Risikofylte og skadelige nettmiljøer for barn og unge

Barn og unge på tvers av kjønn og alder som er sosiale på internett, kan risikere å komme i kontakt med skadelige nettmiljøer. Barn fra 10–12-års alderen er mer utsatt enn yngre barn fordi de gjerne er til stede på flere plattformer og deltar i flere sosiale nettaktiviteter.

Helsepersonell har en sentral rolle i å forebygge at barn og unge involveres i skadelige nettmiljøer, samt å identifisere, følge opp og beskytte dem som allerede er utsatt. Slike nettmiljøer kan fremstå forskjellig, men kjennetegnes ofte av at de normaliserer skadelig atferd, utnytter barns sårbarhet og bidrar til psykisk belastning, isolasjon og radikalisering.

Her omtales tre typer nettmiljøer som kan ramme barn og unge:

• voldelige nettsamfunn
• rekruttering til kriminelle nettverk
• seksuell utnyttelse og overgrep via internett

I alle disse skadelige miljøene kan skillet mellom «utsatt» og «utøver» være delvis visket ut. Barn som i utgangspunktet blir manipulert, truet eller presset inn i miljøet, kan etter hvert selv delta i å dele skadelig innhold, komme med trusler eller oppfordre andre til å begå skadelige, voldelige eller seksuelle handlinger.

Det finnes ingen entydige eller spesifikke tegn som alene kan fastslå at et barn eller ungdom er utsatt eller involvert i et skadelig nettmiljø. Likevel kan visse atferdsendringer være indikasjoner på dette, og det er derfor viktig å være oppmerksom slikt i samtaler med barn og unge. Relevante tegn er nærmere beskrevet senere.

Kartlegging av mulig involvering i skadelige nettmiljøer bør inngå som en del av en helhetlig vurdering av barnets psykiske helse, livssituasjon og risiko for skade. Dette gjelder særlig når flere tegn forekommer samtidig eller representerer en tydelig endring fra barnets tidligere fungering.

Voldelige nettsamfunn

Voldelige nettsamfunn er internettbaserte grupper og nettverk som sprer voldelig, krenkende og manipulerende innhold. Målet er å skape frykt, kaos og sosial ustabilitet gjennom å glorifisere vold og overgrep på en ekstrem måte.

De kriminelle og voldelige miljøene omtales ofte som «The Com» (kort for «community»). Blant de mest kjente nettverkene er «764» og «No Lives Matter». Innholdet som formidles er sadistisk og omfatter grafiske og detaljerte voldsskildringer (kalt «gore»). Eksempler på innhold som deles er

• dyremishandling
• skadeverk
• seksuelle overgrep
• selvskading
• selvmord
• drap

Blod brukes ofte som et virkemiddel for å forsterke sjokk- og fryktfølelsen av fysisk skade. Utsatte barn kan bli presset til å produsere skadelig materiale selv (for eksempel av seksuell eller voldelig karakter), dele skadelig innhold med andre, eller bli utsatt for passiv eksponering av slikt innhold.

Miljøene er ofte organisert som digitale fellesskap uten tydelige ledere og hierarkier. Likevel finnes det noen sentrale personer som får stor innflytelse. Disse personene bidrar til å normalisere vold og kriminelle handlinger blant medlemmene, og kan utøve sterk sosial kontroll gjennom manipulering, press, trusler og utpressing.

Hvordan rekrutteres barn og unge til voldelige nettsamfunn?

Den første kontakten med barn og unge skjer ofte via chat på åpne sosiale plattformer, som:

• Snapchat
• TikTok
• Discord
• Roblox

I tillegg kan algoritmer basert på søk, dataspill eller deltakelse i nettfora, lede barn til nettbaserte fellesskap der de kommer i kontakt med aktører i voldelige nettverk.

Som oftest er det ungdommer og unge voksne som står for rekrutteringen. Disse personene kan følge med på hvilke barn som er pålogget når de normalt burde være offline, for eksempel i skoletiden eller sent på kvelden. De er gjerne flinke til å bygge relasjoner digitalt og har god kompetanse på hvordan språk, humor, interesser og innhold kan tilpasses den de chatter med. De bruker dette strategisk over tid for å skape tillit og avhengighet. Barna som utsettes for påvirkning blir radikalisert gjennom gradvis tilvenning, trusler, belønning og straff fra aktørene i miljøene.

