Samlet sett tyder utviklingen på at tiltakene de siste årene har hatt positiv virkning på tjenesten. I 2025 var rekrutteringen god, kapasiteten og tilgjengeligheten ble styrket og stabiliteten forbedret. Samtidig ser vi at den positive utviklingen er noe svakere enn i 2024.
I lys av en demografisk utvikling med flere eldre og pasienter med komplekse sykdommer, kan det stilles spørsmål ved om dagens forbedringstakt er tilstrekkelig. Endret finansieringsmodell, økt bruk av teambaserte og tverrfaglige arbeidsformer, nye digitale tjenester og bedre verktøy for samhandling er sentrale virkemidler for å forbedre tjenestetilbudet og sikre god oppfølging for flere. I tillegg vil stadig høyere forventninger, økte behov og begrensede ressurser gjøre det nødvendig med tydeligere prioriteringer og økt omstilling.
Det vil være viktig å fortsette arbeidet med å utvikle allmennlegetjenesten sammen med kommuner, helsepersonell og brukere. For å understøtte en bærekraftig utvikling og nå helsepolitiske mål, må hensynet til kapasitet, kvalitet og kostnad i større grad ses i sammenheng. Takten på digitalisering og realisering av samhandlingsgevinster må øke.
Rekrutteringen av fastleger er god – og bidrar til stabilitet og tilgjengelighet
Fastlegeordningen hadde god rekruttering i 2025, med en netto økning på 203 fastleger. Dette har bidratt til å møte befolkningsveksten og samtidig redusere gjennomsnittlig listelengde. Antallet innbyggere på ubesatte fastlegelister er redusert betydelig. I løpet av 2025 ble antallet redusert med 45 000, og med ytterligere 8 000 innbyggere til mai 2026. Det er en høyt prioritert politisk målsetning at antallet innbyggere på liste uten fast lege skal ned. Per mai 2026 utgjør antallet rundt 110 000 personer, tilsvarende 1,9 prosent av befolkningen Reduksjonen i ubesatte lister, kombinert med lavere bruk av vikarer, og at nedgangen i listelengde er dempet, kan tyde på økt stabilitet i ordningen. Gradvis vekst i ledige listplasser og at færre står på venteliste for bytte av fastlege viser bedring i tilgjengelighet.
Stabil bruk av allmennlegetjenester – lav bruk av videokonsultasjoner
Aktiviteten i allmennlegetjenesten har økt noe totalt sett, men justert for befolkningsvekst er antall konsultasjoner per innbygger nokså stabilt siste år. Samtidig fortsetter utviklingen i fordeling av konsultasjonsformer: andelen fysiske konsultasjoner øker, mens andelen e‑konsultasjoner går noe ned. I fastlegetjenesten er andelen e-konsultasjoner i 2025 på 17 prosent. Tall for andre halvår 2025 viser at videokonsultasjoner utgjør en svært liten andel – rundt 1 prosent av alle e‑konsultasjoner. Digitale konsultasjoner har i praksis vært en tekst- eller telefonkonsultasjon. Den lave bruken av videokonsultasjoner er ikke i samsvar med de politiske målene om digital tilgjengeliggjøring. Fra april 2026 er fastlegene pålagt å kunne tilby videokonsultasjoner. Det nye kravet kan bidra til økt bruk, og det blir viktig å følge med på utviklingen.
Utprøvingen av en kommunal nettlegetjeneste med tilbud om videokonsultasjoner i utvalgte kommuner startet sommeren 2025 og fortsetter i 2026. Utprøvningen evalueres og hittil har bruken av tjenesten vært lav. Fra mai måned inkluderes også Oslo kommune.
Digitalisering gir gevinster – men potensialet er ikke fullt utnyttet
Bruken av e-helseløsninger og nasjonale samhandlingstjenester øker blant fastleger, med bedre informasjonsflyt og mer sammenhengende pasientforløp som resultat. Samtidig er det behov for å realisere gevinster knyttet til effektivitet og kvalitetsforbedring. Dette gjelder blant annet tilrettelegging av digitale innbyggertjenester gjennom Helsenorge, videreutvikling av journalsystemer og digitale samhandlingsløsninger. Mange fastleger har tatt i bruk KI-verktøy, blant annet for transkripsjon av journalnotater. Bruk av KI i allmennlegetjenesten forventes å gi betydelige gevinster, forutsatt riktig innramming for trygg og effektiv bruk.
