Politiet har lenge advart mot nettsamfunnene, og Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet om å informere helsepersonell om fenomenet. Med ny kunnskap skal blant annet helsesykepleiere, fastleger, legevakter og barne- og ungdomspsykiatrien fange opp barn i risikosonen, og før de trekkes inn i miljøer det er vanskelig å komme ut av.
De som allerede er utenfor eller strever med psykiske helseutfordringer, er særlig utsatt for å bli rekruttert inn i miljøene. I slike miljøer normaliseres normbrytende og skadelig atferd, og barns sårbarhet utnyttes. Nettmiljøene forsøker aktivt å radikalisere barn og unge, ofte gjennom gradvis tilvenning, trusler eller belønning og straff. Det er viktig å understreke at barn på tvers av alder og kjønn som er sosiale på digitale plattformer, kan bli kontaktet av personer fra slike miljøer.
Får kontakt på sosiale medier og gjennom spill
Den første kontakten med barn og unge skjer ofte via chat på åpne sosiale plattformer, som Snapchat, TikTok, Discord og Roblox. I tillegg kan algoritmer basert på søk og dataspill lede barn til nettbaserte fellesskap der de kommer i kontakt med personer fra skadelige nettverk.
– Helsepersonell må spørre barn om livet deres på nett før det er for sent. Vi kan ikke sitte og se på uten å involvere oss. Det er barna våre vi snakker om. Derfor bør spørsmål om barn og unges digitale hverdag inngå som en naturlig del av kartleggingen, på lik linje med spørsmål om hvordan barn har det hjemme, på skolen og med venner, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.
– Mye av kompetansen helsepersonell har om traumer, vold og overgrep, kan overføres til den digitale arenaen. Fokus på barn og unges digitale liv handler derfor i stor grad om å bruke eksisterende kompetanse i en ny kontekst, heller enn å være ekspert på digitale plattformer, sier Lofthus.
Hva skal helsepersonell se etter
Hvis du er bekymret for at et barn eller en ungdom kan være utsatt for skadelige miljøer på nett, er det viktig å dokumentere observasjoner og vurderinger i tråd med gjeldende rutiner. Det finnes ikke et sikkert tegn som alene indikerer at et barn eller en ungdom er involvert i skadelige nettmiljøer. Mange av tegnene kan skyldes andre forhold.
Likevel bør helsepersonell som jobber med barn og unge være oppmerksomme på enkelte endringer i atferd, særlig hvis flere tegn opptrer samtidig eller det er tydelige endringer.
Mulige tegn:
- Nye venner og bekjentskaper
- Økende hemmelighold rundt nettbruk
- Tilbaketrekking og isolasjon
- Følelsesmessige endringer
- Interesse for skadelig innhold
Hva skal helsepersonell gjøre
Det er viktig at helsepersonell er bevisste på at i skadelige nettmiljøer kan skillet mellom "utsatt" og "utøver" være delvis visket ut. Barn som har utsatt andre for skadelig atferd vil kunne vise samme tegn og ha like stort behov for hjelp som barn som er utsatte for dette.
Helsepersonell som er bekymret for om et barn kan være utsatt for skadelige nettmiljøer bør dokumentere, observere og vurdere tegn og gjerne ha dialog med en kollega eller leder.
For at barn og unge skal få rask og god hjelp er det avgjørende at helsepersonell er oppmerksomme på barnas digitale liv fra innledende samtale. Møt barnet med varme, omsorg og forståelse, og vær åpen og nysgjerrig på hva de liker å gjøre på nett.
Helsetjenestens Tiltakskort for handling og samarbeid når du er bekymret for et barn eller en ungdom kan benyttes og gir informasjon om hvem man kan og skal kontakte og samarbeide med. Politiet skal varsles ved mistanke om straffbare forhold. Dette gjelder blant annet ved utpressing, trusler, risiko for alvorlig vold, eller deling og produksjon av overgrepsmateriale.
Hvor kan du lære mer?
Helsedirektoratet har, i samarbeid med Kripos, NKVTS og Medietilsynet, laget en nettressurs for helsepersonell med informasjon om risikofylte og skadelige miljøer barn og unge kan utsettes for på internett. Her finner man råd og tips til hva man bør se etter og hvor man kan søke ytterligere hjelp.