Den innledende kontakten kan oppleves som ufarlig og spennende der barnet får mye oppmerksomhet og omsorg. Når tillit er etablert, flyttes dialogen over til lukkede eller krypterte plattformer, slik som:

• Whatsapp
• Telegram
• Signal

Aktørene samler inn personlig informasjon om barnet over tid som senere brukes til manipulasjon. Barnet presses til å utføre og dokumentere handlinger med økende alvorlighetsgrad, som selvskading, vold og seksuelle overgrep. Deretter presses barnet til å dele det med de andre deltakerne i nettverket, der mer alvorlige handlinger gir høyere status i gruppen. Summen av virkemidler som brukes i rekrutteringen gjør at barn kan bli fanget i miljøene uten å forstå risikoen før situasjonen har blitt alvorlig.

For enkelte barn og unge handler deltakelsen også om spenning og utforsking av grenser. Det kan oppleves både fascinerende og «kult» å ha tilgang til miljøer som oppleves forbudte, ekstreme eller hemmelige, og dette kan i seg selv bidra til at de blir værende i eller trekkes dypere inn i miljøet.

Hvilke barn og unge er ekstra utsatt?

Barn og unge med økt risiko for å bli rekruttert søker ofte støtte og tilhørighet i nettbaserte fellesskap, dataspill eller på ulike fora om psykisk helse. Mange strever med psykiske helseutfordringer og kan leve i en ustabil livssituasjon. En del av barna kan oppleve betydelig sosialt utenforskap og ensomhet uten nødvendigvis å ha mange andre tydelige risikofaktorer. Slike nettsamfunn kan da fremstå som et sted der de endelig blir sett, forstått eller får en tydelig rolle.

Tegn som kan indikere at et barn påvirkes av voldelige nettsamfunn:

• Nye venner og bekjentskaper: Barnet forteller om nye venner, gjerne eldre enn seg selv, som det har blitt kjent med på internett, men som det ikke omgås med fysisk.
• Økende hemmelighold rundt nettbruk: Barnet skjuler skjermen når noen nærmer seg, bruker flere eller anonyme kontorer, og bruker apper med ende-til-ende kryptering, som Whatsapp, Telegram eller Signal.
• Tilbaketrekking og isolasjon: Barnet distanserer seg fra familie og venner, tilbringer mye tid alene enten inne eller ute, og kan ha mareritt.
• Følelsesmessige endringer: Barnet har økende humørsvingninger og kan fremstå stresset, sint eller trist, særlig etter å ha vært på nett, eller at barnet fremstår følelsesmessig avflatet med reduserte reaksjoner på vold og lidelse.
• Interesse for skadelig innhold: Barnet viser interesse for skadelig innhold som vold, mørke temaer, ekstremistiske holdninger eller grafisk materiale, og kan dele videoer av grafisk vold og fysiske skader.
• Vold mot dyr eller mennesker: Barnet skader dyr eller mennesker og dokumenterer det med bilder eller video.
• Endret språkbruk eller symbolbruk: Barnet bruker ukjent språkbruk som slang, upassende språk, koder eller symboler som kan være knyttet til voldelige miljøer.
• Selvskading eller påført kroppsskade: Barnet skader seg selv, for eksempel ved å skjære symboler og navn i huden, bite seg, brenne seg, eller påføre seg selv andre former for skade eller markeringer. Barnet kan også forsøke å begå selvmord.

Rekruttering til kriminelle nettverk via internett

Kriminelle nettverk benytter i økende grad digitale plattformer for å rekruttere barn og unge til alvorlig kriminalitet. De utnytter barn som “utførere” i straffbare handlinger, samtidig som bakmennene selv skjermes fra direkte involvering for å redusere egen eksponering og risiko.

Hvordan rekrutteres barn og unge til kriminelle nettverk?