ALIS-ordningen styrker rekrutteringen – men utfordrer bærekraften
ALIS-ordningen er et sentralt virkemiddel for å styrke rekrutteringen til allmennmedisin. Tilskuddet til ALIS avtaler har økt kraftig, fra 102 mill. kroner i 2021 til 582 mill. kroner i 2025. Antall godkjente spesialister i allmennmedisin har økt betydelig de siste årene, fra ca. 300 årlig fram til 2023 til 527 i 2024 og 443 i 2025. Tilveksten av nye leger og spesialister viser at tilskuddsordningen fungerer etter hensikten. Samtidig innebærer de økte kostnadene at den økonomiske bærekraften utfordres. Det er derfor behov for å vurdere hvordan ordningen kan videreutvikles, slik at den fortsatt bidrar til rekruttering uten å drive kostnadsnivået ytterligere opp.
Veksten i legeårsverk i kommunene var lavere enn i spesialisthelsetjenesten
I 2025 var det 7 165 avtalte legeårsverk i kommunene. Dette utgjør omtrent 27 prosent av alle avtalte legeårsverk i den offentlige finansierte helsetjenesten. Fra 2015 til 2025 var det størst vekst i legekapasiteten i kommunene, med en økning på 34,6 prosent legeårsverk, mot 29,8 prosent i spesialisthelsetjenesten. Fra 2024 til 2025 var veksten i kommunene moderat, med en økning i antall årsverk på 0,9 prosent. Samtidig var veksten i spesialisthelsetjenesten var på 2,2 prosent. Dette bryter trenden de siste årene med størst prosentvis vekst i kommunene. Det er viktig at veksten i kommunene fortsetter for å kunne bemanne og utvikle allmennlegetjenesten i tråd med krav og forventninger. Rekruttering og mobilitet blant leger og annet helsepersonell skjer på tvers av tjenester og nivåer i helsetjenesten. Det er behov for å styrke analysegrunnlaget, for å følge bevegelsene mer systematisk, og få bedre innsikt i utviklingstrekk og drivere.
Den samlede utgiftsveksten er bremset
De samlede utgiftene til allmennlegetjenesten var 18,6 milliarder kroner i 2025, hvor om lag 87 prosent gikk til fastlegeordningen. Etter en periode med markant utgiftsvekst fra 2019 til 2024, har utgiftene nå flatet ut. Målt i faste priser er utgiftene stabile fra 2024 til 2025, og realveksten er lavere enn befolkningsveksten, også innen fastlegeordningen. Dette kan tolkes som uttrykk for bedre kostnadskontroll og en utvikling som i større grad beveger seg mot økonomisk bærekraft. Utgiftene til legevakt har vært stabile over tid. For øvrige kommunale allmennlegetjenester ser vi en svak nedgang i 2025, etter flere år med vekst. Samlet sett tyder utviklingen på at kostnadsveksten i tjenesten er i ferd med å modereres.
Gradvis endring i finansieringen av fastlegetjenesten
Fra 2019 til 2025 økte utgiftene til fastlegeordningen med 24 prosent i faste priser. Samtidig har det skjedd en dreining i hvordan tjenestene finansieres. Basisfinansieringen er økt vesentlig mer enn den aktivitetsbaserte finansieringen, og den utgjør i 2025 34,4 prosent av fastlegens samlede inntekter. Denne utviklingen er i tråd med politiske mål om å gi fastlegene økt forutsigbarhet, bedre handlingsrom til å prioritere etter medisinsk behov og til mer helhetlig oppfølging av pasienter med kroniske og sammensatte tilstander.
Økt oppgavedeling – men fortsatt begrenset utbredelse
Økt bruk av tverrfaglige arbeidsformer er et virkemiddel for å møte kapasitetsutfordringene. Innføringen av takster for delegerte konsultasjoner til sykepleiere fra 1. januar 2026 er et konkret tiltak for å stimulere til oppgavedeling og mer teambasert arbeid. I perioden januar–mai 2026 ble ordningen tatt i bruk ved 106 legekontor, med deltagelse fra 546 leger og 252 sykepleiere. Det ble gjennomført over 16 000 pasientkontakter, hovedsakelig knyttet til kroniske tilstander som diabetes type 2, astma og behandlingskrevende sår. Erfaringene så langt tyder på at ordningen er relevant og nyttig. Omfanget er ennå begrenset, men i vekst.