De foregående delene har vist utviklingen i allmennlegetjenesten på nasjonalt nivå. I denne delen ser vi nærmere på hvordan bruken og sammensetningen av konsultasjoner varierer etter kjønn og alder, og hvordan disse forskjellene har utviklet seg over tid.
SSB viser også at bruken av allmennlegetjenester varierer med sosioøkonomiske og demografiske kjennetegn. Blant voksne bruker personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning tjenesten oftere enn personer med videregående opplæring eller høyere utdanning.[1] Innvandrere benytter også i gjennomsnitt allmennlegetjenesten mindre enn den øvrige befolkningen.[2]
Alder og kjønn har stor betydning for bruken av allmennlegetjenester. Generelt øker bruken med alder, og kvinner har gjennomgående høyere bruksrater enn menn. Figur 12.7 viser at kvinner bruker allmennlegetjenesten mer enn menn gjennom store deler av livsløpet. Forskjellene er størst i fertil og yrkesaktiv alder. Rundt 30-årsalderen er kvinnenes bruksrater mer enn dobbelt så høye som mennenes. Kjønnsforskjellene avtar gradvis med høyere alder og er små blant personer over 80 år.
Bruksratene blant de aller eldste bør tolkes med varsomhet. Antallet personer i de høyeste aldersgruppene er relativt lavt, og tallene inkluderer ikke legetjenester som ytes i sykehjem. Bruken av allmennlegetjenester blant de eldste vil derfor være noe underestimert.
Kjønnsforskjellene drives i hovedsak av ulik bruk av fastlegetjenesten. Forskjellene er langt mindre i legevaktstjenesten, noe som tyder på at de samlede kjønnsforskjellene i bruk av allmennlegetjenester i stor grad kan knyttes til fastlegebruk (ikke vist her).
Figur 12.7 viser hvordan sammensetningen av konsultasjonene varierer etter alder og kjønn. Fordelingen mellom konsultasjonstypene for kvinner og menn er relativt lik. For begge er fysiske konsultasjoner den klart største delen av aktiviteten, mens elektroniske konsultasjoner utgjør en mindre, men fortsatt betydelig andel. Sykebesøk utgjør gjennomgående en svært liten del av konsultasjonene fram til de høyeste aldersgruppene. Bruken av elektroniske konsultasjoner varierer imidlertid med alder, og er høyest blant unge voksne og personer i yrkesaktiv alder. Blant barn og unge, samt de eldste aldersgruppene, utgjør elektroniske konsultasjoner en mindre del av den samlede aktiviteten.
Det er likevel en gjennomgående tendens til at kvinner har en noe høyere andel elektroniske konsultasjoner enn menn i de fleste aldersgrupper. Figur 12.7 viser at forskjellen er særlig tydelig blant unge og middelaldrende voksne. Ved 40 års alder utgjør elektroniske konsultasjoner om lag 22 prosent av konsultasjonene blant kvinner, mot om lag 18 prosent blant menn. Tilsvarende utgjør fysiske konsultasjoner en noe mindre andel blant kvinner enn blant menn. Forskjellene i konsultasjonsformer er imidlertid langt mindre enn forskjellene i samlet bruk av allmennlegetjenesten.
