Det finnes foreløpig få studier som har vurdert samfunnsøkonomiske effekter av å delta i frisklivssentralens tilbud.
En evaluering av frisklivssentralene i Oslo viste at helsegevinstene for deltakerne, målt i kvalitetsjusterte leveår, oversteg kostnadene ved driften (Svor, 2018). Studien konkluderte med at tilbudet sannsynligvis er kostnadseffektivt. Andre studier har funnet en vesentlig reduksjon i risiko for og forekomst av diabetes type 2 etter oppfølging fra frisklivssentral (Følling et al., 2022; Ingul et al., 2025). Helseøkonomiske beregninger viser at det kan være stor samfunnsøkonomisk nytte av å redusere forekomst av diabetes type 2 (Novo Nordisk, 2021).
Disse funnene peker i retning av at oppfølging gjennom frisklivssentralene kan ha betydelig helsegevinst på individnivå, og dermed også samfunnsøkonomisk nytte. Tidlig innsats for å forebygge og håndtere kroniske sykdommer kan redusere behovet for spesialisthelsetjenester og bidra til at flere forblir i arbeid.
Frisklivssentralene koster lite sammenlignet med mange andre helsetjenester (Ekornrud et al., 2016; Helsedirektoratet, 2022a). I henhold til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har kommunen plikt til å tilby forebyggende helsetjenester, men er frisklivssentraler er ikke spesifikt omtalt i lovverket. Det kan gi svakere insentiver for kommunene til å prioritere tilbudet i frisklivssentraler. Når gevinstene av forebyggende innsats tas ut i andre sektorer enn der kostnadene påløper, blir det ekstra viktig å vurdere bruk av nasjonale virkemidler for å sikre at slike helsetjenester prioriteres.
I 2023 hadde 236 kommuner tilbud om frisklivssentral til sine innbyggere, som egen tjeneste eller i samarbeid med andre kommuner (Helsedirektoratet, 2024b; SSB, 2023). Beregninger viser at dersom én person over 50 år i hver av disse kommunene går fra å være fysisk inaktiv til delvis aktiv tilsvarende 5–20 minutter lett til moderat aktivitet daglig, er den estimerte helseøkonomiske gevinsten 2,89 milliarder kroner (2023-verdi) (Helsedirektoratet, 2025b). Rundt regnet koster en fulltidsstilling i Frisklivssentralen om lag 1 million kroner per år, og denne hjelper i gjennomsnitt cirka 100 personer med å endre levevaner [4]. Dersom bare én person per stilling oppnår varig endring i fysisk aktvitetsnivå, kan det utgjøre en gevinst på 12,3 millioner kroner per kommune, eller mer enn tolv ganger stillingskostnaden. I tillegg kommer effekter knyttet til bedre kosthold, lavere tobakksbruk, sunnere vekt, økt arbeidsdeltakelse og frisklivssentralens rolle i det brede folkehelsearbeidet. Dette viser den store verdien av små, men varige livsstilsendringer – og potensialet i frisklivssentralens arbeid.
Samlet sett understreker dette behovet for bedre dokumentasjon og helseøkonomiske analyser, men viser også at eksisterende kunnskap gir en sterk indikasjon på at frisklivssentralene har samfunnsøkonomisk verdi. I lys av sykdomsbyrden, økende helseutgifter og demografiske endringer kan frisklivssentraler bli stadig viktigere for å sikre bærekraftige helsetjenester.