Rekruttering starter ofte via sosiale medier og åpne plattformer som:

• TikTok
• Snapchat
• Discord

Bakmennene kan etablere kontakt med barnet ved å følge deres brukerprofil eller like bilder og videoer som legges ut. Når kontakten er etablert og tillit er bygd opp, flyttes samtalen over til krypterte plattformer, som:

• Whatsapp
• Telegram
• Signal

For mange barn kan involvering i kriminelle nettverk være attraktivt fordi det kan gi rask tilgang til penger og oppleves som spennende. Det kan også gi en opplevelse av anerkjennelse, status og tilhørighet, spesielt dersom barnet opplever lite mestring eller anerkjennelse i andre deler av livet.

De første oppdragene er ofte tilsynelatende «ufarlige», for eksempel transport av narkotika eller våpen, eller sende/motta penger via Vipps. Deretter eskalerer oppdragene i alvorlighetsgrad til for eksempel å true eller skade andre, eller i verste fall drepe noen.

Hvilke barn og unge er ekstra utsatt?

Unge gutter fra 12-årsalderen er overrepresentert blant dem som rekrutteres til kriminelle nettverk. Andre risikofaktorer er en livssituasjon med lite stabil voksenoppfølging, utrygt boforhold, belastende nærmiljø, økende skolefravær, og lav deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Økt risiko ses også hos barn som har vært eksponert for kriminell aktivitet, vold eller andre former for normbrytende atferd i sitt nærmiljø.

Enkelte barn kan oppleve å bli utsatt for trusler mot seg selv eller sin familie, og lever under betydelig press og frykt. I tillegg kan mange streve med psykiske belastninger som angst, søvnvansker og traumesymptomer.

Tegn som kan indikere at et barn påvirkes av kriminelle nettverk:

• Hemmelighold og sprikende forklaringer: Barnet har økt hemmelighold og kan gi motstridende opplysninger eller forklaringer til endringer i egen livssituasjon. Barnet kan også fremstå unnvikende eller tilbakeholdent i samtaler om hverdag og nettverk.
• Endringer i sosial omgangskrets: Barnet begynner å omgås nye, eldre ungdommer eller voksne, og kan være lite åpen om relasjonene eller fremstå som om det blir utsatt for press eller lojalitetskrav.
• Endringer i økonomi eller materiell situasjon: Barnet slutter å be om penger eller har plutselig mer penger selv uten å ha fått jobb eller lignende. Barnet kan også komme med nye klær, mobiltelefoner, eller annet dyrt utstyr og virke unnvikende i samtale rundt dette.
• Uvanlig pengebruk eller pengeoverføringer: Barnet sender eller mottar store beløp, ofte via Vipps.
• Endret mobil- og nettbruk: Barnet bruker to mobiler aktivt, øker skjermingen av egen nettaktivitet, eller laster ned krypterte chatteapper uten tydelig og alderstypisk forklaring.
• Digitale forbindelser til kriminelle miljøer: Barnet følger, kommuniserer med eller refererer til personer eller miljøer knyttet til alvorlig kriminalitet på sosiale medier.
• Holdnings- og interesseendringer: Barnet får ny eller økende interesse for våpen, kriminalitet, makt, status eller symboler som kan knyttes til kriminelle nettverk, særlig dersom dette kombineres med bagatellisering av vold eller lovbrudd.

Bufdir har i samarbeid med politiet laget et nettseminar om rekruttering av barn og unge til kriminalitet (se opptak).

I tillegg har Foreldrehverdag en artikkel om hvordan man kan snakke med barn og unge om ungdomskriminalitet (bufdir.no).

Seksuell utnyttelse og overgrep mot barn via internett

Nettbaserte overgrep og seksuell utnyttelse av barn oppstår når voksne, eldre ungdommer eller jevnaldrende tar kontakt med barn gjennom sosiale medier, spillplattformer eller andre digitale kanaler, med seksuelle hensikter.

Hvordan rekrutteres barn og unge til seksuell utnyttelse eller overgrep?

