Utvikling etter alder i fastlegetjenesten
Som figur 12.8 viser, har bruken av fastlegetjenester økt i de fleste aldersgrupper i perioden. Unntaket er de to eldste aldersgruppene, 60–79 år og 80 år og eldre, som i 2025 har bruksrater på om lag samme nivå som i 2019. For de øvrige aldersgruppene er bruken høyere i 2025 enn før pandemien. Figuren viser også at veksten var særlig sterk i pandemiårene, da bruksratene økte markant blant barn, unge og personer i yrkesaktiv alder. Etter pandemien har bruken avtatt noe, men utviklingen synes å ha stabilisert seg de siste årene. Bruksratene ligger likevel gjennomgående på et høyere nivå enn før pandemien.
Elektroniske konsultasjoner hadde et toppunkt i alle aldersgrupper rundt pandemiårene 2021–2022. Etter dette har andelen elektroniske konsultasjoner gått noe ned, samtidig som fysiske konsultasjoner igjen har utgjort en større del av aktiviteten. Figur 12.8 viser også tydelige forskjeller mellom aldersgruppene. Unge voksne i alderen 20–39 år har gjennomgående den høyeste andelen elektroniske konsultasjoner. Andelen avtar gradvis med økende alder. Samtidig øker den samlede bruken av fastlegetjenester med alder, og en stadig større del av konsultasjonene gjennomføres som fysiske konsultasjoner. Med andre ord er eldre personer ikke bare oftere i kontakt med fastlegen, men kontakten skjer også i større grad ved fysisk oppmøte.
Utvikling etter alder i legevaktstjenesten
Utviklingen i legevaktstjenesten skiller seg fra utviklingen i fastlegetjenesten. Som figur 12.9 viser, er det kun den eldste aldersgruppen, personer over 80 år, som har hatt en økning i bruksratene fra 2019 til 2025. For de øvrige aldersgruppene har bruken av legevakt gått noe ned i samme periode. Mens fastlegebruken har økt blant de fleste aldersgrupper siden 2019, har legevaktstjenesten vært preget av en svak nedgang i bruken blant store deler av befolkningen. Trendene gjelder også mellom 2024 og 2025 der bruken blant de aller eldste øker noe mens den synker for resterende aldersgrupper.
Elektroniske konsultasjoner benyttes i liten grad i legevaktstjenesten, uavhengig av alder. Dette er i tråd med de nasjonale utviklingstrekkene som viser at digitaliseringen av konsultasjonstilbudet i langt større grad har preget fastlegetjenesten enn legevaktstjenesten. Utviklingen i legevaktstjenesten fremstår derfor som relativt homogen på tvers av aldersgrupper, med gjennomgående lave andeler elektroniske konsultasjoner gjennom hele perioden.
Figur 12.9 viser samtidig at den økte bruken av legevakttjenester blant de eldste ikke er knyttet til én bestemt konsultasjonsform. For personer over 80 år har bruksratene økt over tid for både fysiske konsultasjoner, elektroniske konsultasjoner og sykebesøk. Dette kan tyde på at veksten i legevaktbruken blant de eldste gjenspeiler en generell økning i behovet for legevakttjenester, snarere enn en endring i hvordan tjenestene tilbys.
Utviklingen i legevaktstjenesten skiller seg fra utviklingen i fastlegetjenesten. Som figur 12.9 viser, er det kun den eldste aldersgruppen, personer over 80 år, som har hatt en økning i bruksratene fra 2019 til 2025.