Bakgrunn
Arbeidet med allmennlegetjenesten har de seneste årene vært et høyt prioritert område.
Den 10. april 2025 la regjeringen frem «Meld. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre, Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (regjeringen.no)» (heretter kalt stortingsmeldingen). Gjennom stortingsmeldingen setter regjeringen retning for videre arbeid med å styrke allmennlegetjenesten. Det bygges i meldingen også på tidligere initiativer og planer, herunder Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020–2024 (regjeringen.no,PDF), rapporten fra Ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten (regjeringen.no, PDF) av april 2023, og Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027.
I stortingsmeldingen omtales en fornyet, forsterket og forbedret fastlegeordning, en tilgjengelig og sammenhengende akuttmedisinsk kjede, en modernisert allmennlegetjeneste for det digitale skiftet, folkehelse og forebygging og tjenester til personer med store og sammensatte behov og kompetanse og kunnskap.
Meldingen fastsetter fire overordnede mål for allmennlegetjenesten.
- Den offentlige allmennlegetjenesten er innbyggernes førstevalg
- Alle innbyggere opplever gode og sammenhengende tjenester, og sosiale forskjeller i helse reduseres
- Innbyggere med akutt sykdom får god og rask helsehjelp i hele landet
- Kommuner i hele landet skal tilby tilgjengelige, kunnskapsbaserte og gode allmennlegetjenester
For å nå disse målene peker meldingen på 13 hovedgrep og en rekke tiltak, som direkte eller indirekte, understøtter målene. Enkelte tiltak er allerede iverksatt, mens andre er forventet å bli konkretisert og innført senere. Se boks 1.
- Regjeringen vil stegvis innføre en ny finansieringsmodell for fastlegeordningen. Endringene skal bedre kapasiteten, kvaliteten og tilgjengeligheten til fastlegeordningen, særlig for innbyggere med store og sammensatte behov.
- Regjeringen vil legge til rette for tverrfaglige fastlegekontorer med god oppgavedeling og tverrfaglig samarbeid. Ved å ha flere å dele arbeidsoppgavene med vil fastlegene kunne redusere arbeidsbelastningen eller øke tilgjengeligheten.
- Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring en modernisert fastlegeforskrift som bedre samsvarer med dagens organisering med flere kommunalt ansatte leger, og gir bedre oversikt over ansvar og oppgaver.
- Krav til bruk og utprøving av nye digitale løsninger. Ta sikte på å forskriftsfeste at fastleger må kunne tilby timebestilling på Helsenorge, og digitale konsultasjoner, for eksempel videokonsultasjoner, og utprøving av en offentlig nettlege. Dette vil kunne øke kapasitet og tilgjengelighet samt bidra til å avlaste fastleger og legevakt.
- Utvikle og innføre flere digitale samhandlingsløsninger som skal legge til rette for samarbeid på tvers av nivåene i helsetjenesten, at fastleger vil få tilgang til journaldokumenter fra sykehus, prøvesvar og radiologiske beskrivelser, kritisk informasjon og pasientens legemiddelliste.
- Forsterke samarbeidet mellom helsesektoren og arbeids- og velferdssektoren gjennom forenkling av rapportering og bedre informasjonsutveksling. Dette har betydning både for arbeidsdeltakelse og utjevning av sosiale helseforskjeller.
- Utarbeide ny strategi for helsekompetanse i befolkningen og legge til rette for enklere informasjon om frisklivs-, lærings- og mestringstilbud.
- Innbyggerne skal få økt tilgang til digitale verktøy, og kunstig intelligens skal tas i bruk for å forenkle tilgangen til generell informasjon på Helsenorge. Helsenorge skal være en best mulig innbyggerportal.
- Legge til rette for bedre oppfølging av barn og unge gjennom å vurdere en prøveordning med henvisningsrett for helsesykepleiere til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.
- Bedre kommunenes forutsetninger for å yte gode allmennlegetjenester gjennom endring i kompetansekrav for leger. Øke aldersgrensen for leger i fastlegeordningen og styrke handlingsrom for kommunene til å inngå nye fastlegeavtaler i de tilfeller hvor rekruttering av næringsdrivende fastlege ikke er mulig.
- Styrke pasientsikkerhet og kvalitet gjennom å utvikle verktøy for kommunene som skal legge til rette for god oppfølging, læring og forbedring.