Kontakt med barn etableres ofte via sosiale plattformer der barna allerede er aktive, som:

• Snapchat
• TikTok
• Roblox
• Fortnite
• Discord

Kontakten kan ofte starte med «grooming» (tilvenning og manipulasjon over tid) av barnet der overgriperen fremstår som en god nettvenn for å bygge tillit. Groomingen skjer gradvis ved at overgriperen gir oppmerksomhet, omsorg, gaver eller bekreftelse for å skape avhengighet og hemmelighold.

Barnet kan bli lurt til å tro at det chatter med en jevnaldrende mens det i virkeligheten er en eldre person som utgir seg for å være barn. Mange overgripere bruker flere falske identiteter i samme chat eller på tvers av digitale plattformer for å samle inn informasjon om barnet. Når barnet har delt sensitiv informasjon med en av de falske identitetene på én plattform, kan en annen identitet bruke denne informasjonen til å presse barnet til å sende nakenbilder eller videoer av seg selv gjennom en annen plattform. Deretter brukes materialet til videre utpressing og overgrep.

Hvilke barn og unge er ekstra utsatt?

Barn som lever i en sårbar livssituasjon med lite voksenstøtte, og som søker bekreftelse og oppmerksomhet fra andre på digitale plattformer, er ofte ekstra utsatt for overgripere. Det samme gjelder barn med kognitive funksjonsnedsettelser, nevroutviklingsforstyrrelser, eller som bruker internett som sitt viktigste sosiale rom.

Mye tid på internett kan senke terskelen for hva et barn deler om seg selv. Mange barn deler derfor personlig og sensitiv informasjon uten å være moden nok til å reflektere over hvilke konsekvenser det kan ha. I tillegg finnes det mye åpen informasjon om barn på internett (f.eks. skole, fritidsaktiviteter, hvilke plattformer de har brukerprofiler på) som overgriperne bruker aktivt til å bearbeide og manipulere barnet.

Barn føler seg ofte mer anonyme på nett og kan ha andre grenser for hva de deler om seg selv digitalt enn det de ville delt med noen i den fysiske verdenen. Noen barn kan selge egenprodusert seksualisert innhold av seg selv. Dette er dokumentert blant barn ned i 10-års alderen, men gjelder spesielt jenter fra 13 til 16 år. I starten kan ungdommene oppleve dette som ufarlig eller spennende, og som en enkel måte å tjene penger på. De er ofte ikke klar over at det er straffbart å kjøpe seksualisert innhold av barn under 18 år, og at innholdet de deler kan deles videre og være tilgjengelig på internett i lang tid. Deling av bilder og videoer skjer ofte på Snapchat og ungdommen mottar betaling via Vipps.

Det finnes en gratis og anonym tjeneste for personer under 18 år som bidrar til å stoppe spredning av nakenbilder eller seksuelle videoer som finnes på nett. Les mer om Take It Down (ncmec.org).

Gutter i ungdomsalderen er ekstra utsatt for seksuell utpressing på nett. I slike tilfeller tar ofte utpresseren kontakt gjennom sosiale medier eller spillplattformer og utgir seg for å være en jevnaldrende jente med en falsk profil. Utpresseren kan flørte med gutten og dele det som fremstår som seksualiserte videoer av seg selv. I realiteten kan dette være manipulerte videoklipp eller videoer av andre personer. Deretter blir gutten bedt om å dele seksualisert innhold av seg selv, som da brukes til utpressingsformål.

Det er laget en interaktiv film til foreldre med en case der en 15 år gammel gutt blir utsatt for seksuell utpressing på internett. Se filmen No Escape Room (noescaperoom.org).

Mange barn og unge som har delt bilder eller videoer av seg selv i en presset situasjon, strever med sterk skyld- og skamfølelse fordi de opplever at de selv har «produsert» overgrepsmaterialet.

