Utredningen skal lede til en helhetlig vurdering og beslutning om videre tiltak. Parallelt med kartlegging og utreding er det ved spiseforstyrrelser hos barn og unge behov for å sette i gang behandlingstiltak.
Alle mål og tiltak skal drøftes og avgjøres i samarbeid med pasienten og foreldre (hvis under 18 år). Behandler skal i samarbeid med pasient og ev. foreldre lage en plan for utredningen. Dersom pasienten har behov for utredning eller behandling for flere tilstander, må behandlingsansvarlig vurdere om det er behov for annen kompetanse for å ivareta dette.
Pasient og foreldre (hvis under 18 år) bør få kopi av utredningsplanen. Spesialist i psykiatri/psykologi skal involveres i utarbeidelse av planen.
Behandler må orientere pasient og foreldre, ev. pårørende om rettigheter og gi nødvendig informasjon, se kapittel Barn, foreldre og andre pårørende.
Det bør benyttes standardisert verktøy for måling av symptom og/eller funksjon tidlig i forløpet, underveis i tilknytning til evalueringspunkter og før avslutning av det nasjonale pasientforløpet / utskrivning fra spesialisthelsetjenesten.
Utredning av spiseforstyrrelser
Ved utredning av spiseforstyrrelser, se anbefaling i nasjonal faglig retningslinje.
Allmennpsykiatrisk utredning
Under følger ulike tema som kan være sentrale i en kartlegging og utredning. Behandler må vurdere hva som er aktuelt for den enkelte pasient.
Livssituasjon, inkludert
- pasientens og foreldres (hvis under 18 år) mål, ressurser, interesser og mestringsevne
- familieforhold og sosialt nettverk, ev. kontakt med barnevernet. Se også det nasjonale forløpet for barnevern.
- bosituasjon, økonomi
- skole/utdanning/arbeidserfaring
- opplevd livskvalitet
- traumeerfaringer
- pårørendes behov for råd og veiledning, avklaring av forventninger rundt kommunikasjon og samarbeid
- kulturbakgrunn og religion, eventuell migrasjonserfaring og oppholdsstatus (kartleggingsverktøy: Kulturformuleringsintervjuet (rop.no))
- nettvaner, ev. nettmobbing
- eventuelle tiltak ved manglende oppmøte eller hindringer for å kunne gjennomføre familiebehandling spesifikt for spiseforstyrrelser
Psykisk og somatisk sykehistorie
- eventuelle tidligere psykiske vansker/lidelser hos pasienten
- eventuelle tidligere somatiske sykdommer hos pasienten
Fare for selvskading og selvmord
- erfaring med selvskading, selvmordsforsøk og vurdering av fare for selvmord. Der det er behov for vurdering av suicidalitet, må behandler sikre at dette gjøres av kvalifisert helsepersonell (se Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og TSB)
Psykiske og somatiske sykdommer i familien
Rusmiddelbruk
- aktuell og tidligere rusmiddelbruk, omfang av illegale og legale rusmidler, inkludert alkohol
- legemiddelavhengighet
Kartleggingsverktøy:
- Kartlegging av ruslidelse blant personer med kjent psykisk lidelse (helsebiblioteket.no)
- Kartleggingsverktøy (snakkomrus.no)
Annen avhengighet
- f.eks. gaming, pengespill, anabole steroider
Levevaner
- røyking
- kosthold/ernæring
- fysisk aktivitet
- søvn
For nærmere kartlegging, se somatisk helse og levevaner.
Vold, overgrep og andre traumatiske erfaringer
- tidligere og nåværende belastende livshendelser som mobbing, vold, overgrep eller andre traumeerfaringer og om hendelsene kan ha sammenheng med pasientens helsetilstand (se Kartleggingsverktøy (nkvts.no)). Se også NKVTS sitt behandlingsforløp for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) (nkvts.no).
- risikofaktorer for utøvelse av vold. Der det er behov for vurdering av voldsrisiko, må behandler sikre at dette gjøres av kvalifisert helsepersonell.
- ved mistanke om voldsutsatthet eller ved avdekking av pågående vold, se Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner (nkvts.no).
Somatisk status
For informasjon om innholdet i den somatiske undersøkelsen, se under «Praktisk» i denne anbefalingen.
Legemiddelbruk
- oppdatert legemiddelliste, inkludert eventuell legemiddelallergi, må foreligge
- pasientens erfaring med nåværende og ev. tidligere legemiddelbruk
- vurdering av nåværende legemiddelbehandling mot indikasjon, effekt, bivirkninger
- ved bruk av antipsykotika, se «Hjertefrisk» (oslo-universitetssykehus.no)
Vurdering av legemiddelbruk må gjøres av fastlege eller lege innen psykisk helsevern.
Andre elementer i en utredning kan være:
- bruk av strukturerte utrednings-/kartleggingsverktøy med pasient og foreldre (hvis under 18 år)
- samspillsobservasjon
- observasjon i hjem/barnehage/skole eller døgninstitusjon
- innhenting av opplysninger fra andre instanser (barnevern, barnehage/skole, PPT, helsestasjon, fysioterapeut, NAV, institusjoner mm.)
- behov for somatisk, motorisk og nevrologisk undersøkelse bør vurderes av lege i spesialisthelsetjenesten hos alle pasienter. Det bør være lav terskel for MR, EKG og og EEG og henvisning til pediater/indremedisiner. Behovet for metabolsk screening og genetikk testing bør vurderes, i tillegg til ev. nevropsykologisk testing og motorisk undersøkelse. Barne- og ungdomspsykiater/lege må vurdere mulige somatiske årsaksfaktorer.
Listen over er ikke uttømmende og utredning og kartlegging må tilpasses den enkelte pasient. Dersom pasienten ikke har en Individuell plan (IP), må behovet for dette vurderes og ev. tilbys pasienten.
Ved behov for en utvidet allmennpsykiatrisk utredning, se «Utvidet utredning» i Nasjonalt pasientforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge.
Differensialdiagnostisk vurdering
En differensialdiagnostisering innebærer kartlegging og utredning av hvordan symptomer kan forstås for å utelukke andre sykdommer/lidelser som årsak, og for å inkludere samtidige sykdommer/lidelser i videre utredning og behandling.
Spesialist i psykiatri/psykologi bør vurdere om pasienten fyller kriteriene for flere samtidige lidelser/tilstander, enten psykiske eller rusrelaterte lidelser. Samtidige sykdommer vil kunne ha innvirkning på pasientenes behandling og prognose og skal tas hensyn til i planlegging av behandling. Rusmiddelrelaterte tilstander samt bivirkninger av legemidler, er spesielt viktige å vurdere.
Diagnostisk vurdering
For diagnostikk bør det brukes et strukturert utredningsverktøy/-intervju som dekker kategoriene innen ICD-10 F-kapittelet.
Det bør vurderes hva som er mulige årsaker til pasientens vansker, om det finnes opprettholdende faktorer og hvilke konsekvenser disse har for anbefalt behandling. Det anbefales også å bruke relevante og validerte selvutfyllingsskjemaer.
Spesialist i psykiatri/psykologi skal delta i den diagnostiske vurderingen.