Frisklivssentralen er en helsetjeneste, og den bør derfor organiseres som en del av kommunens helhetlige helsetjenestetilbud. Veilederen anbefaler at frisklivssentralens primære oppgave er å tilby støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer gjennom et strukturert, tidsavgrenset, individuelt tilpasset oppfølgingstilbud. Tilrettelegging for overgang til egenaktivitet eller deltakelse i lokale tilbud etter oppfølgingsperioden inngår i prosessen (Helsedirektoratet, 2022b).
KOSTRA-rapportering for 2022–2023 (Helsedirektoratet, 2024b) viser at innholdet ved frisklivssentralene varierer betydelig mellom kommuner. Noen kommuner tilbyr bredt sammensatte tilbud med strukturert oppfølging som inkluderer helsesamtaler og gruppebaserte tilbud for alle levevaneområdene, søvn og psykisk helse, mens andre har færre kurs og dekker ikke alle levevaneområdene. Nær alle frisklivssentralene tilbyr gruppetilbud i fysisk aktivitet, mens halvparten har kostholdskurs, og en tredjedel har snus- og røykesluttkurs og to tredjedeler har individuell veiledning i snus- og røykeslutt.
Denne variasjonen har sammenheng med at kommunene er ulike og har stor frihet med hensyn til hvordan de organiserer, og hva de kaller sine tjenester. Frisklivssentralen kan være organisert som egen tjeneste eller inn under andre helse- omsorgstjenester. Det kan få betydning for hvor synlig tjenesten er for innbyggere og samarbeidspartnere. I noen tilfeller er tjenesten forankret utenfor helse- og omsorgssektoren, noe som kan påvirke hvilke prioriteringer som gjøres lokalt. Variasjonen i tilbud gjenspeiler blant annet befolkningens behov, risikofaktorer i kommunen og helsetilstand i befolkningen, tilgang på kompetanse, kapasitet og hvilke andre tjenester som finnes lokalt.
Store variasjoner kan imidlertid skape usikkerhet om hva en frisklivssentral er og utfordringer for henvisende instanser og andre samarbeidspartnere. Fastleger har i ulike sammenhenger gitt uttrykk for at det er vanskelig å ha oversikt over hvilket innhold og hvilken kvalitet frisklivssentralene i ulike kommuner tilbyr. Det oppleves også som frustrerende at noen pasienter har tilgang til et bredt og godt organisert tilbud, mens andre bare får et begrenset tilbud, eller må vente lenge før oppfølging (Rønnevik et al., 2020).
I en studie av fastlegers erfaringer med samarbeid med frisklivssentraler rapporterer fastleger om delte erfaringer. (Sandvoll et al., 2021). Noen vurderer tilbudet som et verdifullt supplement til egen veiledning, mens andre uttrykker skepsis, fordi de er usikre på om tilbudet har dokumentert effekt og fordi de erfarer at det kun er tilgjengelig på dagtid, hvilket kan gjøre det vanskeligere for noen yrkesaktive å delta.
De samme erfaringene kommer fram i en rapport av KS, der noen av legene uttrykte usikkerhet om hva som kom ut av å henvise til frisklivssentral og hvorvidt det hadde effekt, mens andre uttrykte lettelse over at det fantes noen som kunne hjelpe legene med å gi veiledning om endring av levevaner (Rønnevik et al., 2020). Dette understreker behovet for å gjøre tilbudet i frisklivssentraler bedre kjent, tettere samarbeid og bedre kommunikasjon mellom henvisende instanser og frisklivssentralene.
Tilsvarende gjelder samarbeid med Nav og arbeidsgivere, særlig når målet er økt arbeidsdeltakelse. Dersom det tilrettelegges slik at det blir enklere for yrkesaktive å delta, for eksempel gjennom fri for å delta på frisklivssentralens tilbud i arbeidstiden, tilbud utenom arbeidstid eller fleksible løsninger, kan flere delta og få nytte av oppfølgingstilbudet.
For at effekten av deltakelse i frisklivssentralens tilbud skal vedvare over tid, er det avgjørende at deltakerne får hjelp til å finne veien videre til andre arenaer hvor de kan opprettholde endringer/nye vaner og oppleve mestring og tilhørighet. Selv om det finnes egnede lokale tilbud fra andre aktører, viser erfaring fra kommunene at det er vanskelig for mange å gå over fra det trygge og tilpassede tilbudet i frisklivssentralen til å benytte andre tilbud.
Rapporter og søknader fra utviklingssentraler viser at frisklivssentralene har mange ulike aktører som de samarbeider med for å få deltakerne over i andre lokale treningstilbud eller egenaktivitet etter oppfølging i frisklivssentralen (såkalt utslusingsarbeid). Erfaring viser imidlertid at i noen kommuner og bydeler er det i mangel på lavterskeltilbud for allsidig fysisk aktivitet som passer for frisklivsdeltakere og som de kan sluses videre til.
Mange deltakere rapporterer at de gjerne ønsker å fortsette ved frisklivssentralens tilbud ut over avtalt oppfølgingstid (Salemonsen et al., 2020). Frisklivssentralen kan bidra til å identifisere behov for utfyllende lokale tilbud og ta initiativ til å etablere nye tilbud basert på befolkningens behov. Frisklivssentralen kan samarbeide med andre aktører om etablering og ev. drift av f.eks. ulike treningsgrupper.
Samarbeid om utfyllende tilbud er viktig for å utnytte ressursene i frisklivssentralen best mulig, og for å kunne tilby et mangfold av tilbud som møter innbyggernes ulike behov. Flere kommuner har god erfaring med at frisklivssentralen engasjerer og setter tidligere deltakere i stand til å lede treningsgrupper som likner «frisklivstreningen» som deltakere kan fortsette i etter at oppfølgingen i frisklivssentralen er avsluttet. Det finnes også eksempler på at andre aktører oppretter tilbud basert på innbyggernes behov, for eksempel treningsgrupper for kvinner med innvandrerbakgrunn. Det er behov for mer kunnskap om virksomme metoder og tiltak for videreføring eller «utslusing» av deltakere fra oppfølging ved frisklivs-helsetjenesten til andre arenaer.