Legevakt | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | 2024 | Prosent endring siste år | Prosent endring fra 2019 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Fysisk | 1 324 830 | 1 180 408 | 1 232 165 | 1 292 155 | 1 292 635 | 1 304 114 | 1 | -2 |
Per 100 innb. | 24,7 | 21,9 | 22,7 | 23,5 | 23,3 | 23,3 | 0 | -6 |
E-konsultasjon | 0 | 73 417 | 45 983 | 42 707 | 39 072 | 39 660 | 2 | -46* |
Per 100 innb. | 0,0 | 1,4 | 0,8 | 0,8 | 0,7 | 0,7 | 1 | -48* |
Sykebesøk | 75 285 | 87 941 | 84 211 | 89 066 | 95 139 | 94 355 | -1 | 25 |
Per 100 innb. | 1,4 | 1,6 | 1,6 | 1,6 | 1,7 | 1,7 | -2 | 20 |
Total | 1 400 115 | 1 341 766 | 1 362 359 | 1 423 928 | 1 426 846 | 1 438 129 | 1 | 3 |
Per 100 innb. | 26,1 | 24,9 | 25,1 | 25,9 | 25,7 | 25,7 | 0 | -1 |
Kilde: KUHR, * Prosent endring siden 2020
Marginale endringer fra de to foregående årene
Tabell 8.3 viser at fra 2019 til 2024 økte det totale antallet legevaktkonsultasjoner noe, fra 1,400 millioner til 1,438 millioner, en vekst på 2,7 prosent. Denne økningen er langt mer moderat enn veksten i fastlegekonsultasjoner, som i samme periode steg med 15 prosent. Ser man dette i lys av befolkningsveksten, har antall legevaktkonsultasjoner per innbygger faktisk gått ned med 1 prosent. Nedgangen skjer hovedsakelig mellom 2019 og 2020, mens de påfølgende årene viser en relativt stabil bruk av legevakten per innbygger. For eksempel var antallet konsultasjoner per 100 innbyggere uendret mellom 2023 og 2024, og lå i begge år på 25,7.
Ser man på hva slags type konsultasjoner som gjennomføres med legevakt, peker tre forhold seg ut (se figur 8.8). For det første dominerer fysiske konsultasjoner (enten på fysiske på legevakt eller sykebesøk), i langt større grad enn hos fastlege. I 2024 var 97,2 prosent av alle legevaktkonsultasjoner fysiske, sammenlignet med 81,5 prosent hos fastlege. For det andre har fordelingen mellom konsultasjonstyper vært stabil over tid. Figur 8.8 viser at både fysiske konsultasjoner, e-konsultasjoner og sykebesøk har hatt tilnærmet uendret nivå målt i antall konsultasjoner per 100 innbyggere siden 2022. I 2024 var snittet legevaktskonsultasjoner per 100 innbygger på 25,7, hvorav 23,3 fysiske, 1,7 elektroniske og 0,7 sykebesøk. For det tredje, er andelen sykebesøk en langt vanligere konsultasjonsform med legevakt enn med fastlege.
Legevaktskonsultasjoner varierer med alder og kommunestørrelse, men med andre mønstre enn hos fastlege
Figur 8.9 går nærmere inn på hvordan antallet legevaktkonsultasjoner varierer med alder og kommunestørrelse. Figuren peker særlig på tre forhold som kjennetegner bruken av legevakt – og som samtidig – skiller seg fra bruken av fastlege.
Det første gjelder alder. Figur 8.9 viser at alder og legevaktkonsultasjoner følger en såkalt "U-formet" kurve Det innebærer at det er de yngste og eldste aldersgruppene som bruker legevakt mest, mens bruken er lavest blant personer i alderen 40–59 år og 60–79 år. Dette står i kontrast til fastlegebruken, hvor man ser at antallet konsultasjoner per 100 innbygger øker jevnt med alder.
Denne tendensen synes å være uavhengig av kommunestørrelse. For eksempel ser vi i kommuner med 5 000 til 9 999 innbyggere at konsultasjonsraten per 100 innbyggere starter på 28,5 i aldersgruppen 0–19 år, synker til 25,3 i gruppen 20–39 år, og videre ned til 18,1 i gruppen 40–59 år. Deretter øker bruken igjen: blant 60–79-åringer er raten 21,5, mens den stiger til 38,7 for personer over 80 år.
Det andre forholdet gjelder kommunestørrelse. Tallene viser at antallet legevaktskonsultasjoner per 100 innbyggerne er større i små enn store kommuner. Med andre ord: legevaktbruken avtar i takt med økende kommunestørrelse. Dette står i kontrast til mønsteret for fastlegekonsultasjoner, der konsultasjonsraten er lavest i de minste kommunene og øker med størrelsen på kommunen.
For det tredje bekrefter tallene at det finnes en tydelig "arbeidsdeling" mellom fastlege og legevakt. Legevakten er et døgnåpent tilbud som skal gi akutt helsehjelp når fastlegen ikke er tilgjengelig. Dette illustreres også i figur 8.9: Legevaktkonsultasjoner finner i stor grad sted på kveldstid og i helger – altså utenom fastlegens ordinære åpningstid. Arbeidsdelingen bekreftes også gjennom figur 8.7 der man ser at konsultasjoner hos fastlege i all hovedsak skjer på dagtid.
Sykebesøk av legevaktslege langt vanligere blant eldre i små kommuner
Som tidligere nevnt utgjør sykebesøk en betydelig større andel av konsultasjonene ved legevakt enn hos fastlege. Ved nærmere analyse av sykebesøkstallene ser vi at det først og fremst er eldre personer – særlig de over 80 år – som mottar denne typen helsehjelp.
Tabell 8.8 viser at antallet sykebesøk per 100 innbyggere har vært relativt stabilt siden 2020. Sammenlignet med året før, er det i inneværende år registrert en nedgang i sykebesøk per 100 innbygger på 2 prosent. Figur 8.10 viser nedgangen er mest markant i den eldste aldersgruppen, men det også er snakk om en svak reduksjon i de øvrige aldersgruppene.
Figur 8.11 viser hvordan bruken av sykebesøk blant de to eldste aldersgruppene varierer med kommunestørrelse. Tjenesten benyttes særlig ofte av personer over 80 år som bor i de minste kommunene, det vil si med under 2 000 innbyggere.
Figuren viser også et tydelig skille i bruken av sykebesøk blant i innbyggerne som tilhører denne kommunestørrelsen og de øvrige, større kommunene. Blant kommuner med over 2 000 innbyggere er forskjellene i bruk av sykebesøk relativt små. I kontrast mottar eldre (60–79 år og 80 år og eldre) i de minste kommunene sykebesøk nesten dobbelt så ofte som sine jevnaldrende i de større kommunene.
Vi har vist forskjeller mellom kommuner på gruppenivå etter befolkningsstørrelse, men det kan i tillegg være variasjon mellom kommunene som inngår i gruppene.