Pasienten og foreldre (hvis under 18 år) skal medvirke når det skal tas en klinisk beslutning om behov for videre tiltak.
Pasientens og ev. foreldres ønske om hjelp skal ligge til grunn for beslutningen. Det bør fremkomme i journalen hvordan ønskene er ivaretatt.
Spesialist i psykiatri/psykologi skal delta i vurderingen. Vurderingen skal dokumenteres i journalen på en måte som danner et godt grunnlag for den videre oppfølgingen.
Det skal tas en klinisk beslutning om det:
- er behov for behandling innen psykisk helsevern
- er behov for behandling og oppfølging fra annen instans enn psykisk helsevern
- ikke er behov for videre oppfølging
Informasjon om beslutningen bør gis muntlig og skriftlig til pasienten og foreldre (hvis under 18 år).
Videre skal det tas stilling til om det er behov for:
- tiltak for mindreårige søsken og barn
- videre tiltak for familie eller andre
- koordinerte tjenester, inkl. rett til Individuell plan
- kriseplan
- tiltak knyttet til somatisk helse og levevaner
- tiltak knyttet til sosial aktivitet og inkludering, lærings- og mestringstilbud
- samarbeid med skole/arbeidsliv
- samarbeid med andre aktører, som f.eks. familievern/barnevern
- iverksettelse av forebyggende tiltak på grunn av voldsutsatthet eller økt voldsrisiko. Ved økt risiko, må det gjøres en løpende vurdering gjennom hele forløpet.
- iverksettelse av forebyggende tiltak på grunn av fare for selvmord
Ved behov for behandling innen psykisk helsevern, skal behandling starte uten opphold.
Ved behov for behandling eller oppfølging fra annen instans enn psykisk helsevern, kan det nasjonale pasientforløpet avsluttes når det er avklart hvem som har ansvaret for behandling og oppfølging. Henviser og fastlege informeres om beslutningen og hvem som har ansvaret for den videre oppfølgingen.
Hvis det ikke er behov for videre oppfølging, kan forløpet avsluttes og henviser og fastlege informeres om beslutningen.
Poliklinisk behandling eller døgnbehandling
For pasienter som har behov for behandling for spiseforstyrrelse innen psykisk helsevern skal det vurderes om det er behov for poliklinisk behandling eller døgnbehandling.
Pasienter med spiseforstyrrelser som har en stabil somatisk tilstand og mindre alvorlig undervekt, bør behandles poliklinisk. Ved starten av behandling i spesialisthelsetjenesten anbefales det behandling én til to ganger i uken, avhengig av alvorlighetsgrad.
Ved forverring eller manglende bedring, bør behandlingen ved poliklinikken intensiveres. Intensivering bør vurderes senest tre til fire uker etter behandlingen startet. Ved manglende effekt av poliklinisk behandling bør døgnbehandling vurderes som en del av en mer intensivert behandling.
Behandler i poliklinikk må vurdere henvisning til døgnbehandling for pasienter med anoreksi ved én eller flere av følgende tilstander:
- stort vekttap på kort tid eller alvorlig undervekt (barn med vekt under 2,5 persentil, unge fra 18 år med kroppsmasseindeks (KMI/BMI) <15)
- ustabile somatiske parametere
Sammenbrudd i omsorgssituasjonen hvor familien ikke makter å ivareta pasienten kan være en sekundær indikasjon for henvisning til døgnbehandling.
Det anbefales døgnbehandling for pasienter med bulimi ved høy frekvens av overspising, oppkast og andre kompenserende strategier som gir alvorlige somatiske komplikasjoner, og hvor poliklinisk behandling ikke har ført frem.
Se anbefalinger i nasjonal faglig retningslinje.
Retningslinjen gir også informasjon om f.eks. om samtykke og vedtak om behandling uten eget samtykke, se nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser.
Forløpstider
| Forløpstider utredning | ||
| Poliklinikk | Fra første fremmøte til klinisk beslutning | Inntil 42 kalenderdager (6 uker) |
| Døgnenhet | Fra første fremmøte til klinisk beslutning | Inntil 14 kalenderdager (2 uker) |