- Styrke den lokale akuttberedskapen ved å bre ut innovative tjenestemodeller som er utprøvd lokalt, samt ved bruk av teknologi og personell på nye måter. Helseforetak og kommuner skal gjennomgå og planlegge de akuttmedisinske tjenestene i fellesskap, slik at pasienter får forutsigbar og god hjelp når de trenger det.
- Endre finansieringsmodellen for legevakt slik at finansierings- og sørge for-ansvaret i større grad samles hos kommunene. Det legger til rette for kommunalt handlingsrom, innovasjon og samarbeid med øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester.
Om denne rapporten
Denne rapporten er den femte i rekken av Helsedirektoratets årsrapporter om allmennlegetjenesten. Rapporten beskriver Helsedirektoratets arbeid med allmennlegetjenesten og utviklingen i tjenesten gjennom 2025 og inn i 2026.
I rapportens del 1, «Beskrivelse av tiltak» presenteres iverksatte tiltak og igangsatt arbeid. Rapportens del 2, «Allmennlegetjenesten 2025 i tall», dekker Helsedirektoratets følge-med-ansvar basert på eksisterende datakilder. Denne delen av rapporten sammenstiller statistikk og nasjonale kvalitetsindikatorer som viser utviklingen i tjenesten. Oppdaterte tall fra FLO [1] per mai 2026 er tatt med.
For nærmere beskrivelser av arbeidet, og statistikk som kan komplettere rapporten, vises til Helsedirektoratets nettsider hvor også tidligere utgitte årsrapporter/halvårsrapporter, tidligere følgeevalueringer [2] og andre kilder til informasjon er samlet.
Denne femte rapporten følges ikke av rapport fra ekstern evaluator, da tidligere avtale om følgeevaluering gjaldt ut 2024. I påvente av stortingsmeldingen ble ny anskaffelse satt på vent. Våren 2026 ble Sintef valgt som evaluator for arbeidet med allmennlegetjenesten for perioden 2026–2029. Sintefs evaluering vil ha en kvalitativ tilnærming. I tillegg vil Folkehelseinstituttet bidra med evaluering av allmennlegetjenesten basert på registerdata.
Helsedirektoratets arbeid med allmennlegetjenesten i 2025
Koordinering og involvering
Arbeidet med allmennlegetjenesten besto i 2025, og inn i 2026 hovedsakelig av oppdrag i oppfølgingen av stortingsmeldingen. Helsedirektoratet koordinerte, som i de fem forutgående årene, arbeidet i et program på tvers av direktoratets avdelinger.
Ekstern involvering av interessenter ble gjennom 2025 gjennomført i betydelig større grad enn i 2024, da tidligere arbeid var utredninger som i stor grad var unntatt offentlighet og som inngikk i forberedelsene til stortingsmeldingen. Fra 2025 har flere av tiltakene hatt preg av iverksetting og implementering.
Den bredt sammensatte referansegruppen for arbeidet med allmennlegetjenesten ble i 2025 oppdatert for å sikre deltakelse fra relevante aktører. Jevnlige møter for dialog og innspill ble videreført og intensivert. I tillegg ble det gjennomført arbeids- og dialogmøter med aktører som Legeforeningen, KS, statsforvalter, fagorganisasjoner for helsepersonell, kommuner, ALIS-kontor, nasjonale fagråd, fagnettverk og andre.
Kommunikasjon og profilering
Både våren 2025 og våren 2026 ble det gjennomført kampanjer for å rekruttere flere fastleger. I disse kampanjene ble materialet som ble laget i samarbeid med KS og Legeforeningen i 2023, gjenbrukt. Målgruppe for kampanjen var medisinstudenter i Norge og i utlandet, LIS1og ALIS- leger. Kampanjen viste fram en variert arbeidsdag, med faglige fellesskap og stor medisinsk variasjon, og et arbeidsliv der det er rom for både fleksibilitet og trygghet.
Tilstrekkelig og målrettet informasjon om endringer, formidlet gjennom hensiktsmessige kanaler, er et viktig premiss ved endringer.
Helsedirektoratet utarbeidet i dialog med Legeforeningen, KS og Oslo kommune en og en informasjonskampanje rettet mot ungdom mellom 16 og 20 år. Målet med kampanjen var å informere om retten til å bytte fastlege.