Tegn som kan indikere at et barn er utsatt for seksuell utnyttelse via internett:

• Følelsesmessige endringer: Barnet opplever angst, skyld, skam, tristhet, uro, konsentrasjonsvansker, søvnvansker eller mareritt. Det kan oppleve stress og frykt knyttet til meldinger eller varslinger fra telefonen. Noen barn begynner også med selvskading.
• Tilbaketrekking og endret skolefungering: Barnet distanserer seg fra familie og venner og tilbringer mer tid alene. Barnet kan få økt skolefravær, nekte å gå på skolen, og generelt være mindre opptatt av skolearbeid.
• Kroppslige endringer: Barnet har kroppslige symptomer, som magesmerter, kvalme og hodepine.
• Økende hemmelighold rundt nettbruk: Barnet skjuler skjermen når noen nærmer seg, er redd for å miste tilgang til internett, eller redd for å bli avslørt pga. skam knyttet til delt innhold. Det kan også bruke nye apper eller ha flere kontoer på ulike nettsteder.
• Nye nettvaner og nettvenner: Barnet kan bli svært opptatt av å holde kontakt med visse personer på internett, og kan føle sterk følelsesmessig tilknytning til personer det aldri har møtt fysisk.
• Endret språkbruk: Barnet kan begynne å bruke et mer seksualiserende språk eller atferd som ikke er aldersadekvat.

Helsedirektoratet har utviklet Nasjonale faglige råd for skjermbruk blant barn, unge og foresatte.

Hva kan du gjøre hvis du møter barn og unge som kan være utsatt for skadelige miljøer på internett?

Når du som helsepersonell møter barn og unge har du en sentral rolle i å forebygge rekruttering til skadelige nettmiljøer, og i å følge opp og beskytte dem som allerede er utsatt. Du har også en viktig rolle i å formidle at barnet kan få hjelp, og behandling dersom det trenger det, og å gi håp for fremtiden. Det er derfor viktig at du har reflektert over hvordan du best kan identifisere, møte og ivareta barn som kan være utsatt for slike miljøer.

Husk å kartlegge barnets digitale liv

For at barn skal få rask og god hjelp er det avgjørende at du er oppmerksom på barnets digitale liv fra innledende samtale. Spørsmål om dette bør inngå som en naturlig del av kartleggingen, på linje med spørsmål om hvordan barnet har det hjemme, på skolen og med venner.

Bruk kompetansen du allerede har

Målet er ikke at du skal være ekspert på digitale plattformer, men kunne bruke din eksisterende kompetanse om relasjoner, selvskading, traumer, vold og overgrep i en ny kontekst som omhandler barn og unges digitale hverdag.

Skap et trygt rom for barnet

Mange barn går heller alene med hemmeligheter om alvorlige hendelser enn å fortelle dem til voksne. Derfor er det viktig å møte barnet med varme, omsorg og forståelse, ikke moraliserende kommentarer eller sanksjoner.

Involver foreldre når det er hensiktsmessig

Foreldre eller foresatte bør involveres tidlig i prosessen når dette vurderes som forsvarlig og til barnets beste. Foreldreinvolvering er en viktig beskyttelsesfaktor for barn, men det er viktig at involveringen gjøres på en måte som ivaretar taushetsplikt og beskytter barnets tillit og sikkerhet.

Gi støtte, også til barn som har utsatt andre for skadelig atferd

Det er avgjørende at du tydelig formidler til barnet at ansvaret alltid ligger hos den som manipulerer, presser eller misbruker barn – aldri hos den utsatte. Dette gjelder selv om barnet selv har produsert skadelig eller seksualisert materiale, eller sendt slikt til andre.

I tillegg er det viktig at du er bevisst på at barn og unge som står i fare for, eller er utsatt for skadelige miljøer på nett, også selv står i fare for å utøve skadelig atferd mot andre. Barn som har utsatt andre for skadelig atferd, vil kunne vise samme tegnene og ha like stort behov for hjelp som barn som er utsatt for dette.

Trygg Prat er en anonym rådgivningstjeneste for unge som er bekymret for egne seksuelle tanker og handlinger. Den er også tilgjengelig for voksne som er bekymret for et barn eller ungdom. Les mer på tryggprat.no.

Rådfør deg med en kollega

For å sikre gode vurderinger og redusere risiko for feil håndtering er det lurt å rådføre seg med en kollega, leder eller annet relevant helsepersonell. Helsetjenestens tiltakskort for handling og samarbeid tiltakskort for handling og samarbeidbør benyttes ved behov slik at du raskt kan iverksette oppfølging og etablere nødvendig samarbeid.

