løpet av ett år i perioden 2012 til 2023, både totalt og for de fire undergruppene separat.

I 2023 fikk 4,7 prosent av eldre utlevert mye vanedannende legemidler på apotek etter resept fra allmennlege, som er en liten nedgang fra 4,8 prosent i 2022. Andelen har gått gradvis ned i perioden 2012 til 2023. For legemiddelgruppene sovemidler, angstmidler og svake opioider har andelen har blitt gradvis redusert i løpet av måleperioden. Andelen med mye sovemidler er høyest. I 2023 fikk 10,3 prosent av alle eldre, utlevert minst 100 DDD sovemidler på apotek etter på resept fra allmennlege.  For legemiddelgruppen sterke opioider har andelen ikke blitt redusert over tid. De siste 7 årene har andelen eldre som har fått utlevert mye legemidler etter resept fra allmennlege holdt seg på rundt 1,3 prosent. I 2012 var andelen 0,9 prosent.

Andelen med mye vanedannende varierer mellom fylkene. I 2023 var andelen lavest i Troms med 3,0 prosent, mens andelen var høyest i Agder med 6,9 prosent. Den fylkesvise variasjonen har vedvart i måleperioden, men det har vært en nedgang over tid i alle fylker. Også for de ulike undergruppene av vanedannende legemidler er det en del variasjon [50].