I samarbeid med de regionale ALIS kontorene ble det, i forbindelse med utlysning av ALIS tilskuddet gjennomført et nasjonalt webinar for å informere om endinger i innretningen av tilskuddet. Over 300 kommuner fra hele landet deltok.
Det ble i 2025 også gjennomført en rekke andre informasjonstiltak, både i tilknytning til enkeltoppdrag (se omtale under oppdragsbeskrivelser i rapportens del 1), og i andre kanaler som Helsedir.no, sosiale -, digitale- og trykte medier. Helsedirektoratet har også gjennom flere år jevnlig distribuert et eget nyhetsbrev med oppdateringer og nyheter knyttet til arbeidet med fastlegeordningen og allmennlegetjenesten. Her finner du lenke til påmelding for nyhetsbrevet (dialogapi.no).
Fastlegekonferansen 2025
Fastlegekonferansen ble arrangert i Helsedirektoratets lokaler den 22. september 2025. På konferansedagen var det 182 påmeldte for fysisk deltakelse, av 190 mulige plasser i tillegg var 212 påmeldt for digital deltakelse. En vesentlig andel av deltakere var kommuneoverleger, assisterende fylkesleger, fastleger eller andre leger. Det var også annet helsepersonell som sykepleiere, fysioterapeuter og farmasøyter. I tillegg var det en vesentlig andel fra kommunal- og offentlig administrasjon, profesjonsforeninger og andre organisasjoner.
Hovedtema for konferansen var stortingsmeldingen om Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (regjeringen.no). Det ble definert fire bolker, herav en innledning med mål og føringer fra stortingsmeldingen, som ble presentert av politisk ledelse og kommentert av KS, Legeforeningen og Sykepleierforbundet. I de tre øvrige bolkene; Sammen om helhetlige helsetjenester, Rask og god helsehjelp i hele landet og Fremtidens helse- og omsorgstjenester ble det innlegg og debatter med bred deltakelse fra en rekke aktører. Konferansen kan sees i opptak (brightcove.com).
Følge med og evaluere
Helsedirektoratet videreførte i 2025 sitt arbeid med å følge med på utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. Det pågår et kontinuerlig arbeid knyttet til videreutvikling av datagrunnlag og indikatorer, kvalitetssikring av data, samt arbeid for økt kunnskap på områder innen allmennlegetjenesten hvor tilgjengeligheten på informasjon er begrenset, herunder data om personell, kompetanse og organisering.
I føringer for arbeidet med stortingsmeldingen har Helse- og omsorgsdepartementet presisert at tiltak som innføres skal evalueres. Helsedirektoratet har gjennom 2025 arbeidet med planlegging av følge-med- og evalueringsarbeidet, for fireårsperioden fra 2026 til 2029. Planen er dynamisk og skal tilpasses implementeringen av nye tiltak. Den skal gi et helhetlig bilde av virkningen stortingsmeldingens tiltak har på allmennlegetjenesten. Helsedirektoratet leder og koordinerer følge med og evalueringsarbeidet, som utføres i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Sintef.
Direktoratet følger utviklingen i allmennlegetjenesten gjennom sitt følge-med-ansvar. Folkehelseinstituttet har ansvaret for effektevaluering av tiltak ved bruk av kvantitative analyser. Sintef skal beskrive og analysere hvordan tiltakene oppleves og fortolkes av de som bruker, utfører og styrer tjenestene gjennom bruk av kvalitativ metodisk tilnærming De overordnede problemstillingene knyttet til forholdet mellom tiltak og målsettinger vil til dels være overlappende. Helheten i arbeidet, skal ivaretas gjennom Helsedirektoratets årlige rapporter. Helsedirektoratet vil i disse rapportene, fremover, se de ulike leveransene i sammenheng og knytte dem til det øvrige følge-med-arbeidet.
Helsedirektoratets arbeid med Nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI) og pasienterfaringsundersøkelser er viktige elementer i følge med arbeidet for allmennlegetjenesten. Her inngår pasienterfaringsundersøkelsen om legevakt, innbyggerundersøkelsen og helsepersonellundersøkelsen om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten (se også avsnitt 4.2) Folkehelseinstituttets brukerundersøkelse fra fastlegeordningen (fhi.no) skal fremover gjennomføres årlig.
[1] FLO: Helfo sitt system for administrasjon av fastlegeordningen
[2] Evaluering av tiltak i allmennlegetjenesten | Oslo Economics, og Sluttrapport fra 2025