Som helsepersonell kan du få råd og veiledning fra Statens barnehus i ditt fylke, i pasientsaker hvor det mistanke om at barn under 16 år har vært utsatt for eller vitne til, vold eller seksuelle overgrep.

Dokumenter observasjoner

Hvis du er bekymret for at et barn eller ungdom kan være utsatt for et skadelig nettmiljø, er det viktig å dokumentere observasjoner og vurderinger i tråd med gjeldende rutiner. Det er viktig at du kjenner til rutiner og prosedyrer for hvordan slike saker håndteres på din arbeidsplass.

Kontakt politiet ved mistanke om straffbare forhold

Politiet skal varsles ved mistanke om straffbare forhold. Dette gjelder blant annet ved utpressing, trusler, risiko for alvorlig vold, eller deling og produksjon av overgrepsmateriale. Du har plikt til å melde fra hvis du mistenker alvorlig vold eller overgrep, også når du har taushetsplikt. Les mer om avvergingsplikten (plikt.no).

For å kontakte politiet kan du gå til politiets nettside, eller ringe dem på 02800. Ring 112 dersom situasjonen er akutt eller ring 113 ved akutt fare for liv og helse.

Hvordan kan du snakke med barn om skadelige nettmiljøer?

Ha en åpen og ikke-dømmende holdning

Som helsepersonell bør du ha fokus på å etablere en trygg relasjon med barnet slik at det føler seg møtt på en støttende og ikke-dømmende måte. Dette øker sannsynligheten for at barnet tør å fortelle om vanskelige eller skambelagte erfaringer.

Vær nysgjerrig på barnets digitale liv

Gi barnet anledning til å snakke om digitale temaer det er opptatt av og si hvorfor du er nysgjerrig på dette. Du kan for eksempel fortelle at du vet at mange barn opplever mye fint og gøy på internett, men at du også har møtt barn som har fått det vanskelig etter opplevelser på nett.

Det er ikke nødvendig å ha mye kunnskap om barnets digitale verden for å utforske dette sammen med barnet. Vær åpen om at det er ting ved barns digitale liv du eventuelt ikke kan, samtidig som du gir uttrykk for at du er nysgjerrig og åpen for å ta imot informasjon og lære.

Anerkjenn positive og negative sider ved sosiale fellesskap på nett

Med eldre barn og ungdom kan du utforske og anerkjenne fordelene av å være en del av et fellesskap på nett, før dere sammen utforsker eventuelle ulemper. Ved å utforske hvem barnet eller ungdommen har kontakt med på nett og hvor de møtes, kan du avdekke utrygge relasjoner som ellers lett kan overses.

Behold roen

Hvis alvorlige hendelser avdekkes i samtale med barnet, er det viktig at du beholder roen og støtter barnet i sin fortelling. Samtidig bør du utforske hva barnet har sett, gjort, hvordan det har påvirket barnet, og om barnet er involvert i bredere former for risikofylte nettmiljøer. Det er viktig å bekrefte at barnet ikke har skyld i det som har skjedd eller i miljøet det er involvert i. Dette kan være spesielt viktig i tilfeller hvor barnet selv har delt bilder, videoer eller annen sensitiv informasjon.

Dette gir barnet trygghet til å dele mer og søke videre hjelp. Det kan også forebygge skam og psykiske plager som vil gjøre det enklere for barnet å komme seg videre i livet etter slike negative erfaringer.

Ta deg god tid og legg til rette for flere uttrykksmåter

Mange barn bruker gjerne litt tid før de tør å fortelle. De prøver kanskje ut noe de tenker er ufarlig først for å vurdere reaksjonene, før de eventuelt forteller om mer alvorlige hendelser. Oppfølging krever derfor tålmodighet og tilgjengelighet over tid. La barnet fortelle fritt der det er mulig. Legg til rette for at barnet kan uttrykke seg på andre måter enn gjennom samtale dersom det er hensiktsmessig, som for eksempel tegning, musikk eller lek.

