Veileder for kommunale frisklivssentraler gir anbefalinger for nødvendig kompetanse og innhold i tjenesten. Mange små kommuner rapporterer at det er krevende å etablere frisklivssentral alene, både av økonomiske grunner og med hensyn til tilgang på kompetanse. Interkommunalt samarbeid har derfor blitt en viktig modell. Ifølge KOSTRA-rapportering fra 2022 tilbyr 44 prosent av kommunene frisklivssentral til sine innbyggere i samarbeid med andre kommuner. Slike samarbeidsmodeller er særlig utbredt i kommuner med lav sentralitet og få innbyggere.
Interkommunalt samarbeid kan innebære felles drift av en frisklivssentral, eller samarbeid om enkeltkurs, kompetanse, lokaler og utstyr. Erfaringer fra flere fylker, blant annet Buskerud (Hallingdal), Rogaland (Jæren, og Dalane) og Innlandet (Solør) tyder på at slike samarbeidsmodeller kan være hensiktsmessige. Likevel mangler det systematisk kunnskap om hvordan slike samarbeid er organisert, hvilke resultater de gir og om forutsetninger for lønnsomt og varig interkommunalt samarbeid om tjenesten. Det er derfor behov for å evaluere og utvikle modeller for interkommunale frisklivssentraler, særlig med tanke på likeverdig tilgang til tjenester.