Tilpass spørsmålene til barnets alder og utviklingsnivå

Husk at spørsmål alltid må tilpasses barnets alder og utviklingsnivå. Barn med kognitive utfordringer eller andre sårbarheter kan ha vansker med å forstå og svare på åpne spørsmål. De kan derfor ha behov for mer støtte i samtalen gjennom konkrete og strukturerte spørsmål.

Eksempler på spørsmål som kan brukes for å utforske barn og unges nettbruk:

• Hva liker du best å gjøre på skjerm?
• Hvilke apper, plattformer eller spill bruker du mest for tiden?
• Hvem pleier du å snakke med der, hva snakker dere om, eller deler med hverandre?
• Er det noen du har blitt kjent med på nett som har blitt viktig for deg?
• Kjenner du disse personene også utenfor internett?
• Hvordan kom du først i kontakt med personen?
• Hvor sikker er du på hvem som er på den andre siden av skjermen?
• Er det forskjell på hvordan ting føles på nett og i virkeligheten?
• Har du noen gang delt noe du senere angret på, eller følt deg presset til å dele eller gjøre noe du egentlig ikke ville? Mange barn har erfart det, kanskje er det også slik for deg?
• Er det noe som skjer på nett, nå eller tidligere, som gjør deg urolig, redd eller stresset? Hva pleier du å gjøre hvis noe slikt skjer?
• Hvem pleier du å snakke med hvis noe vanskelig skjer på nett?
• Påvirker det som skjer på nett deg på skolen eller hjemme?

Hvis du vil lære mer om hvordan du kan snakke med barn om vanskelige temaer som vold og seksuelle overgrep, finnes det opplæringsmoduler for dette på snakkemedbarn.no.

Foreldreveiledning om barns nettbruk

Som helsepersonell er det viktig at du inkluderer veiledning om barns digitale hverdag i annen foreldreveiledning for å forbedre foreldres forutsetninger for å følge opp barns nettbruk. Det innebærer veiledning om viktigheten av å øke barnets digitale handlingskompetanse, forbedre barnets kritiske vurderingsevne og lære barnet hvor det kan søke hjelp dersom det opplever noe ubehagelig på nett.

Barn må lære seg hvordan enkelte miljøer manipulerer andre for å skape tilhørighet, bygge tillit og gradvis normalisere mer ekstreme handlinger og holdninger. De bør kjenne til at fremmede på nett ikke alltid er den de utgir seg for å være, og at gruppepress og algoritmestyrt innhold kan forsterke viktigheten og tilgjengeligheten til risikofullt og skadelig innhold.

Foreldre bør lære å vise interesse i barnas digitale liv på samme måte som de gjør for skole, venner og fritidsaktiviteter. Samtaler om hvilke spill, plattformer og sosiale medier barnet bruker, og hvem de bruker dette sammen med, bør være en naturlig del av dialogen. Hvis barnet opplever at den voksne er tilgjengelig og nysgjerrig, er det større sannsynlighet for at barnet deler sine ubehagelige erfaringer eller kontakt med fremmede.

Foreldre bør få informasjon om at de bør sette seg inn i funksjonene på barnas digitale enheter slik at de har kjennskap til og oversikt over hvilke personverninnstillinger som finnes, i tillegg til rapporteringsfunksjoner og foreldrekontroll. Eventuelle digitale begrensninger som innføres av foreldre bør balanseres og tilpasses barnets alder og behov for autonomi. Hvis barnet opplever store konsekvenser på grunn av noe de har fortalt (f.eks. at de mister tilgang til internett) er sjansen mindre for at de deler igjen ved en senere anledning.

Hvis foreldre merker endringer i barnets atferd og hverdagsfungering bør de være ekstra oppmerksomme og imøtekommende. Slike endringer kan for eksempel være at barnet isolerer seg, får økt skolefravær, fremstår hemmelighetsfull, eller får overdrevne følelsesmessige reaksjoner som sinne eller frykt hvis nettbruken begrenses. Barnet kan også få nye bekjentskaper på nett, som eldre ungdommer eller voksne. Foreldre bør også være oppmerksom på endringer i barnets språkbruk, bruk av symboler eller uvanlige eller voldelige interesser.

Hvis foreldre er bekymret for at barnet kan være involvert i risikofylte nettmiljøer, anbefales det å opprette tidlig dialog med skolen, helsesykepleier eller annen hjelpetjeneste. Ved alvorlig bekymring eller mistanke om straffbare forhold skal politiet kontaktes.

Oversikt over nyttige ressurser for helsepersonell

Helsedirektoratet har laget et tiltakskort for handling og samarbeid for helsepersonell som er bekymret for et barn eller en ungdom. Intensjonen med tiltakskortet er at helsepersonell raskt og effektivt kan iverksette oppfølging, dele informasjon med relevante tjenester og etablere nødvendig samarbeid. Tilsvarende tiltakskort er laget for politiet, skolen og barnevernet:

• Politiets tiltakskort
• Helsetjenestens tiltakskort
• Skolens tiltakskort
• Barnevernets tiltakskort

Digitale ressurser

• Hvis du mistenker alvorlig vold eller overgrep, har du plikt til å melde fra, også når du har taushetsplikt. Les mer om avvergingsplikten på plikt.no.
• Politiet har laget en temaside om trygg nettbruk der du kan lære mer om hvordan man kan hjelpe barn og unge med å beskytte seg fra ubehagelige nettopplevelser og nettovergrep. Les mer om politiets råd og veiledning for trygg nettbruk på politiet.no.
• Politiet tar imot tips ved tilfeller med barn som blir seksuelt utnyttet på internett, deling av overgrepsmateriale, eller om nettsteder med overgrepsmateriale. De tar også imot tips knyttet til radikalisering og ekstremisme, og hatefulle ytringer på internett. Har du kjennskap til noe slikt kan du tipse politiet her:
  • Tips politiet om seksuell utnyttelse av barn på internett
  • Tips PST om radikalisering og voldelig ekstremisme
  • Tips politiet om hatefulle ytringer på internett
• Hvis du kjenner til voksne med seksuelle tanker om barn, kan du ta kontakt med Det finnes hjelp for å drøfte saken med dem. De tilbyr råd og veiledning til helsepersonell.
• Trygg Prat er en anonym rådgivningstjeneste for unge som er bekymret for egne seksuelle tanker og handlinger. Den er også tilgjengelig for voksne som er bekymret for et barn eller ungdom. Les mer på tryggprat.no.
• Som helsepersonell kan du få råd og veiledning fra Statens barnehus i ditt fylke, i pasientsaker hvor det mistanke om at barn under 16 år har vært utsatt for eller vitne til, vold eller seksuelle overgrep.
• Bufdir har i samarbeid med politiet laget et nettseminar om rekruttering av barn og unge til kriminalitet, se opptak av seminaret (mediaflow.com).
• Se en interaktiv film til foreldre med en case der en 15 år gammel gutt blir utsatt for seksuell utpressing på internett: Se filmen No Escape Room.
• Det finnes en gratis og anonym tjeneste for personer under 18 år som bidrar til å stoppe spredning av nakenbilder eller seksuelle videoer som finnes på nett. Les mer om Take It Down (ncmec.org).
• Foreldrehverdag har en artikkel om hvordan man kan snakke med barn og unge om ungdomskriminalitet (bufdir.no).
• Hvis du vil lære mer om hvordan du kan snakke med barn om vanskelige temaer som vold og seksuelle overgrep, finnes det opplæringsmoduler for dette på Snakkemedbarn.no.
• Helsedirektoratet har utviklet nasjonale faglige råd om skjermbruk blant barn, unge og foresatte.
• Relevante nettsteder med informasjon om barns nettbruk:
  • Medietilsynet.no
  • Nettvett.no
  • Slettmeg.no
  • Snakkemedbarn.no
  • Avvergingsplikten
  • Foreldrehverdag
  • Redd Barna
  • Barnevakten
  • Dubestemmer.no
  • Datatilsynet

---

Skrevet av Helsedirektoratet i samarbeid med Kripos, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Medietilsynet